Tanker om vekt og sånn...

[Anonym bruker]

Leser med den største interesse innleggene om vekt under her, og vil så gjerne få lettet hjertet mitt om dette temaet.

 

Tror nok de aller fleste her inne er enige om at det er viktig å fokusere på barnet i magen, og ikke størrelsen på mor..

 

Likevel skjønner jeg jo hvorfor så mange er opptatt av vekta. Flere av innleggene under er skrevet av jenter som i utgangspunktet er slanke når de blir gravide og går opp ca 13-15, kanskje opp mot 20 kilo, i løpet av svangerskapet. Det er jo selvfølgelig det ideelle, og nesten selvfølgelig "renner" kiloene av igjen med en gang etter fødsel. Da er det kanskje vanskelig for noen å forstå andres fokus på vektoppgang.

 

For en som veier 95 kilo i utgangspunktet og som går opp 35 kilo i løpet av svangerskapet, blir det nok et annet fokus. Eller for en som har slitt med spiseforstyrrelse, som det jo en relativt mange av. Kanskje vedkommende var svært undervektig før svangerskapet, og det å være syltynn har vært hovedfokuset i størstedelen av livet. Da forstå jeg godt at det er et annet fokus på hver eneste kilo som kommer på kroppen som et resultat av en graviditet. Vi er nok mange her inne som ikke er helt "mainstream" mht kropp, erfaringer med kropp og som ikke er komfortable med at kroppen endrer seg i løpet av et svangerskap.

 

Kan ikke dette være et forum hvor vi viser respekt for hverandre, og lar andre skrive innlegg om hva det nå enn måtte gjelde (vekt, fødselsangst, irritasjon over samboer/ektefelle, bekymringer, osv osv) så lenge det ikke støter andre? Kan vi ikke bare hoppe over de trådene vi selv ikke ønsker å svare på, eller rett og slett hjelpe hverandre?

 

 

[Gjest]

Så enig,så enig.Her på forumene søker vi svar og støtte fra andre som gjennomgår d samme som oss selv.Er vi ikke interessert eller enig i innleggene kan vi vel bare la være å kommentere de i stedet for å håne/latterliggjøre?

[Herkules]

enig i at dette er en side for alle og alles bekymringer og tanker

 

Håper det da også er rom for konstruktive innlegg om at vektfokuset ikke må bli for stort så lenge disse ikke er hånlige eller går på bekostning av andres følelser og innlegg

 

hilsen en som er takknemmlig for disse sidene og særlig 2. tri.

[Babykilo]

Ja, jeg hører til dem som har hatt et trøblete forhold til mat og vekt hele mitt liv, egentlig. Det at jeg nå forandrer meg så mye, er en så stor påkjenning for meg at jeg har vansker med å glede meg veldig over graviditeten. Og dessverre så gjør dette meg bare i mindre stand til å stå over godteriet og chipsen. Hjelper ikke mye at jeg er høyt utdannet og vet at det ikke er bra for meg eller ungen. Jeg håper at jeg er en av dem som ammer det av seg, men alle er ikke så heldige, så jeg gleder meg ikke for tidlig.