Gå til innhold

Sunnivamamma....


Gjest

Anbefalte innlegg

Vil bare si,siden jeg ser at du hadde en jævlig fødsel sist gang.At det er størst sjangse for at det ikke skjer igjen..

Jeg hadde en grusom og tøff fødsel med nr 1.Hadde og har fortsatt fødsels angst..Da jeg fikk nr 2 var jeg livredd.Fikk ikke KS.Men det enda med en drømme fødsel.Har født enda engang etter det og det har gått kjempe flott.Det er desverre ikke alltid legene vil gi en KS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jøss, og enda fikk du ikke KS? Så utrolig bra at fødselen gikk fint da.... Skjønner egentlig ikke at de kan nekte folk KS, det er jo min kropp og et fritt land. Betaler gjerne den ekstra kostnaden ved inngrepet, om det skulle være. Hadde jeg hatt en garanti for at jeg kunne få epidural, og at JM ville informere og støtte meg underveis - så hadde jeg kanskje turt vanlig fødsel. De sa sist at jeg hadde perfekt fødekropp (og perfekte ammebrystvorter), og at det bare var uflaks at det ble som det ble, men jeg vet ikke..... Skal notere meg din erfaring bak øret, og tenke gjennom dette. Driver også og forfatter et brev til føden nå, så får vi se hva som skjer, Tusen takk for at du tok deg tida, idefix!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann vil bare si at om du har lyst til å prate med en som veit hvor j....det er å ha fødselsangst så vil jeg gjerne lytte til deg:0)

 

Da jeg fikk eldstemann låg jeg i 3 timer i pressrier med en jordmor som nekta å ringe lege før barnepleieren var hysterisk og tilslutt kom legen,.Gutten ble tatt med vaakum da hjertelyden var under 70..

 

Da jeg skulle ha nr 2,som var en planlagt graviditet fikk jeg fullstendig hetta.Gråt og var søvnløs i nesten 7 mnd.Jeg fikk tilbud om keisersnitt.Men ved hjelp av en utrolig jordmor som jeg gikk til og øste mine problemer over så valgte jeg å prøve og føde.Men jeg skal love deg at jeg skreiv ett langt brev til sykehuset der jeg fortalte hvordan jeg hadde hatt det.pluss hvor redd jeg var...

 

Jordmora som jeg hadde under første fødsel fikk foressten sparken etter på..

 

Uansett veit desverre så alt for godt hvordan du har det.Håper du får KS om du ønsker det.

 

Uansett har msn om du har lyst til å prate med meg.Jeg kan gjerne legge ut adressa mi.Feel free som det heter.

 

kjempe klem fra meg:0)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:-)

Jeg har ikke msn for øyeblikket, for jeg har fått ny pc - men har tenkt å laste det ned så fort som mulig. Hadde vært allright å snakke med deg, kjenner at nå som angsten for å miste avtar litt, så kommer fødselsangsten for fullt. SKulle jo egentlig ønske at jeg kunne født på vanlig måte og ha en fin opplevelse, men kan jo ikke forutse hva som skjer. Føler KS som et nederlag, føler at man "mobbes" litt av alle rundt en... Skal i hvert fall begynne med et brev til fødeavdelingen, og avvente litt. Har du tenkt noe på KS denne gangen, eller skal du gå for vanlig fødsel...? Grøss... kjenner at jeg får ståpels omtrent, bare ved tanken.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan vi prates her om du vil:0)

Fødsel nummer to gikk kjempe greitt.Egentlig mye fortere enn jeg hadde tenk.Skulle få drypp,men da jordmor var ute for å bestille epidural så fikk jeg en ri som åpnet 4 cm.Så var det bare å presse gutten ut..han var 3660 gr og 50 cm.Første var 4120 gr og 52 cm.

da jeg fikk nr 1 fikk jeg i etter tid høre at han var stor for bekkenet mitt..

Så jeg er livredd for å få store unger.

Da jeg skulle ha nr 3.Fikk jeg ekstra ul for å sjekke størrelsen.Fikk da beskjed om at jeg kom til å få en stor unge.Var livredd.Gråt og var hysterisk.Fikk panikk under fødselen.Hadde ei grusom jordmor.Nekter å ha henne igjen altså!.Men jenta var 4120 gr og 50 cm.Ikke så stor som de hadde sagt.

 

Nå er jeg da i uke 11 og er allerede livredd for å få ett stort barn..Som 4 gangs fødende har jeg nok liten sjangs på å få KS...

