1 av 6 barn har ADHD

[Northernlights]

Hei =)

 

Overskrifta indikerer kun hvor mange av mine barn som har diagnosen, altså...min nummer 5.

 

 

 

 

Jeg merket allerede da min sønn nummer 3 (har to jenter også) var rundt 10 mnd gml, at han ikke var som de 4 andre søsknene sine.

Jeg ba tidlig doktoren om hjelp, men han avfeide meg med at "Han er bare en typisk guttunge"...

 

Jeg syntes det var trasig å få et sånt svar, da jeg jo allerede hadde oppdratt to gutter, som nok kunne være ville til tider, men aldri som denne lillebroren!

Jeg VISSTE at noe var annerledes, og mistanken falt tidlig på ADHD.

 

Men jeg fikk ikke hjelp før i 1.klasse. Da var det en fortvilet lærer som pushet på....Hun sa hun hadde vært lærer i småskolen i nesten 20 år, men ALDRI hadde hun vært så utslitt av en elev som hun ble av min sønn (hun sa det faktisk til meg....)

Han fikk ikke bare diagnosen ADHD, men også LD (learning disability), da han fikk utredning. 10 siders rapport har jeg liggende, der en psykolog fulgte med han "undercover" i timene i klasserommet, pluss gjennom samtaler med han.

 

 

Fortvilet og lei meg har jeg vært mange ganger, -spesielt over at mange ikke skjønner at han ikke er en slem gutt, men en gutt som ikke greier å ta seg sammen, -og ikke klarer selv å sitte stille, eller holde munnen lukket og bare lytte til det som blir sagt...

Impulsivitet er et typisk tegn på ADHD!

Tenker ikke før de gjør eller sier ting....

 

Etter at han begynte på medisin (ritalin), lærte han fort å lese.

Han sa til meg "Mom, the cribbly feeling is gone!"

Da var han 6,5 år gml (nærmere 7).

 

Jeg hater å gi han medisiner, men uten medisin før skoledagen starter, greier han ikke å ta seg sammen nok til å sitte stille et eneste minutt.

Før medisinering ble han kastet av skolebussen flere ganger........Da var han var 1.klassing!

=/

 

 

Nå fyller han 8 år i slutten av mai. Han har enda store problemer, men de er mye mindre etter at han begynte på medisin.

 

Det store aberet (og problemet etter min mening) er at han bor 50% hos meg, og 50% hos faren sin. Noe som slettes ikke er heldig for han.

Vi har to totalt himmelvide forskjeller i syn på oppdragelse, og livssyn forøvrig.

 

Der er det kun han som eneste barn, og det finnes ikke leggetid, - og det spilles videospill av alle slag (og alle aldresgrenser) til alle tider....Faren bryr seg ikke om å minimalisere inntak av godterier, og det gjør igjen at han fyker til værs pga sukkeret....

Faren ser på barnet sitt som en "kompis", ikke som et barn som trenger en stødig hånd til å lede han gjennom barndommen.

 

Dessuten arbeider faren tidlig om morgenene, så gutten må til dagmamma klokka halv seks på morgenen, FØR skolen, og deretter etter skolen, den uka han er hos far. Læreren har merket at den uka er han også mest trøtt og sliten...

Veldig trist.

 

Denne gutten min har gjort at jeg har felt mange tårer disse 7 årene, men jeg skal si dere en ting; Han er også den som har gitt meg mest klemmer og kos!

Ingen av de andre barna har mere verbalt sagt de er glad i mamma'n sin som denne gutten!

Jeg tror ADHD barn ofte har følelser som løper så løpsk inni dem, at de har vanskelig for å holde dem inni seg, -enten det er på godt eller vondt.

 

 

 

 

 

Det ovenfor var mer eller mindre kopiert fra et tidligere innlegg jeg hadde.

 

Oppdatering:

 

Nå har vi vært hos psykologen for ei uke siden, og han hadde en ny utredning.

Det ble der bestemt at graden sønnen min lider under ADHD gjør at han bør ta medisiner hver dag, uka gjennom (før skulle han kun ta det skoledagene). Og han har skiftet medisin til Concerta. Det er en slow release tablett, som gjør at litt medisin siver ut omtrent hele dagen (varighet opp til 12 timer).

Så vi håper på bedre dager.

Vi skal også prøve å få han til å delta aktivt i sportslige aktiviteter i sommer, da han trenger mye fysisk aktivitet. Noe som han har veldig godt av.

Alt det andre i familien er det vanskelig å få gjort noe med, så det må vi bare bearbeide sammen med han. Det er ikke alle ting i livet man kan ta piller for.

 

Ellers er jeg overbevist om at ADHD er overdiagnosert, OG underdiagnosert.

Dvs mange som har fått diagnosen sikkert ikke har det, og så er det mange som aldri får hjelpen de trenger, for de har falt mellom to stoler.

 

En dag håper jeg at han ikke trenger ta "tabletten sin" mer.

 

Ble litt lengre enn jeg hadde tenkt, dette her.

 

Men sånn er "ståa" her i gården =)