far bor langt unna.....når sende barnet med far hjem til han?

[Anonym bruker]

Pappaen til vesla bor 60 mil unna. Når kan far forvente seg at han kan begynne å få ta med seg vesla hjem til seg alene og ha henne der en uke? Stor uenighet mellom oss. Han hadde tatt henne med seg i dag om han hadde fått lov. Jeg er mer opptatt av at hun skal være klar for å være så lenge borte fra hennes vante og trygge omgivelser. At hun skal kjenne pappa og hans hjem og famile godt nok før hun er der alene. Men jeg vet ikke når det blir... Hva tror dere?

[Anonym bruker]

Litt greit å vite hvor gammel hun er da..

 

Sånn generelt vil jeg bare si at om hun kjenner faren sin godt bør det ikke være noe i veien for at hun kan være med hjem til han over lengre tid. Er hun veldig liten vil jeg nok mene at 1 uke er lenge, men det kan fungere det også )

[Anonym bruker]

Sliter med akkurat samme dilemma.jenta mi er ett år.er litt vanskelig å si dette altså.men jeg kommer til å stå hardnakket på at han skal komme hit slik at hun er i trygge omgivelser.trur d blir litt mye med en ny plass, natte over hos pappa og evt d nye kvinnfolket hans på en gang.de er helt sikkert flinke og alt det der,men jeg føler ikke at litja har et godt forhold til pappaen sin ennå, selv om han selv synes d...hun behandler ikke han annerledes enn andre fremmede hun treffer.men d skjønner ikke pappaen...huff ja.unnskyld at jeg ikke har noe svar,lurere like mye selv på hvordan man løser dette med samvær-reising når pappaen bor langt borte......

 

[Oiii]

Vi reiser til hverandre så ofte som mulig. Vi mener begge to at det er viktig at faren har mest mulig kontakt når barnet er liten. Det viser seg de som har mye kontakt da, vil ha det senere også.

 

Selv om vi ikke er verdens beste venner etter bruddet, henter jeg han på flyplassen og far får bo her så lenge han kan. Når jeg reiser sørover, kommer far og reiser med oss rundt til min familie og venner. Også forsøker vi å være flest mulig dager hos far.

 

Dette er ikke enkelt. Jeg vil være mest mulig med min familie og venner når jeg er der nede. Men jeg forstår at far vil være sammen med lillegutt. Dermed har vi funnet ut dette er den beste løsningen til gutten blir stor nok for å være hos far alene.

 

Det er klart dette krever en del av oss psykisk å måte være så mye sammen nå. Men når vi har greid å lage et barn må vi vel greie dette også. Dessuten vet vi at vi får "betalt" for dette siden. Dette er jo kun midlertidig, toppen 2-3 år periode av livet vårt.

 

Hadde vi bodd nærmere hverandre hadde nok de i dag hatt en slik kontakt at han kunne vært hos far i helgene og ferie. Men siden det går gjerne to mnd mellom hver gang må de liksom bli kjent på nytt hele tiden.

 

Jeg gleder meg enormt til at lillegutt vil være hos han alene. Da får jeg avlastning og jeg er fri til å gjøre absolutt hva jeg vil de dagene. Samtidig får gutta drive med gutteting i lag.

 

Jeg vil anbefale deg og reise til far med henne så ofte som mulig så hun blir kjent hos han. Fordi det du minst vil ha er en rettsak. John Carew vant en rettsak om å få ta barnet alene med på ferie til utlandet da barnet var 1 år. De skulle være borte i 14 dager i ukjent omgivelser. Han hadde heller ikke hatt så mye kontakt med barnet før dette på grunn av dnatest og konflikt med mor. Retten skal legge vekt på at barnet har TO foreldre som vil ha kontakt. Og barnet har rett til kontakt med begge to.