I forhold til babyen vår

[Anonym bruker]

Jeg har to stedøtre som synest det er stor stas med baby i huset. Det er vi jo selvsagt veldig glade for, men de er over entusiastisk. Det er et evig mas om hvem som skal holde, hvem sin tur. De maser om å mate, jeg er tydeligvis veldig rar som ikke lar dem mate. Føler det sårt nok at jeg ikke kan amme lenger, og jeg lar heller ingen andre mate.

Soverommet vårt er plutselig blitt felles rom for alle, for de springer inn når babyen våkner, eller skal stelles (har ikke plass til stellekommode på badet), de skal se på babyklær, og sortere og bretter.

Den eldste er liksom baby eksperten, holder på med en trenet hånd. Hun er jo flink, men forstår ikke helt alt, og det verste er at hun ikke hører etter, når vi sier det er ting hun ikke må gjøre, for hun vet best. Føler dette er veldig problematisk. Jeg føler alle mine grenser blir trampet over. De hører verken på meg eller faren.

Måtte bare lufte litt...... blir sprø!

 

[Anonym bruker]

Du sier ingen ting om hvor gammle de er, eller hvor ofte de er hos dere ?

[Anonym bruker]

10 og 14, og de er her 40%

[Anonym bruker]

Kan forstå at du synes det er masete .. Jeg liker også og gjøre ting selv, som mating .ol. !! Jeg synes det er stress her ,for når ste barnet er her vil ikke snuppa sove, hun blir så distrahert..

 

Men jeg hadde satt foten ned, de skal respektere dine grenser, hadde det ikke skjedd her hadde ste barnet ikke fått være med å gjøre ting ang baby..

[Anonym bruker]

hvis babyen bare er noen få uker gammel og du depper over å ikke kunne amme lenger, skjønner jeg kanskje at du gjerne vil ta flesteparten av måltidene selv (men ikke at ingen andre får slippe til). Hvis babyen er større, skjønner jeg ikke helt at du ikke vil la far og søsken mate f.eks. Hva er det du er så redd for? de vil jo ikke ta fra deg mammarollen, de vil jo bare få lov til å være storesøstre, og det har både du og babyen din og hele familien deres alt å vinne på at de får lov til!

 

Mitt råd: lag til maten (ville ikke overlatt menyvalg og tilberedning til mindreårige storesøsken), pass på at babyen sitter/ligger trygt, og forlat rommet mens storesøstrene ordner opp. Hvis du er redd for at de skal begynne å slåss om hvem som skal mate midt under måltidet, får de ta annenhvert måltid. Les en avis eller slapp av litt og nyt freden, og tenk på at din fristund er en investering i søskenkjærlighet mellom storesøstrene og babyen din.

[Burugla]

Hei:)

 

Hvor gammel er minstebarnet?

 

Høres ut på meg som om dere bør se litt på grensesetting - alle veier. Hvorfor lar du ingen andre mate barnet? Ikke din mann heller? Det høres i så fall veldig ekstremt ut. Det er ditt barn ja - men det er også en av en familie på fem. En 14-åring klarer helt fint å mate et barn. Du kan jo være der også, for å passe på (sette i halsen er jo alle foreldres store skrekk).

 

Jeg synes du bør jenke på dine grenser - men sørge for at de grensene du/ dere har blir overholdt, sånn at dere slipper all denne masingen. Dette må du og din mann ta med eldstebarna. Men hvis du ikke slipper dem til er det vel ikke rart de maser?

 

Minsten her har en søster på 12. Hun var 10 da minsten ble født. Vi har vært veldig bevisste på å la henne være med på alt hun vil. Hun får bestemme klær, mate, leke, holde på. Og storesøster har vært veldig flink hele veien! Eneste hun ikke vil er å skifte bleier. Og det slipper hun.

 

Søtrene sisters har et strålende forhold i dag - det er stor hengivenhet begge veier.

