Chanelle med ♀♂♂♂ Skrevet 19. april 2006 #1 Skrevet 19. april 2006 Har nå tre unger (9, 5 og snart 1 år) Og noe av det mest givende er nemlig oppdragerollen! Jeg har ikke perfekte unger, men jeg synes jammen de er kjekke, gitt:-) De er empatiske, kreative, kjærlige og smarte. Vi har begge (både jeg og pappan) vært enige og like i vår rolle som oppdragere. Vi er definitivt konsekvente, har aldri slått eller knipset noen av barna på hendene etc. Det kraftigste virkemiddelet her hos oss er (og da er det ille...) å bli geleidet bestemt på rommet. Etter to-tre minutter er de små som regel kommet ned på jorda, og da løser det seg:) Tror litt av grunnen til at vi har fått tre "enkle" barn er at den eldste datteren vår er ei kjekk og grei jente. Har aldri egentlig vært noe "krøll" med henne. Og nå har hennes vesen smittet over på de to yngste, som har vært noemere "turbo" enn henne, ja. Men oxo de er nå greie og hører etter. DVS minstemann er nå gjennom alle sine "perioder", da, men det er nå ei utfordring, ikke et problem. Flere som tenker slik, eller er det sånn at de fleste synes oppdragelse er et ork?
Gjest Skrevet 19. april 2006 #2 Skrevet 19. april 2006 Enig i at det er en positiv utfordring, ikke et negativt problem, å skulle oppdra unger - det er jo det som er å ha barn, oppdragelse er ikke adskilt i egen bås og så er resten "hygge", og selv om det kan være slitsomt til tider er det fantastisk å få se ungene sine bli til stadig mer selvstendige mennesker.
Anonym bruker Skrevet 23. april 2006 #3 Skrevet 23. april 2006 Oppdragelse er kjempegøy! Er det ikke egentlig ønsket om å oppdra barn som gjør at mange ønsker å bli foreldre?
lindahong Skrevet 23. april 2006 #4 Skrevet 23. april 2006 Det er kanskje mange som ikke vet hva de går til når de akkurat har fått barn... MINE barn kommer ikke til å gjøre sånn og sånn, nei...! )
lindahong Skrevet 23. april 2006 #5 Skrevet 23. april 2006 Måtte si noe mer... Det var kanskje enklere å oppdra barn før; nå er jo samfunnet fullt av fristelser for dem. Men kjærligheten til barna bør jo være det største!!! ) Hvis ingen orket å få barn mer, så ville det bli passe tomt her i verden!
Tredjemann på vei :D Skrevet 1. mai 2006 #6 Skrevet 1. mai 2006 jeg ser virkelig fremover og gleder meg til alt gutten min skal få lære og glede seg over og alt annet vi skal oppleve sammen! men, jeg er enig i det lindahong sier om at verden nå er full av fristelser og barn blir så mye fortere voksen nå enn de ble da jeg var liten i hvert fall.... litt verre med jenter enn med gutter nå til dags da tror jeg, men gutter kan også lett skli inn i feil miljø. jeg skal i hvert fall være åpen og ærlig, snill og god, sette grenser der det trengs (på en omtenksom måte), lære gutten min alt jeg kan og virkelig vise han at jeg elsker han over alt på jord og at han kan stole fullt og helt på meg:) og myyye myyye mer. gleder meg!
annie-77 Skrevet 2. mai 2006 #7 Skrevet 2. mai 2006 JA jeg synes det er veldig gøy og utfordrende og oppdra barn. Har tenkt i gjennom mye hvordan jeg ønsker at barna og vi skal ha det. Tenker derfor langsiktighet i valgene jeg tar og hittil har det funket bra. Tror det er viktig å ta stilling til hva som er viktig å gjøre på spesielle måter, og heller se de mindre viktige tingene an etterhvert. Og positiv forsterkning er effektivt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå