pappaen er så uansvarlig

[Anonym bruker]

pappaen til snuppa er nok ikke klar for å være far tror jeg, er utrolig uansvarlig. Han avlyser avtaler, kommer med dårlige grunner til at han ikke gir beskjed om at han ikke kommer likevel. Men likevel så tror han at alt er bra liksom, og at han kan komme og gå akkurat når det passer han. Orker ikke dette jeg. snuppa er så liten nå at hun ikke skjønner dette, men tror ikke det blir bedre med tiden.

Har lyst å si at han ikke får treffe henne før han har bestemt seg for hva han vil, om han vil være en ordentlig pappa er det supert, men klarer han det ikke, kan han holde seg unna..

Sa det til han tidligere, men han følger det ikke opp...

hva skal jeg gjøre''

[Gjest]

La han styre på, ikke mas og iallefall ikke nekt han samvær. Men ikke la han styre livet ditt... om det ikke passer for deg at han kommer når han spør, så si nei.

Han kommer når han er klar, kos deg med gullet i mellomtiden;)

[Gjest]

Skal han styre på uten å ta hensyn til mor og barn?

Han må få et valg. Enten er han pappa, eller så er han ikke pappa.

Babyen kommer en dag til å bli såpass stor at hun kommer til å reagere på det.

 

[Anonym bruker]

det er det jeg mener også Lillefot.

Han er ikke spesielt ivrig akkurat, og det har bare gått nedover siden hun ble født. Tror han skal få et ultimatum nå, før hun blir større. Orker ikke se på at hun blir såret og lei seg pga han.

[Anonym bruker]

Uff.. alle disse "pappaen er så uansvarlig" sytetrådene.

 

Beklager jenter! Pappaene er sjeldent veldig interessert i babyer, selv om de er pappaer. De kan ikke finne på noe morsomt, det er bare styr, bleier, mat og bæsj. De gleder seg til barna blir større!

Sånn at de kan herje mer, sykle, bade, sparke ball ++++. Dessuten tror jeg alle påpkaningene fra mødrene gjør dem lei..... H*n liker det sånn, flaske ditt, og bleia datt. Disse klærne, ikke så mye på, ikke så lite på heller... De blir forvirret tror jeg, og styrer heller unna.

Selv for en far i ett forhold sliter med disse tingene.

 

Ikke gi dem opp, la dem få lov til å ta det i deres tempo også. Selvfølgelig skal ikke barnefaren få lov til å styre livet deres.

Spør om å få gjøre klare avtaler. Fortell hvor viktig faste ordninger er for barnet.

[Gjest]

Hvorfor skal dere gi pappaen et ultimatum?? "Enten så stiller du opp nå ellers så får du aldri treffe henne igjen"....

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært i samme situasjon som hovedinnlegger, og jeg slet i et helt år med å gi han valg, ultimatum, trusler osv osv.... og nyttet det??? NEI!! Det forverret heller situasjonen! Eneste jeg angrer på er all den tiden jeg kranglet med faren som jeg heller kunne brukt på datteren min.

 

 

Å til slutt; å presse noen ganger ingen... så mitt råd, igjen, er å bruk tiden på barnet og kos dere, la faren gjøre sitt og la han komme når han er klar. Jo mer du maser jo mindre lyst har han til å treffe både deg og barnet..

Og tar du ikke rådet så kan jeg garantere at du skyver han vekk!!

[Gjest]

Hvor lenge er det akseptabelt å holde på sånn? Til ungen er 2 år? 3 år? 4 år?

Da er jenten blitt såpass stor at hun kommer til å reagere.

 

Jeg har også vært, og er fremdeles i samme situasjon og gutten er såpass stor at det nytter ikke å "leke pappa".

 

Ja, for jenten sin del går det greit å leke pappa nå når hun er så liten, men når hun begynner å bli knyttet til en person som vandrer inn og ut av livet, da er det på tide å si stopp.

 

[Gjest]

Men hvorfor tvine han? Jeg har sagt til faren til min jente nå at han må gjerne komme på besøk, men ikke som pappa om han ikke vil... både for jenta mi sin del som skal vite hvem han er og for hans del for å treffe henne å se hvordan det går...

 

[Gjest]

Så du synes det er greit at jenten din sitter med vinduet og venter på at han skal komme?

Jeg liker å ha system over tingene.

Jeg gjør det sånn at gutten opprettholder kontakten via farmoren. Dvs. nesten utelukkende store dager, bursdager o.l.

 

Jeg har praktisert din måte også, at faren kommer i tide og utide.

Gutten visste aldri når han fikk se pappa, han reagerte negativt på det.

Han visste aldri når faren kom og ikke kom, mens nå vet han at pappa kommer kun når han er hos farmor.

Det er på en måte en slags trygghet å slippe å vente på noe som kanskje ikke kommer før om 4-5 måneder.

[Anonym bruker]

enig med lillefot!

det blir bare trist for jenta mi om pappaen skal komme i hytt og pine, bare når han selv føler han har tid.

Tenk såååå trist for et lite barn og vente på at pappa skal komme, og så kommer han ikke likevel!!

Nei det skal datteren min få slippe.

Så om han ikke kan ta ansvar nå, og vise at han klarer og være en god pappa, da kan han la være, da tror jeg faktisk datteren min har det bedre uten.

Selvom man blir pappa er det ikke dermed sagt at man er PAPPA liksom...