Gå til innhold

hormoner?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

eller er jeg i ferd med å bli deprimert her?

 

Jeg føler ikke riktig glede over graviditeten som jeg føler jeg burde... er ikke langt på vei enda heller men... jeg gråter lett og takler ikke at samboeren fester og jeg er edru.

 

Jeg har så opp og ned dager at det er helt vilt... gleder meg ikke til å dra til jormor engang... gruer meg mest.

 

Men jeg gleder meg innimellom til barnet er kommet da... men ting føles håpløst noen ganger bare... selv om jeg har verdens beste kjæreste også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Åh...eg har det på same måten! Taklar ikkje at kjærasten min drikker og fester. Eg må tilføre at eg heller ikkje takla det før eg vart gravid, men no er eg so skuffa i tillegg...det sårar meg so når han drikker, og kan skjønner det ikkje sjølv,- noko som fær meg til å kjenne meg endå verre!:-/

 

Er 17. veker på meg, men eg har nesten ikkje teke på magen min,- det einaste eg tenkjer på i periodar er at graviditeten ikkje har gjort noko godt...berre gjort alt verre. Men so tenkjer eg ogso at når barnet er ute so vert ting bra. Men det plagar meg ogso å vete at kjærasten min har tenkt å halde fram med å drikke i sommar. Eg har aldri vore ei "party-jente", og eg har jo ikkje nokon trong til det no heller, men det sårer so psykisk når han gjer det...græt heile tida når eg tenkjer på det eller andre ting (både små og store).

 

So eg veit nok korleis du har det (tok lang tid før eg drog til jordmor), men eg veit ikkje kva eg skal seie/gjere for å hjelpe for eg treng hjelp sjølv...å prate med den vorandre faren er sikkert bra, men t.d. å prate med ein psykolog som har kjennskap til gravide er nok eit av det beste...mykje som endrar seg hormonelt og psykisk når ein er gravid,- mykje meir enn ein skulle tru!

 

Veit diverre ikkje heilt kor man skal gå, men om det er nokre andre her som veit det, so hadde det vore kjempefint å få vete det!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt vi er flere. Jeg plages ikke av at samboern min drikker da, for han drikker ikke så mye. Det jeg plages med er at jeg ikke takler og være alene, og ikke ha noen her sammen med meg er helt pyton. Følelsen av ensomhet tar knekken på meg, kan begynne å grine uten grunn og kan godt sove hele dagen. Men kan jo ikke det da jeg har en liten å passe på. Noen dager er verre enn andre.

Men jeg har funnet ut det at jeg trenger mer mat om dagen, og det kan kanskje være et tips for dere å? Vet ikke om det er det, men jeg føler meg bedre humør av å spise mer - naturlig nok - det gir jo mer energi. Det er bare det at jeg ikke gidder å lage mat hele tida..føles som et ork. Føler meg så likegyldig til tider, gidder ingenting. Men var slik første svangerskap også, og det gikk over etterhvert etter fødselen.

Kanskje jeg er negativ, men det er slik jeg har det. Håper dere får det bedre :) det gjør jeg. Spis mer, men tenk på hva du putter inn.

 

Er nå halvveis til målet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det på akkurat samme måte fra begynnelsen. Jeg har en utrolig forståelsesfull mann som har stått ved min side og støttet opp hele tiden, - det har betydd mye. Tror det er viktig at du hele tiden forteller han hvordan du har det..At han går på byen mens du er hjemme skjønner jeg jo at du reagerer på...

 

Men tror det er viktig at du fokuserer på positive ting, er sammen med mennesker som gir deg mye og at du fokuserer på at det er helt vanlig å være litt deppa. Det kommer bedre dager etterhvert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...