Kanskje noen har det samme problemet som meg her?

[Lineberta :)]

Dette forumet er veldig godt for meg å ha kjenner jeg

Her føler jeg at jeg kan snakke om alt og med mammaer/pappaer i samme situasjon..

 

Gutten min fikk som sagt diagnosen i september-05. Jeg og Samboer har virkelig stått på for at gutten skulle få det bedre.. Han er ikke pappaen,men han har stilt opp 100% for han.

 

Men nå kommer jeg egentlig til poenget mitt

Da gutten fikk diagnosen ble faren hysterisk for det var ikke noe galt med sønnen hans.. Ikke har han noen gang stilt opp for han i Barnehage,på skolen eller andre ting. Nå er vi kommet til April og sønnen min har ikke sett faren sin siden begynnelsen av Desember.

Jeg har sendt han noen sms fordi jeg ser at gutten reagerer. Men vi får ikke noe svar.

I des da jeg skulle levere han kom faren ut veldig påvirket av alkohol(han har ett alkoholproblem). Jeg tok med meg gutten og kjørte hjem. Da fikk jeg mange sms fra faren at jeg var både det ene og det andre,og at jeg dopet barnet i mangel på oppfølging. Åååå det er så vondt å høre når jeg vet at jeg har gjort alt for at gutten skal ha det bedre.. Hva har han gjort? Ingenting.. For i hans øyne er jo gutten ett snilt barn som aldri gjør noe galt...

Pga alkoholen har jeg nå fått igjennom at han bare får ha gutten med tilsyn. Ingen overnattinger.. Jeg tør ikke når jeg vet at han drikker når han har gutten.. Mulig det er derfor han ikke tar kontakt med sønnen... Men utrolig feigt og dårlig gjort mot ett barn..

 

Er jeg en dårlig mor når jeg med viten og viljen holder han unna faren??

Jeg syntes jo ikke det var kjekt å få tlf om at sønnen min ville hjem for pappa drakk.. Jeg tok dette opp med Barnevernet og de sa at så lenge gutten ville til pappa så måtte jeg ikke nekte han(hvis dere lurer på hvorfor jeg har sendt han avgårde)

Nå er det gått så langt at gutten ikke tør å ringe faren fordi det har gått for lang tid.. Før des var han der regelmessig og helst når faren var blakk. Da kjøpte jeg mat til helgen og gutten fikk med seg penger til lørdagsgodt..

 

Nå har vi fått en liten tulle som gutten er veldig glad i Hun er ikke så liten lenger (1 år i går) Jeg merker jeg blir så sliten av å tenke på alt det med faren hans..

Syntes dere jeg gjør det riktige eller hva bør jeg gjøre?

 

Hvis dere vil ha ett bilde av vår lille familie så kan dere besøke hjemmesiden. www.EmilieStian.piczo.com

 

Ble sikkert litt langt og rotete dette,men jeg fikk vel frem det ville

 

klem

[Gjest]

Jeg synes du gjør det riktige. Et barn har ikke godt av å se foreldren påvirket av alkohol. De blir svært usikre og redde. Hvis det til stadighet re slik at faren er beruste også så.

Et barn med ADHD trenger også i enda større grad klare grenser og rammer rundt livene sine. Det kan jeg ikke tenke meg at en far som er beruste klarer å gi gutten din.

Du må ikke ha dårlig samvittighet for dette og i forhold til at du gir han medisiner for ADHD. Du gjør bare dte som er best for barnet ditt.

[Anonym bruker]

hei:) jeg har en liten gutt paa 6 aar som nettopp har faatt diagnosen. faren er narkoman og er samboer med narkoman.

jeg og min samboer har gjort alt for lillegutten, men jeg faar stadig meldinger paa tlf. om hvor daarlig mor jeg er.. krever urinproeve en gang i uka, det er der skoen egentlig trykker tror jeg.. det er fryktelig tungvindt aa ikke vite hvor jeg har han.

det ble bedre etter at gutten fikk diagnosen, men naa har han beg aa tulle med medisinen, han mener de gjoer gutten daarlig. jeg vet at det er tull, har stoette fra baade barnehagen og bup.