Hvordan føler du det for ste barnet /barna?

[Anonym bruker]

Pleier du kose og klemme på h*n?? Jeg gjør ikke det, har ikke falt meg inn å gå til h*n og kose..

[Anonym bruker]

JEG HAR IKKE KOST PÅ HENNE,ETT VANSKELIG FORHOLD VI HAR PGA BIOLOGISKMOR TIL UNGEN,ER LITT LIE DET HEKLE NÅ JA

[Gjest]

Jada.. her er det kosing og klemming. Eldstemann er litt reservert (10 år), men jeg får da lov til å ta på ham, og en klem ved spesielle anledninger. H*n på 4.5 er det masse klemming og kosing med!

 

Man må vel gjøre det som faller seg naturlig, og så kommer det vel an på alder, da..

[Anonym bruker]

Jeg tar veldig sjelden initiativ til kos. Men gir tilbake når jeg får. Jeg har aldrig pressa meg på, var viktig de fikk komme til meg.

[Gjest]

Enig med deg, anonym.. JEg har jo kjent disse barna en stund, men med minsten tok det veldig kort tid.

 

Viktig at de får ta initiativ selv - men at man er tilgjegelig og åpen.

[ana baroma]

jeg er heldig, og får kos og klem av stesønnen min. Han vil gjerne sitte på fanget, holde i hånda osv, men det var han som tok initiativ... Nå kan jeg be om en klem - og jeg får det alltid med stor hjertelighet:-)

Han er seks år, og strør om seg med gode ord og masse kos til alle han er glad i enn så lenge...

[Anonym bruker]

Jeg gir dem en klem i ny og ned. Får følelsen av at det er plagsomt. Men jeg er mer glad i mitt barn enn i dem. Det går nesten ikke an å bli like glad i andres unger. Noen klarer det sikkert, men...

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Tror nok ikke mange klarer å bli like glad i sine stebarn som sine egne, det er jo to vidt forskjellige ting. Jeg vil aldri bli "like glad i" eller "glad i på samme måte" stedattra som sønnen min, rett og slett fordi han er ordentlig min, hun er ikke.. Sånn er det, og ser ikke som noe mål å være glad i dem på samme måte heller.. Jeg er glad i stedattra, og hun er en alle tiders jente og storesøster til sønnen, men han er mitt kjøtt og blod liksom..

 

Over til det du spurte om, jeg gir og får en klem av og til ja.. Hun er såpass stor nå (9 år) at hun ikke sitter i fanget eller holde hender, men helt i begynnelsen da jeg ble sammen med pappaen hennes gjorde hun det. Hadde en periode der hun var veldig på meg, krøp oppå meg med en gang hun kom. Regner med det var en "utprøvningsfase", og det gikk over da hun ble kjent med meg og fant ut det var greit at jeg var der. Nå er det en klem av og til...

[Gjest]

Klem når uka starter og når den er over...

Klem når jeg er alene hjemme og tar kveldsstellet - det er noen få ganger i måneden...

 

Sitter ikke noe i fanget - synes det er vanskelig å ta initiativet til det - vil ikke være påtrengende. Yngstemann på 7 er ikke spesielt klemmete eller kosete av seg. Eldstejenta er pappajente, henger på han når hun kan.

 

Koser mye med beibien, hun er et ekte fangbarn. Tenker noen ganger på om stebarna synes det er rart at jeg koser så mye med henne, og ikke med dem, men jeg har ikke funnet noen måte å spørre om det på. Vi snakker fint sammen, jeg og stebarna, men er ikke så fysisk intime..