Jeg blir så frustrert...

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 8 måneder, som aldri har sett sin far.. Han nektet for at det var hans barn, enda vi var i et temelig seriøst forhold, og bodde sammen.. Jeg ble kasta på dør dagen jeg foralte om graviditeten å sa jeg skulle beholde.. Han trua meg da med å drepe meg å barnet..

 

Har aldri trodd han skulle ha kontakt, men har nå sendt han sms, innbydelse til dåp og pratet med han, om å ha kontakt med barnet, for barnet sin del.. Men han fnøser bare å lar vær å svare..

 

Så fikk jeg da for ca. en måned siden høre at grunnen til at besteforeldrene ikek vil ha kontakt med sønnen min, fordi jeg har "lurt" han som er far til gutten min, (jeg jikk på p-pillen), hun nektet oldemoren å komme i dåpen(som hun lot vær for å beholde husfreden.. Eneste jeg har kontakt med er tanten til faren til gutten min.. Å hun har sett han å slikt, å bryr seg om han pga han er en del a familien..

 

Jeg blir så frustert, vil jo at di skal ha kontakt.. Så har sakt til de at det er jo ikke meg di sårer, meg kan di jo bare hate, men sønnen min har jo ikke bedd om å komme til verden.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, vil jo at han skal kjenne besteforeldrene sine..

 

Noen som har gode råd???

[Anonym bruker]

bestilte billett og reiste fra langt sør til langt nord på kort varsel jeg.. Når de ser barna kan de ikk egjøre annet enn å elske dem.. Den dag i dag har jeg bedre kontakt med bestemor til jenta mi enn med faren.. Forklar dem situasjonen.. Skriv brev..

 

Jeg mente at han ikke kunen bestemme om hennes familie skulle kjenne henne.. Det må jo de få avgjøre selv.. med allekortene på bordet.

[Anonym bruker]

Sånn er det ikke her, vi bor på samme plass, å det er ikke mange innbyggere her, "bestemoren" og pappan har sett han, men de gir f..n...

 

"bestefaren" har sett han noen ganger og virker som han har lyst ti å ha kontakt, men kan ikke gjøre mye, for å beholde "husfreden". Tøffelfant spør du meg..

 

Hun bare går rett forbi meg når hun treffer meg i byen å slikt..

 

La meg også nevne at pappan til sønnen min har en datter på 7 år, som han har annen ver helg og ferie.. Han eier eget hus, men er bestandig hos foreldrene når han har henne.. Er veldig usikker på hva mamman til jente synes om "saken", så har liksom ikke tort å ta kontakt enda.. Men har lyst....

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Meg igjen..

 

Hva med å prøve å sende brev da? Forklare situasjonen,

 

En dag kommer gutten din til å spørre.. Det var i hvertfall min tanke den gang da.. Og da ville jeg ha mitt på det rene.. Jeg gjorde alt for at de skulle kjenne sitt nyeste familiemedlem.. Man setter seg selv i en litt sårbar situasjon.. Det kan slå mot en.. Men da har du i hvertfall prøvd ALT..

Min datters familie møtte henne for første gang da hun var 18 mndr.. og da hadde ikke alle fått vite om henne en gang, før samme dagen de skulle treffe henne. Uff.. MENN!!

 

Lykke til