Telefon med 2 åring...

[Tomma]

Hei,

 

Jeg har hatt et veldig vanskelig forhold til x-en min. Det har vært mye dritt etter at jeg gikk og til slutt endte det i en rettsak som jeg vant helt uten problem. Etter det har x-en snudd helt om og plutselig blitt så grei å ha med å gjøre. I tillegg har jeg fått vite at det desverre er blitt slutt med han og dama, så nå tror jeg han vil innynde seg hos meg igjen. Og det er det siste jeg vil, han er av politi, advokat, krisesenter og lege kategorisert til å være en psykopat. Men han har sønnen sin, stort sett, når han skal og lillegutt er glad i pappaen sin, og det er det viktigste. Derfor jeg har prøvd å legge alt bak meg, ha en grei tone med barnefar, for lillegutt sin skyld. Men i dag kom det en mail om at han vil begynne å ringe lillegutt når han har lyst til å prate med han... Jeg fikk helt panikk, for hvis han kan ringe så vil han også automatisk få litt kontroll over hva jeg gjør. Og det vil jeg ikke, for han er en ekspert i å bruke hver minste lille ting mot meg som han kan vri og vende på. Jeg har sett meg over skulderen og skrevet dagbok osv i et og et halvt år før jeg endelig vant rettsaken i februar. Men føler at han bare prøver å finne nye veier for å kontrollere meg, hvis dere skjønner hva jeg mener. Men er jeg urettferdig mot sønnen min hvis han ikke får snakke med faren på tlf? Han er bare 2 år og 3mnd! Han har et stort ordforråd og snakker i hele setninger, og snakker gjerne i tlf. Men han har aldri spurt om vi kan ringe til pappa, men han spør ofte om vi kan ringe onkel eller besta og beste liksom. Men hvis jeg sier nei, så kommer han jo til å prøve å bruke det mot meg også helt sikkert. Selvom sjangsen er minimale for at han noen gang kan ta meg til retten igjen heldigvis.Og så er jeg litt redd for å "nekte" han noe som det ikke er verdt å krangle om, for det er jo så sinnsykt slitsomt det også! Men orker ikke at han skal vite noe om livet mitt, jeg har vært veldig beinhard på dette omr hele veien, dette sa jeg også klart fra om i rettsaken. Men samtidig så skjønner jeg jo a tjeg ikke kan holde han helt borte heller, for lillegutt er jo sammen med meg og det er bare spm om tid før han sikkert uansett begynner å fortelle om det når han er hos faren sin... Huff, vanskelig dette! Hva syns dere?

 

Klem

[Gjest marie-s]

Du kan jo prøve å få han til å ringe fast en ettermiddag i uken, argumentet for dette kan jo være at barn har veldig godt av faste rutiner, da er jo dette noe du er forberedt på.

Men altså, ta det med ro, du har da lov til å leve du også og samtidig være en god mor. Tror nok ikke retten hadde brydd seg om du hadde barnevakt en kveld for å f.eks. kunne stikke å trene.

[Anonym bruker]

Hum, aldri greit med slike vanskelige situasjoner. Jeg ville nok ha satt pris på all kontakt som er mellom pappan og gutten. Men siden dere har en vanskelig situasjon mellom dere ville jeg avtalt faste tidspunkt for ringingen. Dermed vet du når han kommer til å ringe og kan forholde deg til det. Kanskje lurt å avtale maks lengde på samtalen også, bare for å være på den sikre siden!

Det var mitt råd!

[Tomma]

Tusen takk, det var gode råd! Å ha en fast da i uken når han kan ringe var jo kjempe lurt, da kan ikke faren klage og jeg er forberedt når det kommer

 

Klem

[Anonym bruker]

Ellers er jo litt screening lov.. Blir litt paranoid kanskje å skaffe seg display-telefon kanskje, men hvis det er mobilen mener jeg.