 

 

[ana baroma]

Her er det de voksne som må sette grensene - og det må jo disse jentene forholde seg til... Men jeg ville nok blitt veldig skuffet om jeg ikke fikk ta del i mine småsøken sin oppvekst. Mine kusiner fikk en bror da de var 13 og 15, og de har alltid tatt seg mye av broren sin. Men så slapp mamman dem til også da... Men det er kanskje fordi disse jentene ikke er dine? vet jo ikke hvordan du føler det helt.

 

Men forsøk å gi litt slipp på ting, og start med å la mannen din mate babyen - så kanskje jentene kan forsøke seg litt senere?

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Jeg syntes faktisk det var en stor lettelse etter ammeslutt at far og søster tok litt mating jeg. Stedattra her er 9, og hun får mate gutten på 5 mnd. Vi sitter sammen med de da, og ser til at alt er greit..

 

Men du må nok sette litt grenser ja, og hvis jentene forstyrrer babyens rytme eller noe er du jo bare nødt. De kan jo få hjelpe til og holde osv, men dere voksne må bestemme, dere vet jo bedre enn jentene hva som er bra og ikke for babyen..

 

Lykke til!

[-Hengebuksvinet-]

og tenke over hva det er du egentlig vil. Det burde ikke være noe problem å la så pass store søsken være med på babystell og mating, de kan tvert imot være en kjemperessurs. Tenk så flott å kunne slappe av sammen med gubben (eller alene for den saks skyld), mens storesøstrene ordner opp. Det er få kvinner som ville hindret et biologisk barn fra å få være med i hverdagslivet til babyen, og derfor synes jeg nok du fokuserer litt for mye på det negative her. Dessuten har dere dem jo tross alt bare 40% av tiden, og da har jo du, mannen og babyen masser av "alenetid" også. Derfor er det flott om du klarer å være litt raus den tiden de er hos dere, tenk så koselig å ha to engasjerte storesøstre.

 

Dere er en familie på fem nå, og dette med eiertrang er dessverre ikke helt bra hverken for parforholdet eller familien under ett. Ser mange flotte pappaer som ikke slipper til, siden mammaen har en merkelig oppfatning om at barnet er mer hennes enn pappaens.

[Anonym bruker]

Enig med de ovenfor som mener du må gå litt i deg selv, og være litt mer raus. Dessuten er det jo mye lettere å både være tydelig på grenser og få aksept for grensesettingen om grensene oppfattes som rimelige og fornuftige av andre:

 

Om du klarer være litt mindre opptatt av ditt eget revir og slipper til storesøstrene og pappaen i forhold til babyen (slik du uten tvil hadde gjort om storesøstrene også hadde vært dine egne!) - så er det mye lettere å få aksept for grenser (f.eks. "nå skal babyen sove, ingen forstyrrelser").

 

Slik du (HI) beskriver situasjonen høres det ut som om du ser på babyen som mer din enn familien sin..? Og det er vel verken babyen eller familien særlig tjent med, - og ikke du selv heller for den saks skyld.

 

Vær glad og takknemlig for at storesøstrene står på for å integrere babyen i sin familie - og pass deg så du ikke ødelegger dette og havner i en situasjon der storesøstrene gir opp og begynner å betrakte mannen din,deg og babyen som "pappa, dama hans og ungen hennes" istedenfor "pappa, lillebror/søster og mammen hans/hennes"

[Gjest]

Jeg tror jeg skjønner litt hvordan du føler, men tenk hvor trist det hadde vært om det var motsatt, om stebarna ikke interresserte seg i beibien!

 

Da vi fikk barn, engstet jeg meg for at mannen min skulle bli mindre glad i beibien enn i de to eldste, og jeg tenkte på om de to eldste skulle bli sjalu og f.eks. skade den lille.

 

Nå er beibien 10 mnd, jeg ser at mannen min er like glad i henne som de to eldste. De to eldste på sin side hjelper til der de kan (de er 7 og 8, får lov å mate og hjelpe til med stellet, + er med og triller tur og passer på beibien når jeg/faren skal gjøre noe inne..).

 

I helgene sitter alle tre barna og ser barne-tv sammen på morgenen, så jeg og faren får kost oss litt ekstra lenge i senga! (med døra på gløtt så vi har oversikt).

 

Tror du kan være glad over at du har 2 store stedøtre som hjelper til med beibien!

