Når barnet ikke vil til faren sin!

[Anonym bruker]

Jeg har ei datter som absolutt ikke vil til faren sin. Hun er fem år og vi flyttet fra hverandre for to år siden, så det er ikke nytt for henne. Jeg får ikke ut av henne noen god grunn for at hun ikke vil, bare at hun ikke vil være der. Slik har det vært hele tiden. Hver eneste gang skriker hun seg helt rød og hes når hun blir hentet. Jeg synes dette er helt forferdelig. Noen som har opplevd lignende? Jeg lurer veldig hva jeg kan gjøre og hvor mye hun kan bestemme.

[Anonym bruker]

Klippet fra www.aleneforeldreforeningen.no:

 

Barnet vil ikke dra til den andre forelderen

Det er viktig å huske at det er foreldre som bestemmer, ikke barna. Det er foreldrene som avgjør at barnet skal dra til mor/far. Hvordan man reagerer når barnet nekter å dra vil avhenge av barnets modenhet og det som ellers skjer rundt barnet.

 

Små barn vil ofte prøve ut alle regler og rutiner for å se om mor og far virkelig mener det de sier. Det er ikke uvanlig at barn f.eks. ikke vil gå i barnehagen om morgen og ikke vil gå hjem om ettermiddagen.

 

Hvis vegringen virker mer alvorlig må man vurdere hvorfor barnet ikke vil gå. Snakk med barnet. Snakk med den andre forelderen, gjerne ved å be om et møte hos mekler eller på familierådgivningskontor.

 

Prøv å unngå at dette blir kritikk -- "hva kan vi begge gjøre for at barnet skal endre innstilling"-holdningen kan være mer diplomatisk.

 

Kanskje kan samværsavtalen endres slik at det blir mindre flytting for barnet å forholde seg til? Kanskje er det bedre om barnet blir hentet og levert i barnehagen eller på skolen? Kanskje læreren kan hjelpe til i en slik situasjon? Helsesøster? Besteforeldre? Andre?

 

PP-tjenesten kan også kontaktes, men her er det ofte lange køer.

 

En liten påminnelse: I hvilken grad skal barna høres?

Loven sier at barn over 7 år har rett til å bli hørt.

Hvor mye vekt man legger på barnets mening vil avhenge av hvor modent barnet er, og vil variere fra spørsmål til spørsmål.

Barnet har også rett til ikke å uttale seg, og det har rett til å slippe å bestemme. Det er foreldrene som til syvende og sist skal ta avgjørelsene.

 

 

[Anonym bruker]

Du sier ingen ting om hvordan hennes helg med faren er.. Er den artig? Kanskje det er kjedelig der?

Mangler hun rutinene når hun er der, de trygge og gode vanene?

Snakk med faren da vel, fortell han hvordan hun liker at ting gjøres eller hva hun liker å gjøre.

 

Da vårt brudd var ferskt, og i nesten ett år frem i tiden slet vi med jenta vår. Hun hylgråt! Men hun hadde likevel en super helg.

Ville rett og slett ikke reise fra mammaen sin.

 

Som det anonym har limt inn her sier, barna bør ikke få bestemme.