Men ønsker å føde normalt om jeg slipper å gå overtid.Gikk 15 dager over med førstemann...Var så redd for å gå overtid med de to andre at jeg sprang i trapper og tok lakserolje...Ikke så veldig smart.Men jeg var som sagt livredd..

 

Hadde allerede samtale i går ang at jeg er livredd store barn...

 

Ks er ikke ett nederlag..Men jeg har en hud som det blir ekstremt lett betennelse i.Så jeg har ikke lyst til å ta Ks pga.det.Har operert i kneet to ganger.Fått betennelse begge gangene...

 

Hva var det som skjedde da du fikk første gangen? Bare om du orker altså.....

 

De som ikke veit hva fødsels angst er har lett for å kalle oss hysteriske...Det blir jeg lei meg av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, idefix! Jeg har ligget helt slått ut i feber og forkjølelse - kom kasta på meg i går og e litt bedre i dag. Er det vanlig å bli oftere syk når man er gravid? Er bare 4-5 uker siden sist :-(

 

Da jeg fikk Sunniva, lå hun med nesa opp - altså det som kalles stjernekikkerfødsel. Høres jo ikke så ille ut for de uinnvidde, men når de ligger slik er veien ut mye tyngre, det blir som om hodeomkretsen blir flere cm større. Det er veldig vanlig at de sitter fast i kanalen, f.eks. Noen sier at stjernekikker er verre enn seteleie, og enkelte får tilbud om KS. Min store skrekk var stjernekikker, fordi to av venninnene mine hadde det - og så får jeg det selv. Dette oppdaget JM først da hun så hodet....

 

For å gjøre en lang historie litt kortere; Fødselen var et langt smertehelvete, med en ufølsom og ondskapsfull JM. Jeg fikk ikke epidural siden smertene var konsentrert i korsryggen ("ville ikke hjelpe"), fikk ikke klyster ("unødvendig tull)", fikk ikke ei dyne å dekke meg til med ("blir tidsnok varmt nok") o.s.v. Lystgassen hjalp ikke, fordi smertene var like intense hele tiden - kjente ikke hva som var ri og hva som ikke var det. Hadde ikke et sekunds pause engang fra smertene på 7 timer, trodde jeg skulle dø. Måtte på drypp fordi veene var ikke effektive etter 6 cms åpning, og måtte etter hvert ha maxdose. Det var så grusomt vondt, og jeg var så sliten etter to døgn veer og ikke noe søvn på tre netter. Fikk ikke tilbud om noe å drikke engang, selv om jeg sa at jeg var så tørr i munnen. JM informerte ingenting underveis, svarte ikke på spørsmål engang. Da hun tok vannet, f.eks., stakk hun bare den lange nåla inn plutselig, og jeg ble kjemperedd. Skjønte ikke hva hun gjorde....Hadde så sterke smerter at jeg krøket meg litt sammen, og da sa hun spydig at du må jo vite at det ikke går an å føde med knærne sammen. På slutten, da jeg hadde presset i tre kvarter, kom tilfeldigvis en barnepleier innom, som sa at "nå er det ikke lenge igjen, jenta mi, jeg ser håret", og da knakk jeg totalt sammen. Hadde trodd det vat mange timer igjen, JM sa INGENTING. Det var de første hyggelige og støttende ordene vi hadde hørt på 7 timer, og jeg klamret meg til denne barnepleieren. Nektet henne å forlate meg, og må ha vært overbevisende for hun sendte mannen min for å gi beskjed om at hun måtte bytte fødestue :-) De siste minuttene var nydelige, hun holdt meg i hånda og strøk meg over hodet og jeg følte meg ikke redd lenger.

 

Det hører med til historien at når Sunniva var vel ute og pakket inn i teppe og jeg hadde fått noen sting, forsvant JM og barnepleier - og ble borte. Det var vått og blodig i senga mi, holdt på å fryse ihjel. Babyen var ikke veid og målt engang, ante ikke hvorfor de forsvant. Etter en time ringte vi på, men fikk beskjed om at det var vaktskifte og rapport. Etter ytterligere en halv time, gjorde vi det igjen - og DA fikk jeg tørre klær, Sunniva ble vasket, målt og stelt og vi fikk brus og flagg. Var så kald at jeg hutret, men så svimmel at jeg ikke klarte å gå i dusjen. Var så sint og forbannet etter fødselen, følte meg trampet på, som et overgrep. Klarte ikke å nyte babyen i starten, gråt og gråt og var så inderlig sint. Hadde samtale med JM etterpå, men var så nedtrykt og i ubalanse at jeg nesten ikke klarte si et ord - pluss at jeg ikke rakk å forberede meg. Men fikk sagt at jeg hadde fødselsangst, og at jeg hadde vært så fryktelig redd - og da klarte hun å lire av seg at det da var min egen skyld siden jeg ikke hadde informert henne om det, for da hadde hun oppført seg annerledes. Hun sa forsåvidt at det var feil vurdert å ikke gi meg lindring, og at jeg nok hadde hatt mer smerter enn de fleste - men hun syntes ikke jeg skulle klage for jeg revnet nesten ingenting - og babyen satt heller ikke fast i kanalen så lenge (slik som stjernekikkere ofte gjør).

