Hva med mannen?

[Anonym bruker]

Det står så mye her inne om hvordan (vi) stemødre bør te seg og om problemene vi støter på i møte med mannens familie, eks og barn.

 

Jeg kan liste opp en lang liste over ting som forventes av stemor, det samme kan sikkert mange av dere der ute.

 

Men hva med mannen?

Hvordan bør en mann te seg for at den nye familien skal fungere?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk skrevet noen innlegg tidligere der jeg har spurt om det samme!

 

Det virker som det ofte er greit at mannen ikke involverer seg så mye i sine stebarns ve og vel, og er mer en sånn bifigur. Slik er det selvsagt ikke alltid, men jeg har et inntrykk at det er slik i ganske mange forhold.

 

Jeg tror menn ofte har en evne til å være litt mer avslappet og lar seg ikke irritere, eller begeistre for den saks skyld (??), over sin nye kjærestes barn.

 

Jeg føler at det er større forventninger til hvordan vi kvinner skal takle stebarn, at vi skal være kjærlige, omsorgsfulle osv osv, mens menn kan skygge unna om de vil.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så mange menn her inne kanskje?

Tror menn kan tillate seg å være fjerne og spennende, mens kvinner forventes å være nære og intime.

For meg er det f.eks. unaturlig å ligge i senga og kose med stebarna. De kommer jo likevel, men jeg synes det er ubehagelig (viser det ikke).

Mannen min skjønner ikke dette.

Han mener også at jeg godt kan hjelpe de i dusjen osv.

Det gjør jeg jo avogtil, men det blir ikke like hjelpsomt som når jeg dusjer mine egne barn. Jeg har grenser overfor stebarna, som gjør at jeg f.eks. ikke hjelper til med intimvasken i dusjen.

Hadde jeg vært mann og stefar, hadde sikkert ingen forventet at jeg skulle hjelpe stedattera i dusjen, eller sitte og kose og klemme på stedattera?

[Anonym bruker]

bio far :-)

eller ?

[Anonym bruker]

Ja han bio'n til besøksbarna. Har ikke han et ansvar for at den nye familien skal funke?

[Anonym bruker]

Han kan starte med å få opp øynene og kaste ut den onde stemora som gjør livet surt for hans barn.

Er vikelig mange av mennene deres som må være noen ordentlige "dotter" som bare gjør som dere sier.

 

Nei, hadde det vært virkelig tak i dem hadde de tatt seg bedre av barna i stedet for å dulle og dalle med dere.

Synes det er ille når mennene ikke klarer å se hva slags kvinner de er i lag med, som ikke klarer å godta barna hans. Tvinner han rundt fingeren sin, blir gravid og tilslutt ber han om å velge mellom sin nye famile og sine "gamle" barn.

Dette er faktisk tilfelle.

 

Dette gjelder IKKE alle her inne, men mange. Så dere får ta det til dere dere som følere dere truffet............

[Anonym bruker]

-sette seg ned sammen med stemor og bestemme rammene for det nye hjemmet sammen.

-sørge for at barna respekterer det nye hjemmet, slår ned på regelbrudd, bråk, roting og vandalisme.

-holde seg til samværs avtalen

-være klar og tydelig ovenfor eksdama, at tull ikke blir tolerert

-prioitere voksen tid, romantikk og forhold

 

[Anonym bruker]

glemte en ting:

- ha orden på økonomien, ikke bruke mye penger på egne barn utenom det som er satt av, og for gudskyld ikke gi eksdama penger utenom barnebidraget.

[Anonym bruker]

Jævla egoister!!!!!!De fleste menn hadde oppfylt alle disse kravene hvis ikke det hadde stått ei megge av en ny kjæreste og potensiel stemor og trakk i trådene.

[Anonym bruker]

hva mener du egentlig?

er det jeg som trekker i trådene sånn at han sier ja til eksen til å ha sønnen utenfor avtalen, det er jeg som ordner det sånn at det ikke er rimelig sengetid, og det er jeg som insisterer på at han skal hjelpe henne økonomisk, når hun har klart å sulla bort matbudsjettet, og om det ikke var for MEGGA meg, så hadde han holdt avtalen, fått guttungen i seng, og holdt pengene fo seg selv?

les nå ferdig før du sprer giften din

[Anonym bruker]

Jeg tror det kreves en mann som er mann i ordets rette betydning, dvs ansvarsbevisst, omsorgsfull, modig og sterk. En mann som er villig til å kjempe for at den nye familien skal bli en sterk og god enhet. For at "den nye" kvinnen i livet skal føle seg som den eneste. For at både nye og gamle barn skal kjenne seg trygg på at de har en plass innad i familien. Jeg tror egentlig det meste avhenger av mannen, det er han som kjenner barna sine, det er han som er nødt til å sette grenser og lage et privat rom for seg og sin kvinne. Det er han som er nødt for å vise at han elsker det/de nye barna like høyt - vise det ved å bruke tid på de som han bruker tid på de gamle barna. Det kan bli mye flotte ord, jeg mener vel egentlig bare at en vellykket mann i nyfamilien, er en handlingens mann, ikke en beskjeden dott som sitter på gjerdet og venter på at dama skal ordne opp i heimen!