deprimert og har vonde tanker.

[Anonym bruker]

føler ingen glede.

er livredd ALT...at samboeren min ikke vil ha sex med meg etter han har sett en fødsel. at samboeren min ikke skal være forelsket i meg etter jeg har fått barn og at han finner seg en annen.

faktisk har jeg tenkt mye at den eneste grunnen til at samboeren er sammen med meg nå er pga jeg er gravid (han blir selvf. veldig sint når jeg sier dette til han)

off, dessuten er jeg deppa veldig DEPPA...sa tilogmed til han i dag at jeg skulle ønske ungen døde fordi da kunne jeg se om han fortsatt ville ha meg! er faktisk flau over væremåten min....men alt er bare så svart for tiden---har aldri hatt slike HORMONER....har også merket at jeg kan bli ekstremt hissig, smelle med dører etc........snufs, hater megselv:-(

[Herkules]

uff trist å høre at du har det sånn. kan du ikke prate med samboeren din å fortelle hvordan du har det Gjør det når du føler deg litt ok og ikke i ett sinne utbrudd

Jeg har ikke så mye råd men vil bare si at det å bli sint og si "dumme"ting det er du ikke alene om.

Håper det blir bedre og at dere får snakket sammen og så bør du også nevne dette for JM slik at dere kan prate om det og få ut litt tanker

[sunnychild]

tror nok du trenger impulser utenifra.. ta deg tid til venner- ta deg en liten tur et sted du har lyst til å reise..les boken- tenk positivt..

Samboeren din er med deg fordi du er deg- ikke fordi du er dum .teit, ekkel etc..han er glad i deg..og sikkert kjempeglad for at akkurat du skal bli mor til hans gullunge..

Nå når vi er gravide er det lett for å være litt på høygir.. men det er også lov å be om unnskyldning hvis smellingen med dører og gnålet og sutringen blir for mye av det gode.. Kanskje hvis du sier at alt er blitt så rart oppe i hode mitt..at jeg ikke kjenner meg selv igjen.. så må du bare le litt.. av deg selv.

Når dama skal føde så sitter vanligvis mannen ved siden av henne..og holder hånden..tørker svetten hennes og god snakkker.. han glor ikke opp i .. og han må ikke kutte navlestrengen og se på morkaken når den kommer ut.. Du og samboeren din bør kanskje gå et fødselforberedene kurs og etterpå diskutere hva dere vil gjøre under fødselen. Det gjorde vi og jeg syns det fungerte fint. Det er skummelt å bli foreldre og å gå fra vi to kjærester til nå er vi foreldre...snakk litt om det. Det virker som du er redd for at mannen din skal glemme deg som kvinne..men det vil han ikke..han har valgt akkurat deg som den vakreste rugekassen for deres felles edelsten...Et forhold med kjærlighet vil bli sterkere med et barn..tror jeg. Prøv å jobbe deg vekk fra dumme tanker og dumme ting du må si til samboeren din- analyser - hvorfor tenker jeg dette..hva er jeg redd for- og diskuter dette saklig. Det er helt normalt å være redd for at den lykkelige far skal glemme slitne mor og bare se gullungen.

[Anonym bruker]

jeg ville tatt å snakket m samboeren min og evt en lege eller jordmor...

du akn ha fått svangerskaps deprisjon og da e det lurt å snakke om det....

 

jeg ahr temin om 10 dager og har selv hatt det er glad jeg e kvitt det nå

for jeg ville ikke ha babyen men nå gleder jeg meg masse....

[Rut Bram]

Det er kjempeviktig at du snakker med noen om dette!!! Det er ikke bra for hverken deg eller barnet å ha det slik. Snakk med jordmor eller legen din, de kan være gode støttepersoner å ha, og har nok vært borti dette før. De kan også henvise til psykolog som kan mer om svangerskapsdepresjon. Det er veldig viktig, og ikke farlig å snakke med noen om dette. Jeg hadde selv en vanskelig tid etter vårt første barn ble født, så jeg vet hvor viktig det er å ta tak i dette tidlig!!!