 

Fikk en depresjon da vi kom hjem, og jeg tror det hang sammen med behandlingen på sykehuset. Brukte lang tid på å bearbeide fødselen, og bli kvitt bitterheten og sinnet. Hadde mareritt i månedsvis....

Orker ikke tanken på vaginal fødsel igjen. Mannen min er lege, og sier det samme - at det var det aller verste han noensinne har opplevd. Han var i sjokk hele fødselen, ble helt apatisk og klarte ikke ta affære selv om JM var slik hun var. Han sier at det å se meg i så sterke smerter var så grusomt, at han ikke vil oppleve det igjen. Han har deltatt på flere fødsler selv, og er godt vant med tøffe tak, men dette tok kaka. Han vil helst at jeg tar KS selv.... Jeg tenker som så at jeg aldri kan få en garanti for at dette ikke skjer igjen, selv om det er lite sannsynlig at vi får en stjernekikker igjen. Orker ikke grue meg i 6 mnd fremover.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Unnskyld utrykket,men fy faen er det mulig å bli behandla slik???

Nei,nå renner tårene.Jeg blir så sint på dine vegner.LOV MEG at du skriver hele historien ned.Krev fødselspapirene dine ut og ta med dette når du skal på samtale.Det gjor jeg.Skal si at det ble enn annen låt da ja...Den jordmora du hadde burde fått sparken,det gjorde min.Men det var etter at hun gjorde feil i en annen fødsel og ungen ble hjerneskadd.Helt grusomt.Kunne skjedde det samme med min...

 

Når mannen din er lege så veit han alt hva som kan skje.Håper du virkelig får KS det bør du få.En slik behandling er bare helt forferdelig....

Håper du får vite at du får KS tidlig slik at du slipper å grue deg så fælt.

 

At du ble deprimert etter på er ikke det spor rart...

 

Håper de bærer deg på gullstol videre..De har endel å svare for seg på sykehuset der du fødte.

 

Venninna mi tok 1 gang ks fordi blodtrykket var så høyt.Så på nr 2 skulle hun føde.Det ble ett helvete som varte i 2 døgn.Tilslutt med hjelp av vaakum kom det ut en gutt som var 5280 gr og 56 cm...

skal hun ha flere krever både hun og mannen KS.Mannen hennes er redd for å få det 3 barnet pga.forrige fødsel.Da måtte han ta tak i jordmora og si at han gikk og henta lege selv om hun ikke ringte hjelp...

 

 

Ønsker deg god bedring.Da jeg gikk gravid sist gang var jeg mye syk.Det var med jenta.Da jeg gikk med guttene var jeg ikke syk i det hele tatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for varmende ord, idefix... Det er faktisk utrolig mange som har skrekkelige fødselsopplevelser, og det gjør meg så inderlig sint. Blir nesten misunnelig og vantro når jeg leser om jenter som sier fødselen var en fantastisk opplevelse, føler meg snytt for en fin start på livet til barnet mitt. Klarte ikke ha noe med Sunniva å gjøre det første halvannet døgnet, og selv om det gikk fint etterpå har jeg klandret JM for å ha mistet den helt spesielle opplevelsen det kan være å treffe barnet sitt for første gang. Følte meg lenge som en dårlig mor..... Skrekkelig med den babyen som fikk hjerneskade, det finnes ikke noe mer unødvendig med skader eller død som skyldes inkompetent personale. Synes sås ufattelig synd på den familien, og på alle andre som opplever dette..... På den måten har i hvert fall vi vært "heldige".

