Hvorfor så opptatt av kiloene???

[Caramell, 3-barns mamma!]

Jeg har en nydelig sønn på litt over halvåret. Nå som jeg er gravid igjen, gjør jeg meg mine tanker om hva vi fyller hodene våres med nå som vi venter på de små.. Jeg husker hvor FOKUSERT alle var på vekten og om jeg var stor/liten når jeg ventet nr.1. Jeg selv gikk igjennom svangerskapet, nærmest i panikk! Tenkte at jeg ville bli evig tjukk etterpå. Jeg gikk opp ca 13kg totalt, og 2 uker etterpå var alle kilo borte. Etter 2 mnd fikk jeg høre at jeg så ut som et skjelett osv.. jeg tenkte; Herregud,hvorfor bekymret jeg meg sånn for vekten? Jeg trengte virkelig de kiloene jeg fikk!!

Det var ikke bare min skyld at mitt første svangerskap fikk et slikt fokus, men alle rundt meg også.."HVor mye har du gått opp nå da?!" " Nå begynner du å bli stooor!" Slike kommentarer er ufattelig unødvendige. Jeg kan ikke huske at andre enn jordmor og lege pluss megselv var opptatt av hvrdan barnet faktisk hadde det. NÅ som jeg er i 5 mnd med nr 2, har jeg faktisk et helt annet syn på svangerskapet. Denne gangen skal jeg tillate meg å være FREKK mot de som sier jeg er stor. Man sier ikke sånnt til de som faktisk spiser seg store? Da er det plutselig frekt! Sannheten var at jeg var liten også.. mye mindre enn de andre på føden. Da lurer jeg på hva jeg måtte ha funnet meg i om jeg gikk opp 30 kg. HVorfor er ikke folk mer opptatt av barnet? Hvem det lille mennesket er? Om det blir en liten far junior eller om det vil ligne mor? Om det er friskt? Slike ting? Er vi bare så skt overfladiske? Eller?

 

Dette ble langt og rotete, men jeg lurer på hva dere andre tenker?

 

Kan vi ikke sammen prøve å finne et annet fokus? Nemlig barnet?

 

Lykke til alle sammen!!!! VI er HELDIGE!!

[PAVEEL]

hei.

jeg skrev et innlegg på skravlesiden for et par mnd siden om nettopp dette temaet....

men...det er forskjell på hysteri og bare nyskjerrighet over hvor mye man har lagt på seg i de forskjellige mndene.

selv la jeg på meg 20 kg sist gang, alt var borte etter 6 mnd, men kroppen hadde forandret litt proposjoner så jeg så ikke fullt så "spretten" ut mer;-)

regner med at det blir noe ala det samme denne gangen også...

 

det jeg er lei av....er å høre om hvor stor mage du har og bla bla bla...

og det av folk som prøvde det beste de kunne for å gjemme magene sine mens de var gravide. "hoppet rett inn i de gamle dongeribuksene mine jeg sjø når jeg kom hjem fra sykehuset..."

 

jeg er stolt over magen min, elsker å vise den frem.

vi går ikke gravide så mange ganger i livet så vi bør nyte det....

 

øhh....i bunn og grunn tror jeg faktisk vi er ganske så enige i grunn, men det var så godt å få luftet tankene.

 

*frem med magene damer*

[gutte-mamma]

Flott!!! Glad for at flere reagerer!! Jeg blir litt bekymret når flere titalls personer svarer på innlegg ang "hvor mye har du lagt på deg"....og nesten ingen skriver noe på dette flotte innlegget!!

 

Vi får bare kooose oss videre og prøve å ta alle de "dumme" kommentarene ang hvordan vi ser ut i graviditeten m et smil....et overbærende smil...

[Anonym bruker]

Kanskje mange er opptatt av kiloene fordi de ikke er like "heldige" som deg og ser ut som et skjelett etter noen måneder?