 

[Anonym bruker]

Babyen er bare 2 mnd, faren får selvsagt lov å mate, men ingen andre, båd besteforeldre og tanter og venner er helt inneforsått med det. Jeg mater heller ikke andres barn, og synest det er hel unaturlig å spørre om jeg kan. Også med mine tante barn.

Jeg kjenner kun en annen som måtte slutte å amme svært tidlig, hun har stor forståelse for det følelsesmessige rundt dette med å gi flaske. Jeg tror det er vanlig for oss i den situasjonen.

Jentene får lov å være med å skifte bleie under oppsyn, og de får lov å trille vogna, de får også lov å holde babyen, men den yngste kun når hun sitter. Hun godtar det meste, men synest jeg er litt pirkete, men det er jeg nød til å være. I går da jeg sa at hun aldri måtte gi babyen noe å spise, ikke sjokolade og ikke drops, ble hun litt overasket og spurte hvorfor ikke. Hun eldste mente nå at sjokolade burde gå fint. Hun eldste har for øvrigt også fått beskjed på at babyen ikke skal leggest ned på sofaen, med dyne over, men i sengen sin. Dette ble ignorert jeg var ute i 2 minutter, huset var fullt i unger som var på besøk, noen kunne glatt ha satt seg der. Men hun vet best. Hun uttaler seg om alt mulig som hun kan fra fetteren sin på mor sida, og lar det skinne igjennom at hun synest jeg er såååååå pirkete, men hun passer ikke på helt grunnleggende ting som å ikke legge babyen ned på babyteppe der hun hadde klippet av disse små gjennomsiktige plastikk snorene som prislapper henger på, som lett kan svelges, med katasrofale følger for en liten.

Det er jo litt annerledes med en større baby, men de skal ikke mate da heller, da er det jo risiko for å sette i halsen.

Jeg synest det hørest helt sykt ut at dere hadde latt babyene deres bli matet av barn, mens dere går ut av rommet, og at 9 åringer får gi mat til en 5 mnd gammel baby. Jeg er faktisk helt sjokkert.

Det har ikke noe med ar de ikke er mine å gjøre, jeg hadde ikke latt egne barn ta hånd om en baby, verken min eller andres, når de er så unge at de ikke er sitt ansvar bevisst. Men det er jo en avsporing, for de skal nemelig ikke passe og ikke mate, for passing er de ikke ansvarlige nok til, og mating, med flaske er å trygt nok, men det blir bare feil.

Det var masing og overtramp av grenser og dette som var saken, og hvordan best mulig få dette på plass på en skånsom måte, som sagt måtte bare lufte litt. Samt dette med soverommet, det er litt kinki, det er liksom ikke vårt lenger, men babyen sitt.

[Anonym bruker]

Hun eldste får gjøre rapingen under måltidene, så det er ikke det at vi ikke inkluderer. Det er vel heller at det er for mye, hun minste tar også ut klær og finner frem bleier og bomullspads før skifte. Det er ikke bare av og til, men hver gang, alt skal være en felles aktivitet. Veldig slitsomt faktisk, fordi om det "bare" er 40% av tida.

Tror faktisk at om de var mine hadde de fått beskjed på nok er nok, men det går ikke med hans barn, for vi vil jo ikke la noen føle seg utenfor. Det gjør jo de fleste når det blir for mye mas, i alle fall de jeg kjenner.

HI

[Anonym bruker]

Full støtte til stebarna! Selv om de er "hos dere" 40% av tida, er de ikke så mye som 40% av din tid sammen med deg. De går vel tross alt på skole, ut med venner, eller ut med far. Kanskje problemet dreier seg om 20% av den tiden du har med babyen. Det kan du godt gi fra deg i og med at alle tanter, bestemødre og venner er innforstått med at du ikke lar noen delta.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Hvorfor er du sjokkert over at en 9-åring kan gi mat til en 5 mnd gammel baby da? 9-åringen klarer jo like godt som oss å holde flaska inni munnen på babyen!!! Og det er jo kjempestas for søsken å være med på dette!! Og veldig viktig for tilknytningen mellom søsknene..