 

Trodde faktisk min jordmor hadde fått sparken også, for jeg hørte etterpå tilfeldigvis om flere tilfeller lignende mitt. Dette var en sykepleier på samme sykehus som fortalte det, og hun fortalte at det hadde kommet flere klager på denne jordmora. Sykepleieren trodde hun hadde fått sparken, men da ei venninne fikk barn i forrige uke var det denne JM som tok i mot henne. Hun nektet plent å ha henne (jeg hadde advart henne for sikkerhets skyld), og slapp heldigvis unna. Men hun måtte ta imot klyster av "min" JM før hun slapp unna, og da klarte JM å rive opp endetarmen hennes slik at hun fikk en relativt stor blødning..... Hun er altså både inkompetent og slem, grøss....

 

Har begynt å forfatte et brev til føden, ble inspirert av innlegget ditt her om dagen. Tusen takk for omtanken og forståelsen, idefix, som du sier tror jeg også at man må ha fødselsangst for å forstå dette. Jeg vet jo om at man kan få smerter og infeksjon etter KS, men det "rare" er at jeg gjerne utsetter meg for den faren - bare jeg slipper månedsvis med redsel PLUSS flere dager med smerter, angst og følelsen av ikke å ha kontroll i det hele tatt. Skal ikke klage et sekund, og har allerede avtalt med moren min om at hun skal bo hos oss et par uker etter fødselen for å hjelpe til med tunge løft m.m.

 

Godt å høre at man kan bli oftere syk ved graviditet, blir nesten bekymret her.... Kjenner heldigvis at formen er på opptur nå! Takk igjen for varmende ord og omtanke, kjenner at dette har startet en viktig prosess hos meg. Håper inderlig du også får forsikring om tett oppfølging slik at du kan slappe av disse månedene... Det beste er jo å slippe KS, i hvert fall for deg som får lett infeksjoner. Jeg har hatt to operasjoner tidligere, og har faktisk ikke hatt antydning til infeksjon - så jeg kan jo alltids håpe....

 

Ha en fortreffelig dag videre :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tort å si det før.Men hadde ikke en fin fødsel 3 gangen...

Var så sikker på at det kom til å gå strålende...Siden 2 mann gikk så greitt.Men den gang ei...

 

Fikk ei jordmor fra h.....Hun var ond og respektløs.Jeg fikk angsr under fødselen og fikk krampe gråt.Hun bare stakk pinnen inn og tok fostervannet.Det hendte første gangen og jeg fikk press rier med engang..

 

Da jeg begynte å gråte så stilte jordmora seg bak ryggen min og laget grimaser og hermet etter meg.Mannen min var så sjokkert at han torde ikke si det før etter 14 dager.

 

Las du Bia fødeklar sin historie?

Da jeg las den måtte jeg bare høre om hun hadde hatt Asrtid Wimmer..Joda stemte det.Mannen min las også historien og tippet på at det var hun.Ho er så fæl.

 

Så jeg er veldig nervøs denne gangen..Er mest redd for at siden jeg er 4 gangs så er det ingen som vil høre på meg...

 

Jeg spurte jordmora mi som er en engel:0) om jeg kan kaste ut AW om jeg får henne igjen.Det er ikke enkelt om det bare er hun som er ledig.Men mannen min nekter å se henne i nærheten av meg etter på.

 

En annen ting er at da hun kom inn på føden sier hun til mannen min.Dette er jente ja...Vi ante det ikke.Men etter ti gutter var det kjærkomment med ei jente...

 

Da jenta ble født(var jente) så slengte hun henne på magen min,slik at jenta låg på rygg.Jeg klarte ikke se henne eller snu henne...

 

Jeg ble behandla som en dritt på barsel,det enda med at jeg fikk ett opphold som ikke var så koselig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bare lagre det lange innlegget.Missta det i stad...

Det skulle stå to gutter.Er så virrete idag....

Det hjalp heller ikke at jenta vår var født med kolikk og gråt hele dagen.Etter to døgn uten hjelp og søvn.Tok en barnepleier seg av meg...Da hadde hun fått nok.

 

Jeg håper på at denne gangen skal de gå greit.At jeg kanskje er så heldig at jeg får jordmora jeg går til kontroll hos.Hun veit alt om meg.

 

Jeg håper virkelig du blir hørt på.Men nekter de deg så kjemp videre ikke gi opp.Med mannen din i ryggen kommer dette til å gå kjempe bra!

 

Mannen min jobber på sykehuset her og er venner med mange her så jeg tror nok at vi kommer til å bli tatt vare på.Tror nesten mannen min gruer seg mer enn meg akkurat nå.Han skal være med på neste jordmor samtale slik at han får fortelle om hvordan han opplevde fødselen.

