hva ville dere gjort???

[Anonym bruker]

Har helt siden fødselen slitt med amminga(er 2 mnd siden)en periode ville han ikke ha pupp i det hele tatt,så jeg pumpet til alle måltider!I men i midten av på forrige uke prøvde jeg med puppen igjen og det gikk overaskende bra,så de siste dagene har jeg nesten bare ammet,men virker som han liksom aldri blir helt fornøyd! Får da flaske og roer seg ganske fort.(mm eller mme)

 

Begynner å bli sliten av dette!Har lyst til å amme,da det er så enkelt og koselig,men også veldig frustrerende til tider....Hender han innimelom får "anfall"ved puppen fortsatt...

Noen ganger får jeg lyst til å kutte ut all amming.

Kanskje jeg greier å slappe av mer da,istedet for å lure på "hvordan går det i dag" hele tida,Må ha med erstatning i tilfelle osv....Men samtidig er det jo så greit med puppen....Blir så frustrert,har jo nok melk og føler alle mener jeg må fortsette og amme.Er jo det jeg har mest lyst til selv og egentlig,men føler det blir så stress slik situasjonen er nå.

Har også slitt med kolikk og mye luft i magen så tør jo nesten ikke spise noen ting....

Noen som har noen kloke ord eller råd å komme med??innimellom har jeg bare lyst til å grine for jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre

[Expat]

Hei!

Du gjør dette veldig bra!

Siden du antakeligvis trenger å øke melkeproduksjonen litt så virker han kanskje mindre fornøyd, men dette er den naturlige metoden for å få mer melk i puppen. Du merker kanskje at det går greiere tidlig på dagen enn på kvelden, det er også vanlig. Så hvis du kan spare flaska (og da en stor god en) til kvelden, når det bare ikke går lenger (vil ha puppen hver time eller oftere), og flaska gjerne gis av partneren hvis du ikke er alene, da, mens du går og legger deg, så går dette seg fort til!!

Ang mat, søk i forum etter "ammekake", jeg har lagt ut oppskrift på den før. Den er designet for kolikkfri supernæring til mammaer...

[Anonym bruker]

Jeg sluttet å amme etter 3 mnd med ammehelvete, og synes det var fantastisk å slutte. Jeg fikk mye mer energi, og kunne endelig glede meg over gutten min. I etterkant husker jeg nesten ingenting fra de 3 første mnd, og angrer på at jeg ikke sluttet før. Fikk nok en aldri så liten depresjon av det hele.

 

Så mitt råd er at prøv så lenge det går, og du føler deg komfortabel med det, men ikke vær redd for å slutte, det går fint det også.

 

Lykke til!