 

Og tror du ikke det er stas for besteforeldre/tanter/onkler å gi mat eller stelle en baby da? Du kan jo være der, men la de andre gjøre noe.. Du kommer til å slite deg ut hvis du ikke involverer andre..

 

Synes helt klart at stedøtrene dine skal involveres og få lov til å gjøre ting med baby, men de skal også respektere dine og pappaens regler. Ta en prat med pappaen, og deretter med jentene..

[Anonym bruker]

At besteforeldre og tanter og venner ikke får lov til å mate, er en helt annen sak. Også at du ikke føler det naturlig å be om å få mate babyene til venner/søsknene dine. De/du er jo ikke kjernefamilien til disse babyene. Dessuten er dere voksne.

 

Men hos deg dreier seg om den nærmeste familien til babyen: KJERNEfamilien. Når du og mannen din en dag er borte, er storesøstrene de nærmeste slektningene til babyen din, resten av livet. Og storesøstrene er bare der 40% av tiden, slik at det blir enda viktigere at den tiden utnyttes optimalt.

 

Om de to store jentene hadde vært dine, (eller om du selv hadde hatt barn på den alderen fra før) hadde du trolig sett helt annerledes på dette (og forstått hvor inderlig selvsentrert og rar holdningen din er).

[Anonym bruker]

En nybakt mor med en 8 uker gammel baby må få lov å ha litt ro og fred rundt seg. Samtidig er det jo ekstra viktig å involvere stebarn, ettersom de lettere kan falle utenom enn "fulltidssøsken." Jeg tror at HI bør akseptere at stebarna deltar, men det bør være lov å sette foten ned for gjester. Med en liten baby i huset, burde det ikke være nødvendig å dra inn masse andre unger. Det bør gå an at faren forklarer dette for de eldste, at det er viktig at barn (ogmor) får mye ro rundt seg, slik at venninner på besøk må vente til babyen er eldre.

 

Dessuten er det jo sant dette at man må passe godt på, for 10 åringer skjønner ikke hvor farlig ting kan være for en liten baby. Har selv en stesønn som gav babyen min en klinkekule i munnen! Halvsøsken er vel ikke "farligere" enn helsøsken i så måte, men mange mødre vil nok være tryggere på sine egne barn enn på stebarna.

[Anonym bruker]

Absolut enig med HI. Syns ikke noen har behov for matingen. Hadde hun ammet ville ingen gjort det heller. Babyen trenger nærhet fra mamma, de to skal bli kjent med hverandre.

 

Sett grenser som du føler for. Er det ubehaglig eller du føler det ikke er trygt for babyen, si ifra. Til syvende og sist er det du som er ansvarlig. Fra en 14åring hadde jeg som voksen ikke villet høre hvordan man gjør/ikke gjør ting.

 

Ta tilbake soverommet. Det er privat, babyen er også en gjest der som flytter ut om ikke lang tid. Så at andre innvaderer deres privatsfære trenger du ikke akseptere.

[Anonym bruker]

kjenner meg litt igjen. da jeg ble mor så gikk det dårlig med ammingen. etter to måneder måtte jeg gi opp. da han var fem måneder så måtte jeg på sykehuset i to dager. svigermor skulle passe lillegutt. jeg fikk fullstendig karamba da jeg fikk høre at hun hadde gitt han mat som han ennå ikke skulle ha. og latt han få smake på alt mulig. jeg husker ikke helt hva det var men jeg husker at det var noe som jeg ville gi han selv, slik at jeg selv var tilstede hvis han ikke tålte det. når det gjelder mine stebarn så er ikke de like involvert som dine, de er her bare i ferier. likevel er det ingenting som frustrerte meg mer en når de er stokke forkjølet så susser og klemmer de på babyen. jeg har bedt de la være og forklart dem at babyen kan bli smittet men når jeg snur ryggen til så gjør de det likevel.

[Anonym bruker]

God ide med å holde soverommet stengt for resten av familien!

 

Ellers er det jo viktig å insistere på håndhygiene. For store og små.

[Anonym bruker]

Takk!