 

Håper du får gå til jordmor.Det er så godt.Jeg fikk egentlig beskjed om å ta kontrolene på sykehuset,men der er AW så da nekta jeg.Går hos en annen som hører til helsestasjonen.

 

Jenta di har så fint namn foressten.Min Heter Ida Kristine:0)

 

Ønsker deg all lykke videre.Dette klarer vi sammen.Sammen er vi dynamitt!!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud..... er helt i sjokk her! Blir så inderlig forbanna at jeg sprekker snart. For en forjævlig opplevelse, og forjævlig drittkjerring, unnskyld uttrykket! Husker ikke det nicket Bia fødeklar, men mulig at jeg har lest den historien også....

 

Det høres veldig sprøtt ut at man ikke skulle kunne nekte å få samme jordmor igjen, skjønner jo at det har å gjøre med den som er ledig - men etter den opplevelsen du har hatt så bør de klare å ordne dette. Det er jo alltid mer enn en på vakt..... Har du tenkt å skrive brev til føden denne gangen også? Forsto jeg deg rett det at du hadde skrevet etter første fødsel, men ikke denne gangen? Synes uansett du må fortelle hva som skjedde sist, og skrive at du forlanger en annen jordmor. Det er jo ganske rart at du som er 4 gangs ikke skal bli hørt - du har jo tross alt født tre ganger før og vet hva du snakker om!!! Selv om man ikke ønsker KS, kan man jo få tilrettelagt ting på en fin måte. Leste nettopp om ei med fødselsangst som fikk tilbud om å settes igang på termin (var også redd for stort barn), og om alt av smertestillende som fantes på markedet omtrent. Hun hadde hatt en fin opplevelse, og alle hadde vært støttende og helt fantastiske. Fødselen hadde vært en kjempefin opplevelse! Noe sånt hadde kanskje vært midt i blinken for deg??? Og da hadde jo du garantert sluppet unna den Wimmerdamma from Hell, siden datoen settes på forhånd.

 

Sykt at vi i verdens rikeste land såpass ofte opplever å bli behandla som dritt når vi skal ha barn.... Det er jo det største som hender oss i livet, og et minne man alltid bærer med seg. Huff, skulle vært Mette Marit som hadde et hoff med håndplukkede jordmødre og leger rundt seg!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, svarte deg før jeg så resten :-)

 

Så lurt å ta med mannen på samtale, det skal jammen jeg gjøre også. Han er også mye flinkere enn jeg til å snakke når det gjelder - jeg blir bare stum hvis jeg blir i ubalanse.

 

Ida Kristine var også et nydelig navn, vi snakket faktisk om Kristine vi også - fordi jeg egentlig hadde lyst på navnet Kristin, men har i voksen aldre fått ei venninne som heter det, og da blir det litt rart.... Vurderte derfor Kristine, men ble Sunniva til slutt, fordi jeg hadde lest ei bok da jeg var tolv som het Røvet av vikinger. Der var Sunniva en av hovedpersonene :-) Jeg og mannen min var enige om at hvis det var gutt så skulle han bestemme navn, og hvis det var jente skulle jeg gjøre det.

 

Det er skikkelig GODT å "snakke" med deg om dette temaet fødselsangst, og du har - uten å vite det - allerede hjulpet meg masse. Jeg har satt igang prosessen nå, og føler meg fit for fight!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi skulle harr det slik som Mette Marit:0) Det burde ikke være forskjell på jørgen Hattemaker og kong Solomon..Er ikke det noe som heter?

Jeg har ikke skrevet brev denne gangen.Men jeg kommer nok til å si fra at Astrid er bannlyst fra min fødsel..Meget tidlig.Jordmora jeg går på kontroll med er helt enig...

Skal prate med legen min på torsdag høre om det er mulig at han skriver en henvisning på at jeg skal slippe å gå så lenge overtid.Men som 4 gangs kommer jeg sikkert til å få rundt termin.Fikk før termin sist gang.

da jeg fikk nr 1 fikk jeg drypp og var en av få som fikk stormrier.Jeg hadde ikke pause før pressriene kom,da låg jeg i tre timer.Er litt redd drypp jeg...

 

He he he det høres ut som jeg er redd for alt...

