Gå til innhold

Blir så frustrert ........... noen som har noen gode råd å gi???


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

Har 2 store stebarn som bor på en annen kant av landet.

Kjempeflotte ungdommer som er snill og grei.

Ene har litt problemer i dagliglivet med litt hypokonderfakter og livlig fantasi men ikke verre enn at hun klarer seg gjennom hverdagen.

Faren har ikke bodd sammen med de på snart 10 år.

I begynnelsen så hadde han de lite, både pga av avstanden og pga av dårlig økonomi.

De siste årene har det bedret seg(etter at han kom sammen med meg, uten å skryte, bare fakta).de begynte å komme jevnlig i ferier.

Men det er alltid vi som må ta kontakt med de....

Nå er de snart voksen og vi skjønner godt at det ikke alltid er så kjekt å dra til en annen kant av landet hvor de ikke har venner hver gang det er ferie og fri.De vil jo tross alt være med sine venner også i ferier.

Og vi har sagt til de at de er hjertelig velkommen når de selv måtte ønske det. Men vi vil ikke tvinge de opp her.

Ser liksom ikke vitsen med at de skal komme her å kjede seg hvis ikke de selv ønsker å være her...

 

Men det vi synes er dumt og som spesielt faren synes er trist og sårt er at de aldri tar kontakt for å høre hvordan det går med oss, eller brødrene.

De eneste gangene de sender en sms er når det er noe de vil ha.

Vi sender jevnlig sms til de og ringer til de for å høre hvordan det går.

Men aldri noe i retur.

Faren setter inn penger på kontoen deres hver mnd, men aldri ett takk.

De sender gjerne en melding å spørr om han har satt inn penger, men ikke hvordan det går samtidig...

 

Noen gode gåd om hvordan vi skal takle det.

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tenåringer er ofte nokså uoppmerksomme og tar en del ting for gitt. Jeg huske selv at jeg kanskje ikke var flink nok til å takke, men har heldigvis lært det etterhvert. De er kanskje opptatt med sitt liv og tenker vel ikke på annet enn sitt liv her og nå, som tenåringen flest. Forstår at det er litt sårt at det alltid er enveiskommunikasjon hele tiden. Kunne du tatt en fortrolig samtale med en av de eller begge, og sagt at faren deres hadde blitt veldig glad om de bare ringte av og til for å høre hvordan det sto til? Si det som det er, kanskje vil de synes at det er nokså teit, men så kan det jo hende at de vil ta det til etterretning også.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...