Jeg kommer godt overens med jentene, og de er med på ALT med babyen, det er kun matinga jeg har et "rart" forhold til, og andre som har vært i samme situasjon synest ikke det er så rart. Og det er heller ikke bare ovenfor dem, jeg er sånn, når det kommer til å gi mat.

 

Som sagt de får være med å stelle, velge klær, de får holde babyen, de får begge trille babyen og eldste jenta tar til og med rapingen når jeg gir mat.

 

Frustrasjonen knytter seg til at de hele tida skal presse på de tingene de har fått nei på. Det er mating, trilling på bilveien og at de ikke skal ha fri tilgang til soverommet vårt.

Spesielt i forhold til eldste jenta er dette problematisk, som dette med å sove på sofaen ingen setter seg på den, at det er greit å gå i fra på stelleordet så lenge babyen ikke er stor nok til å rulle, litt sjokolade er ok, for det er mykt og settes ikke i halsen, hun vet best, så hva vi sier spiller ikke noe rolle, hun gjør som hun vil.

Det er vanskelig å fortelle henne at hun faktisk ikke vet best, når hun insisterer på at hun har rett når hun åpenbart har feil, og samtidig bevare selvfølelsen hennes som voksen og ansvarlig. Og så blir vi jo litt redd for hva hun kan finne på. Ja bilene skal stoppe ved fot overgang, men en skubber ikke barnevogna fremfor seg for å teste, og roper ja men bilisten brøt loven. En venter til bilene har stoppa.

 

Pressing og lukkede ører hele veien er slitsomt. Spesielt når de er på meg fra tidlig morgen til seint på kveld. Vi inkluderer, men gir ikke ansvar, for det er de ikke klare for noen av de.

 

(Sjokka var fordi jeg trodde 9åringen gav fast føde til den på 5 mnd. Har sett en baby sette i halsen før og det var veldig skremmende og ekkelt.)

[Anonym bruker]

Igjen tusentakk for litt forståelse.

Fikk veldig følelsen av at alle mente jeg ikke inkluderte jentene, eller at jeg ikke vil det, uten å høre etter hva jeg egentlig sa, var de bare bestemt på at jeg ikke vil inkludere stebarna. Det er ikke tilfelle, bare føler det ble så vanskelig å ivareta grensene mine.

Det er jo lov å ha grenser rundt det personlige, både ovenfor stebarn og biobarn, og nå etter babyen har det vært vanskelig med grenser ovenfor stebarna, fordi vi ikke vil de skal føle seg utenfor familien.

Så ble det en diskusjon om grensene mine, og hvor ansvarlig/uansvarlig jentene er.

Grensene om mating, soverom, og basic forholdsregler rundt babyen er ikke urimelige, og ville ha vært de samme om de hadde vært mine, det er jeg sikker på.

Jentene er heller ikke mer eller mindre skjødesløse enn andre barn samme aldersgruppe, bare som det er sagt, men de er ikke store nok til å ha ansvars posisjon for en baby, på lik linje med de fleste andre barn.

Tror jeg ble forbausa over at det var den retningen diskusjonen tok.

HI

[Anonym bruker]

HI

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Må bare få si jeg også at jeg forstår deg godt altså, ikke sikkert det kom frem tidligere... Dette med matinga forstår jeg til en viss grad, jeg måtte også slutte å amme tidlig, og det var kjempesårt.. Men jeg syntes det var kjempedeilig at noen andre kunne ta den biten også,og jeg så hvor de koste seg sammen...

 

Men skjønner frustrasjonen din i forhold til grensene her, men dere som er voksne og har ansvaret må bare holde hardt på deres grenser, og gi klar beskjed om at jentene ikke er store nok til å ha ansvar for en så liten baby.. Jenta her, som er 9, skjønner godt dette, og vil heller ikke ha ansvaret alene. Jeg ville prøvd igjen og igjen og fortalt jentene dette, og fulgt opp kontinuerlig.. En så liten baby trenger jo så mye omsorg, og barn skal ikke ha det ansvaret alene.... Dere må få de til å forstå at noen av de tingene de gjør kan være farlig for babyen...

 

Lykke til, håper det ordner seg for dere!! =))