 

Jeg tror jeg kommer til å reise tidlig hjem fra barsel om jeg får en fin fødsel.savner de hjemme så da er det kos å bare få være hjemme.Men det er så lenge ennå.Det er ikke sikkert det blir baby engang.Jeg skal på ul neste torsdag.Er kjempe nervøs..Sliter med magesmerter.men det kan komme av at jeg er litt nervøs.

 

Bia skulle få KS,men da hun kom inn på sykehuset prøvde jordmora å skremme livet av henne.Sa at pga at hun var overvektig kom de til å sprette henne opp,langt opp mot navlen...Heldigvis hørte ikke bia på henne og fikk KS.

 

Politikerene klager på at vi får for lite barn her i landet.Er det rart når de legger ned føde avdelinger og alt skal skje i ekspress fart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Idefix

 

Rota meg tilfeldigvis inn på 1. trimester, så las jeg innlegget ditt og om fødslen din med AW som jordmor. Fy faen alså! Blir så sinna jeg!! Makan til drittkjerring hun er! Gjorde grimaser bak ryggen din og greier.. GRRRRRRRR

 

Det med at hun slengte babyen på magen din også, da hun kom med jenta til sambo etter keisersnittet, så bar hun jenta skrevende mot han å dytta henne med skrittet først oppi fjeset på han. Han måtte rygge for å se, syns egentlig det var ganske ubehaglig. Nei...er rett og slett ikke god den dama.. kanskje vi burde gå sammen flere og få henne sparka. Unner ingen å oppleve å ha henne med på fødslen!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann Bia!!

 

Der var du jo:0)

Jeg såg bilde av lille frøkna i regional avisa i går.Hun var den søteste babyen av dei alle:0)

Skal love deg at jeg ikke har tenkt å la meg pelle på nesa av den kjerringa der igjen.Jeg sa fra til jordmora jeg går hos i Volda at du hadde skrevet en skrekk historie på bim...Da pleier sladderen å gå mellom jordmødrene for dårlig omtale vil de ikke ha....

 

Håper du klarer å kose deg med babyen din.Hadde jeg vært deg hadde jeg sendt ett klage brev.Jeg angrer slik på at jeg ikke gjorde det sist gang.Nå er det forseint.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann Sunnivamamma:0)

Så godt at jeg har klart å hjulpet deg på veien.Er sikker på at det går kjempe bra med deg.Det er noe bare det å innrømme at en har fødselsangst.

Da jeg skulle føde for 6 år siden,nr 2 så var det ingen jeg kjente eller hadde hørt om som hadde fødselsangst.Men så såg jeg på tv at det var noe som virkelig het fødselsangst.Pluss at hun på kontoret til legen min,sa at hun anbefalte meg å gå til jordmor.Nå er det tredje svangerskapet jeg er der.Hun flira da hun såg meg på tirsdag.trodde du var ferdig sa hun:0)

 

Det er ikke lenge før du hopper inn på 2 trimester jeg har termin den 15 så jeg kommer en stund etter deg.

 

Jeg er så glad for at jeg kan gå til den jordmora og gråte ut når reddselen tar fullstendig overhånd.

 

Håper du er litt bedre av forkjølelsen din.God bedring!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søt er hun ja ;) Men jeg er vel litt innhabil..hihi :)

 

Nei, du får si ifra om hun er der når du skal føde. Jeg hadde aldri gått med på å føde med henne på fødestua om jeg skulle født denne gangen. Da hadde jeg sagt ifra. Hadde ikke trodd hun kom til å ha så mye å gjøre med keisersnittet som hun hadde, skulle sagt noe allerede da jeg kom inn dit å så jeg fikk henne, men som sagt, trodde ikke hun kom til å være med på ks'et.

 

Ja, vi snakker om å skrive en klage på henne. Ta med de ubehaglige møtene jeg hadde med henne under svangerskapet også. Tror jeg må få opplevelsen litt på avstand først, eller så kan det bli veldig usaklig, når opplevelsen er så fersk.

 

Du får ny jordmor om du sier du vil bytte. De er satt opp på hver sin fødestue slik jeg forsto det, du kan da be om å bytte jordmor/fødestue, evt om den andre fødestua/jordmora er opptatt får de ta en av de jordmødrene som er på barselavdelingen. Der er jo 2-3stk som går der hele døgnet. Hadde en del å gjøre med ei romsdaling, ann kristin tror jeg hun hette da jeg lå på barsel, hun var så utrolig koslig. Du får be om henne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest litt om fødslene deres her... At det går an! Hadde en litt liknende opplevelse ved min første fødsel.

 

Kan jeg spørre hvor dere har født?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...