Er det rett å "tvinge" ungen til samvær?

[Anonym bruker]

Gutten på tolv år vil ikke til far.

Han må av og til "slites" med inn i bilen.

 

Han er bare på" helge-besøk",annenhver helg,14 dager i ferien + litt ellers.

 

Mor sier han må,fordi hun ønsker også litt barne-fri.

Far er temmelig trøtt og sliten av evig konflikt for å få han til å komme til han,veldig lite kjekt. Han er så oppgitt at han har mest lyst til å si at det funker ikke at gutten kommer til han.

 

Gutten sier han kjeder seg. For at han ikke skal kjede seg så må han underhålles HELE tiden. Kan ikke finne på noe selv,har ingen venner,verken hjemme eller hos far.

Far har spurt hva han gjør på hjemme som er så bra,for der kjeder han seg aldri. Gutten bare drar opp skuldrene og sier vet ikke. Helt umulig å få noe ordentlig svar.

Mor sier også at han kjeder seg når han er hos far,derfor vil han ikke dit.

[Gjest]

Vi ville ikke tvunget barnet til oss hvis han ikke ville. Han må få finne ut av det selv. Han er også såpass stor at han bør få ha en del å si i så henseende. Det er nå min mening...

[Anonym bruker]

Er det ikke noe med når barna er 12 år,så kan de få være med å bestemme litt selv?

[Anonym bruker]

ville forhørt meg med skolehelsetjenesten - han høres jo ikke helt "rett" ut, venneløs og giddeløs..

[Helen71]

Når barna er blitt 12 år har de rett til å bli hørt, men det er foreldrene som betemmer.

Når det gjelder samvær med far mener jeg at da er det foreldrene som bestemmer og ikke barna.

Men man kan jo kanskje gå med på en kortere helg inneimellom. Være litt fleksibel. Men man bør gjøre det helt klart at det er foreldrene som bestemmer og når han skal til far så må han, sånn er det bare.

 

[Anonym bruker]

Svaret på det må være JA!

[Anonym bruker]

Han føler seg vel ikke "hjemme" der. Har han eget rom der? Med sine ting?Eller bare et gjesterom? Tror det fungerer bedre for de som har oftere samvær fordi barnet får mere hjem- følelse. Var sjelden hos min far, og kan huske at han føltes litt "fremmed" (håper du skjønner hva jeg mener, litt klumsete det der.) Jeg fikk meg f.eks. ikke til å bare gå i kjøleskapet å ta et glass melk uten å spørre først, så jeg var nok veldig sånn "gjest" der, ja, og det kan jo være litt kjedelig.

[Anonym bruker]

Gutten har eget rom,samme som han har hatt siden han ble født.

Mulig du har "rett" ang. gjest følelsen. Men skjønner egentlig ikke det. Han går å forsyner seg av drikke osv når han måtte ønske. Jeg kom inn i livet hans da han var fem år gammel. Biomor og min mann bodde sammen bare til gutten var tre år gammel.

Er det meg som er problemet for han da tro?

Sjalu på meg? Vi tok det veldig forsiktig i begynnelsen. Jeg "trenger" meg aldri på han,lar han komme til meg.

Tror ikke han "husker" så mye lenger fra tiden før meg,men det kan jo hende. Mor forteller kanskje,og da danner han seg et bilde??

Men han har ikke sagt noe om meg,verken til mor eller til far.Gutten er alltid hyggelig imot meg.