Lurer på om ei venninne er gravid uten å ville si det til meg.

[ano`num *17.03.10*]

Ei barndomsvenninne som bor 43mil unna meg. Vi snakkes bare pr tlf omtrent.

 

Tør ikke spørre heller. Rundt jul klaget hun på at hun var så trøtt & sliten. Orket lite. Samt at hun var mye smådårlig. Tenkte gravid da også, men regnet med at hun ville fortelle meg det om så var.

 

Nå har hun fått slik kløe, men legen kunne ikke gi henne krem for det. Det finnes bare en krem, og den skal ikke gravide bruke. Sv.skapskløe?

 

Åhh. Jeg vil vite det om hun er det.

Blir lei meg om hun holder det hemmlig med vilje. Selv om jeg skjønner henne. For hun _vet_ jo ikke hvordan jeg egentlig har det nå.

HM!

[Bia-liten]

Hva med å kjøpe en kløpinne til henne? Sende den som pakke med følgende skrevet på kortet: "Resept mot kløe. Brukes etter behov. Drømte du var gravid og ikke turde fortelle meg det. Du vet vel at du er viktig for meg og at alt som er godt i livet ditt er bra for meg! Her tenkes det mye på hormoner og sprøyter, men heldigvis begynner våren å komme snikende, så kanskje jeg klarer å tenke litt på den også... Klem fra....."

 

Da åpner du opp for at hun kan fortelle. Det var veldig vondt da vi prøvde og prøvde og svigerinnen min fortalte at hun var blitt gravid rett etter vi hadde fortalt familien om at vi sto i kø på riksen. Men: det var også veldig vondt da man skulle skåne oss (gravid 12 dager overtid og SLITEN) ved å ikke fortelle om et dødsfall hos venner av familien. Vanskelig dette. Lykke til!

[Gjest]

det er vanskelig å bli fortalt at venner er gravide, når man strever som

bare det selv.

men det er nesten vanskeligere å bli skånet for det synes jeg!

Etter at vi startet IVF har nesten alle våre venner blitt gravide eller 'født barn. og jeg synes det er driiiitvanskelig å dra på besøk,

å være entusiastisk på deres vegne.

jeg føler meg ofte som en super egoist om har slike følelser,

men det er nå engang sånn!

Mitt søskenbarn som står meg veldig nær, har slitt like lenge som meg. å for noen mnd siden fortalte hun at hun var gravid!

Jeg begynte å stortute, og sa; ÅÅÅ, jeg er så glad på dine vegne!!

Gledestårer? vel, hun trodde i allefall det.

Nå i dag er hun 6 mnd på vei, å kontakten er ikke som før.

Jeg er veldig bitter, for hun var den eneste jeg hadde å prate med.

Å vi to hadde så bra galgenhumor om dette, å klarte faktisk å spøke oss i mellom om det.

Ikke misforstå, i dag er jeg faktisk glad på hennes vegne.

Det som plager meg, er at hun lyver å sier at hun ble naturlig gravid.

Vi to pratet så masse om å ta prøverør samtidig, men plutselig ville hun ikke sa hun, i redsel for at jeg skulle lykkes å ikke hun.

Så viser det seg at hun tok alikevel beh. uten at jeg visste det.

Dette sårer meg veldig, for jeg kunne virkelig trengt henne og hennes ærfaringer om IVF nå.

men hun holder på sitt, at det skjedde naturlig, selv om noen har fortalt meg det slik det er.

Mulig jeg er smålig, men jeg synes ikke hun skulle ha løyet til meg.

Tror veninnen din er en god venn, hun vil sikkert ikke gi deg denne beskjeden, før hun vet hvordan det går med deg. kanskje sitter hun å krysser fingre å tær for at du skal lykkes snart, så dere kan dele på gledene sammen...?

 

Ønsker deg ihvertfall masse lykke til!!! :-)