[gutte-mamma]

Uff da....hvem er heldige?? Jeg ser absolutt ikke ut som et skjelett etter tre mnd ihvertfall....og må jobbe for å komme tilbake til et mer "normalt" meg...men likevel oppfordrer jeg til å rette fokus mot velvære og kanskje oppmuntre hverandre til å tenke hvordan kan vi være aktive selv om vi er trøtte og har "vondter" her og der, og ikke minst...tips om hva som er sunt og godt å spise;)))

 

Så...om vi er store eller små....både før og etter svangerskap...oppmuntre hverandre!!!

[Anonym bruker]

Må bare si meg enig med hovedinnlegger her. Jeg opplever også at at det er et kjemfefokus på størrelse og vekt. Jeg har alltid vært slank, og har fortsatt lenge igjen før jeg kan kalle meg stor, syns jeg . Magestørrelsen er helt gjennomsnittelig i følge jordmor. Likevel spør "alle" om antall kilo opp, kommenterer hvor stoooor!!! jeg er!!! Og at " nå ser det ut som ungen er rett rundt hjørnet!!" ( har 3 mnd igjen... )

Var i familieselskap igår, og fikk disse spørsmålene og kommentarene fra samtlige, i tillegg til at alle stirret på meg under middagen og kommenterte hva jeg spiste, hvor mye osv. jeg klarte hverken glede meg over maten, selskapet eller magen.Og - ingen spurte om babyen eller hvordan jeg følte meg, det går kun på vekt og størrelse. Blir kjempelei meg, jeg!! sukk..

[Gjest]

Jeg er sååå enig i det du skriver!

Jeg la på meg 14kg første gangen, og denne gangen blir det sikkert mer. Men so what? Det betyr ingenting.

Slike kommentarer plaget meg også og har begynt å plage meg nå. Når jeg er gravid, blir magen min tidlig stor. Jeg fikk og får stadig høre at jeg sikkert har to inni der, at oj du er blitt stor og tykk! Jeg regner ikke med at de som sier det mener noe vondt med det, men når alle må si det hver gang de treffer meg, så hører jeg det ofte!

[Lykkeblomst]

Kjenner meg veldig godt igjen her... Nå skal det sies at jeg har hatt to "tunge" svangerskap med 28 og 30 kg opp, men har også gått ned over halvparten før jeg kommer hjem fra sykehuset.

Det jeg hele tiden har vært veldig lei av er alle kommentarene om hvor stor jeg var, og ja jeg var stor, men så har jeg også fått barn som er store. Siste mann var på 5 kg og det er ikke rart at magen var stor. Det kunne jo vært to små på 2,5 kg isteden... )

Tror ikke alle helt tenker seg om før de kommenterer, vi vet jo at magen er stor, det samme som en som er feit vet at han er stor....

Godt å få lufte tankene rundt dette, skal kose meg i dette siste svangerskapet - har jo resten av livet på meg til å bli tynnere igjen.

[Anonym bruker]

Hvordan klarte du å tolke det slik at å se ut som et skjelett var en positiv ting? Det lurer jeg på.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen, ja. Det er lite trivelig hele tiden å få høre at "nå begynner du jammen meg å bli tjukk!" eller "gud, så svær du er blitt!".

 

En ting er jo å få stor og fin mage, det er jo bare helt utrolig flott! En annen ting er jo at vi legger jo stort sett på oss over hele kroppen etter hvert også, i større eller mindre grad. Kommentarer som "så god og rund du er i kinna" er lite hyggelig, egentlig, spsielt hvis en har slitt litt med kiloene før.

 

Enig med HI at fokuset burde være på babyen og dens ve og vel, og ikke på mammas kropp som jo i utgangspunktet er en høyst personlig affære.

 

Likevel er det jo et uomtvistelig faktum at det er en del gravide som ikke tenker så nøye på kosthold. Dette er absolutt ikke tiden for å slanke seg, men det er absolutt tiden for å tenke over hva en spiser. Vekta er en ting, stor overvekt kan føre til en hel masse komplikasjoner og risikofaktorer både i svangerskapet og under fødsel. En annen ting er jo at barnet trenger jo ikke tilførsel av godteri og potetgull, men heller av sunne matvarer uten for mange e-stoffer, fett og tungmetaller bl.a.

