De til tider plagsomme hormonene...

[kanutteogkruttet]

Begynner å bli lut lei av de nå....

Tidligere idag satt jeg og sønnen min på 22 mnd. å såg Lillefot og vennene han så på tv og jeg satt der med tårene på kinnene på slutten av filmen...

Samme skjedde igår når siste episode av arr i sjelen tok slutt...

Syns det blir litt slitsomt til tider jeg da. Tenk å grine av en serie som tar slutt da!? Offa... Men det er jo bare å le av en stund etterpå da, men tanken på hvordan de siste 4 mnd. blir så kan jeg ikke si at jeg gleder meg til disse hormonutbruddene skal bli godt å bli ferdig med de... hehe

[Dibber]

Var på besøk hos ei gravid venninne for noen år siden. Vi skulle vaske opp, hun tørket. Hun stod med ei spiseskje som hun tørket febrilsk på. Plutselig la jeg merke til at tårene rant nedover kinnet hennes. Da jeg spurte hva det var, begynte hun å hylgrine og hikstet: "skjea vil ikke bli tørr!!!"

 

Vi har ledd og ledd i etterkant!!

 

Hormoner spøker med meg nå til stadighet. Og det er ikke alltid det er like passende...

[Gjest]

I går satt jeg i bilen og tenkte på hvor trist det blir når vi må reise til dyrlegen for å avlive bikkja. tårene trillet og jeg visste ikke hvor jeg skulle se! cluet er at hunden vår er frisk som en fisk og bare 10 mnd gammel. mange mange år igjen forhåpentligvis! rart å skulle tenke på det nå! Og gråte hikstende for det i tillegg! I går holdt jeg på å kaste ut sambo, men heldigvis har han lest litt om svangerskap, så han holder seg unna, og sier etterhvert at det er jo bare hormonene!

Akkurat som om det BARE er hormonene (hehehe) der slapp de ut litt i kveld også gitt!

[PAVEEL]

sist gang grein jeg fra frøet kom inn til gutten kom ut.....

 

gråt av ALT!!!!

 

stakkars sambo;-) rimelig frustrert tilslutt....

[Dibber]

Snakk om å ta sorgene på forskudd, knøttimagen!!!!!

 

Det verste jeg har opplevd selv var i konfirmasjonen til søskenbarnet mitt... De hadde laget så mange fine sanger til han og jeg fikk kjempeproblemer. Jeg satt der og strigråt og det var så grusomt! tenkte på at snart skulle han flytte hjemmefra og tenkte på da jeg selv flyttet hjemmefra. Tenkte på at det er trist å ta dette store steget ut i livet (selv om det er deilig også!). For noen syke tanker... Han flytta ikke ut før tre år etter... Det var så flaut å sitte der som den sippehøna... gud.

 

Har også begynt å grine på bussen fordi jeg så en liten jente som satt på fanget til mammaen sin. Det er sååå flaut...