April: Endelig - 16 dager på overtid!

[lucky3]

Jeg begynte å bli rimelig lei og frustrert i begynnelsen av påsken da vi nærmet oss 2 uker på overtid uten at noe skjedde. Mandag i påskeuka var jeg 13 dager over terminen og reiste til sykehuset på kontroll og for å be om hjelp til modning på noen måte. Legen undersøkte og sa at det var veldig lite modent - ble kjempedeppa. Han sa også noe jeg ikke var klar over - at siden jeg hadde keisersnitt sist kunne de ikke gi meg modningskur for de riene det setter igang kan bli så voldsomme at livmoren kan revne i arret etter sist keisersnitt (mer om det i et annet innlegg senere - for det var litt nyttig info jeg fikk erfare om dette - som de tydeligvis ikke praktiserer v/alle sykehus).

 

Han prøvde å røske litt i livmormunnen og ba meg komme tilbake neste morgen for å sette inn vannkateter i livmormunnen for å se om det kunne modne litt i stedet.Tirsdag morgen - ikke noe særlig mer modent og det ble satt inn vannballong - skulle komme tilbake på kvelden for sjekk - da sjekket de bare at babyen hadde det OK og jeg fikk en hel ri mens jeg var på CTG - kjempeoptimist:) Den natta fikk jeg faktisk rier med 20min mellomrom - skulle tilbake på sykehuset neste morgen og riene stoppet selvfølgelig kl. 0700. Tror det var fordi den vannballongen datt ut, og da tenkte jeg at det kanskje var blitt modent. Men ny undersøkelse onsdag morgen viste at det var bare blitt litt mer mykt - livmorhalsen var fortsatt lang og det var kanskje 1 cm åpning. Vi var da 15 dager over termin og jeg følte ikke at noe mer kom til å skje av seg selv så jeg ville at de skulle sette igang med drypp, men de anbefalte å vente ennå en dag for mer modning for da ville fødselen bli lettere.

 

OK - vi kunne klare en dag til og kom tilbake igjen torsdag morgen - fortsatt ingen mer modning og de ville faktisk at vi skulle vente ennå noen dager til (hadde kanskje noe å gjøre med at det "kokte" på føden...?) Men da hadde vi fått nok - som kvinne må du også lytte til kroppen og jeg følte ikke at noe skjedde så da ble vi endelig satt på drypp kl.14.15 - måtte vente noen timer på ledig jordmor og fødestue. Kjente det begynte å komme små rier og vi var glad for at vi var igang. JM mente vi ville føde i løpet av kveldsskiftet på den ene eller andre måten (måtte være forberedt på keisersnitt siden det ble det første gang, men ville prøve å få det til uten. Forrige fødsel varte i 36 timer før det ble akutt keisersnitt og vi regnet med at dette også ville ta tid, men ble mildt sagt veldig positivt overrasket da ny JM kom på vakt, vi fikk fødestue og hun skulle sjekke åpning kl. 16.30 - her blir det ikke noe epidural (som vi hadde sagt at vi ville ha etterhvert) for her er det nesten full åpning sa hun! Riene var fortsattt helt overkommelige og jeg kunne både stå og prate mellom dem og hadde ikke noe behov for lystgass og tenkte at neida her kjører vi på uten epidural - følte meg som Superkvinnen en liten stund:).

 

Men...det varte ikke så lenge. Vannet gikk etterhvert og istedet for at hodet kom lenger ned og at jeg fikk større åpning, ble åpningen mindre, livmorhalsen tykkere og tykkere og hodet spratt opp på oversiden av bekkenet igjen...visste ikke det da jeg da, men JM tenkte nok sitt men ba meg fortsette med riearbeidet. De økte dryppet jevnlig og riene ble vondere og vondere, jeg holdt øynene mer og mer lukket og trengte etterhvert den lystgassen likevel...Superkvinnen var i ferd med å forsvinne og lystgassen gjorde at det blåste jeg forsåvidt mer og mer i også - ville bare bli ferdig.

 

Men etter to timer med maks drypp kunne de ikke gi meg det mer og riene mine var ikke effektive nok, det var ingen fremgang på åpning og hodet sto veldig høyt, livmormunnen fortsatte å være hoven og plutselig begynte jeg å blø mer enn normalt. Da hentet JM legen og de konkluderte raskt med at keisersnitt nok var løsningen. Det hadde jeg forsåvidt i mitt lille smertehelvete bedt om en stund, men hadde JM sagt at nå er det klart - press når du må så hadde jeg nok klart å holde ut det også, men det skjedde jo ikke så da var jeg ikke vanskelig å overtale til keisersnitt.

 

Hadde en veldig god opplevelse av en kontrollert og grei operasjon hvor pappaen fikk være med inn og fosterlyden ikke var kritisk på noe tidspunkt og med epidural som bedøvelse fikk jeg jo kjenne at de hentet ut babyen av magen - litt rart, men deilig også - skrikene hans da de trakk ham ut er det vakreste i verden for mitt morsøre - og det var jo spennende å finne ut at det faktisk var en gutt som hadde ligget der inne hele tiden og spraket fraa innsiden - det visste vi ikke før da.

 

Han var nesten 4,2 kg og 53 cm lang så det var absolutt på tide at han kom ut og det var så nydelig å få det overstått selv om det ikke ble den fødselen jeg helst ville. Det hele var over på 5 timer - fra drypp ble satt og det var jo som ingenting ifht sist gang så både pappaen og jeg var i mye bedre form etter fødselen også denne gangen. Nå koser vi oss sammen som en familie på fire - det er blitt guttene mot jentene da selvføgelig, men det er noen fine gutter så det er helt greit. Jeg er så glad for at alt er over og ønsker alle andre lykke til og masse kos med sine små vidunder:)

 

Og til dere som går og venter på overtid - ta litt kontroll selv dersom dere synes det går for lang tid - vi må være med å bestemme utfra hvordan det kjennes i vår kropp. Men ventetiden er absolutt verdt det!

[Birna og Thorny Sara]

Gratulerer så masse med prinsen.... bra at det ikke tok så lang tid som forrige gang.Håper at det går fort hos meg i morra (blir igangsatt da)

Kos dere vidare.