 

[Chiquita Bananas]

Jeg har nettopp blitt gravid og er førstegangs....

 

Har blitt rimelig skremt over alle kiloene det er snakk om....

Men hva er det som gjør at får dem bort når man ammer ?

Er det medregnet ALT man legger på seg etter man har blitt gravid ? Eller bare i slutten når man får vann i kroppen ?

Jeg har vært redd for at jeg kommer til å legge masse på meg, men er absolutt verd det med tanke på hva man får ut av det )

En baby !!!!!!!!!!!!

[Herkules]

heisann

 

enig i at det blir et feil fokus her. Jeg har ikke svart på innlegg om vekt blant annet fordi min størrelse i utgangspunktet er annerledes fra andre så da blir det veldig feil

 

Dette er mitt første svangerskap og jeg har ingen erfaring og er bare i 22. uke så jeg skal ikke være for krass mulig jeg blir mer stressa når kiloene kommer.

 

er ingen sylfide fra før av nå har min far funnet ut at det er lov å kommentere så jeg har allerede uten å gått opp noe sælig fått høre at jeg har større rumpe!! Ikke så hyggelig å si selv om jeg er gravid vel:)

[albah *høygravid*]

jeg er helt enig med HI!

jeg blir ganske provosert av alt dette vektfokuset egentlig...

er ikke det uansett en ganske personlig ting, det er da aldri noen som spør en om det til vanlig, og det er vel ETT FETT hvor mye mammaen har gått opp? er det ikke morsommere for folk å vite hvor stor babyen er? (eller da tenker jeg på "magamålet")

Hvem i all verden har egentlig noe med hva en veier og hva en har gått opp?

og hva er det med alle disse "hvor mye har dere gått opp i vekt" trådene??? hvem bryr seg egentlig, og er det ikke egentlig bare overflatisk og litt feil hvis man bryr seg? betyr det virkelig så forferdelig mye? kiloene som man er så bekymret for kan man jo jobbe for å bli kvitt ¨når man har fått babyen sin. (selvfølgelig ikke like enkelt for alle...)

men gud a meg, det er da jammen meg verdt det ganger 1000, man får jo et barn!!!

Svigermoren min spurte meg ofte i begynnelsen hvor mye jeg hadde gått opp, og da jeg i uke 22 eller noe hadde gått opp 2,5 kilo fikk jeg beskjed om hvor FLINK jeg var...!

sa ifra at det har ingenting å gjøre med å være flink eller ikke, ble litt krass mot henne tror jeg, og etter det så har hun slutta å mase med det.

Hvorfor betyr det egentlig så mye for dere vektfanatikerne hvor mye alle andre og dere selv har gått opp? er det et tegn på at dere er grusomt overflatiske eller har dere ekstremt dårlig selvbilde fra før??

 

Var egentlig ikke meninga at dette skulle bli så langt, men kjenner visst at jeg ble litt sur nå,, huff.. sorry...

; )

[Anonym bruker]

Det er nok mange her inne som har et veldig dårlig selvbilde fra før, ja. Det er vel ingen vits i å rakke ned på dem for, er det vel?

 

Hvis noen vil skrive at de har gått opp 4 kilo i uke 22, så er vel det opp til dem?????

[#Bolle i ovnen#]

Føler meg bra nå, jeg. Sitter å spiser smågodt og koser meg med dette flotte innlegget! Takk:)

[Gjest]

hehe:-) jeg og! spiser både smågodt og ostepop ikveld, og nyter hver bit! gikk opp 17 kg sist, blir mer denne gangen siden jeg allerede i uke 23 er 12 kg pluss.. men jeg bryr meg ikke! jeg er stolt av magen min og kroppen min og vet at jeg ikke ligger i noe farezone for å bli for stor. det er mange som kjenner meg som syns jeg har blit stor, og ja, jeg har jo det hvis man sammenligner det med mine 55 kg der jeg startet.

 

men er helt enig med dere andre her, det er for stort fokus på vekt og den tråden som spør om magemål er jo mye mer interresant:-)