Engasjement

[LilleBall]

Jeg venter mitt andre barn med verdens beste og snilleste samboer, men er like skuffet dette svangerskapet som det forrige.

Føler at jeg stelller og sturer med alt selv. Ikke er han spesielt intr. i magen min, og synes nok at det er mer ekkelt enn koselig å ta på den. Ikke har han tilbudt meg massasje og sånn en eneste gang. Alt av utstyr er det jeg som fikser og ordner..

Forrige gang ble det jo bra når først bebisebn kom, så jeg tenker at han vel ikke har noe forhold til dette.

Samtidig blir jeg så misunnelig når jeg ser menn som stiller opp hele tida, er med til kontroller og virkelig er interessert.

Hva skal jeg gjøre?

[Mathoka]

Min mann er også verdens beste, og han gleder seg sinnsykt til å bli pappa (vår første...). Han synes det er kjempe moro å se bevegelser og kjenne spark, men er ikke noe veldig engasjert sånn ellers. Han har ikke vært med på kontroller (utenom UL da), og massasje er vel bare å glemme...Tror ikke det er så lett for mennene å engasjere seg på samme måte som oss når babyen er inni magen. Vi kjenner jo babyen hele tiden, og etablerer et forhold til de, mens mennene ikke får det samme forholdet...Vet ikke om det er noe å gjøre med det...alle er jo forskjellige

[Gjest]

Åh, jeg kjenner meg så utrolig godt igjen! Har det på akkurat samme måte. Sambo virker ikke det minste interessert. Han forteller visst nok alle andre at han gleder seg no enormt, men aldri til meg. Ikke er han interessert i magen heller. Må be han om å ta på den hvis han skal gjøre det. Ikke kjøper han inn no utstyr, ikke hjelper han meg med å gjøre i stand rommet, og ikke tar han no mer hensyn i hverdagen... Han vet jeg sliter med ryggen, men ikke en gang har han tilbudt seg å massere meg for å prøve og lindre smerten litt. Det er fortsatt jeg som gjør alt husarbeidet og tar meg av bikkja... Og han er ute på fylla hver eneste helg, mens jeg sitter hjemme aleine...

Har seriøst begynt å vurdere om jeg skal gå ut i streik..! Bare la alt være, så får vi se hvor lang tid det tar før han tar hintet...

 

Dette blei et skikkelig syteinnlegg, men ville bare at du skal vite at du er ikke aleine! Kanskje vi skulle starte en liten klubb..? Hehe

[Laila&Peter (Og Maya)]

Eneste jeg kan si er: Kommuniser!

 

Han kan ikke vite hva du forventer av ham med mindre dere snakker om det.

Min mann og jeg hadde en prat for lenge siden om at vi alltid skal backe opp hverandre og ta del i hverandres liv, hele familien.

Så når min mann skal til legen så blir jeg med ham og omvendt. Når det er foreldremøter, skolefester eller andre arrangementer for våre barn så stiller vi begge opp. På den måten så er begge inkludert i familielivet.

 

Jeg tror det kan være lett for menn å backe litt ut eller ikke vite hva de skal gjøre under en graviditet, for de merker ikke like godt alle symptomene, alle sparkene eller bevegelsene. Og det er vel litt av vår oppgave å videreformidle dette til våre menn. Ikke som syting, men som en opplysning.

 

Jeg kaller min mann Pappa når jeg snakker til nurket i maven som f.eks: " Skal Pappa hente en is til deg?" hehehe, ok litt utspekulert og det vet han og bare flirer av det, jeg forteller ham hva som gjør henne aktiv, hva hun reagerer på av det jeg spiser eller drikker.

 

Om jeg har lyst til at han skal børste håret mitt så setter jeg meg mellom bena hans og gir ham en børste. Om det er noe jeg føler at jeg mangler fra han så snakker vi om det og.

 

Jeg er stor tilhenger av kommunikasjon, og hvis man klarer å prate sammen uten at det virker som kritikk så er det ganske stor sjanse for at den andre parten lytter til det du har å si, og til og med prøver å bedre seg :-)

[Gjest]

Enig med deg Laila&Peter:-)

Kommunikasjon er nøkkelen. Ikke finn deg i ting som plager deg. Si ifra klart og tydelig. Menn er ikke flinke til å gjette. Mannen min får klar beskjed om jeg trenger en massasje feks. Jeg hadde ikke tolerert om han ikke tok hensyn (han gjør heldigvis alltid det da). Vi er et team, sånn ser iallefall jeg det. Er han syk eller nedfor tar jeg meg av han, og omvendt.

 

Men det går ann og ta det med litt humor (sånn som Laila over her nevnte).