Fødselshistorien, grusomt lang! (Samme som gravid-moden-alder)

[Olivia38]

Ja, her kommer fødselshistorien til Småtten, med alle groteske detaljer.

Antakelig har jeg dårlig karma når det kommer til fødsler og jordmødre. Ved første fødsel traff jeg ei megge som sendte meg hjem klokken 24.00. Jo da, helt etter boka, siden jeg ikke hadde åpning og riene bare varte 30-40 sekunder, og dermed ikke kunne være effektive. Kroppen min hadde nok ikke lest den boka, for babyen var ute tre timer etterpå.

Nummer to kom i seteleie, ikke en særlig festlig opplevelse det heller, men han var ute tre timer etter vi kom til føden.

Regnet jo med at ting skulle bli noe enklere denne gang. Det gikk med 17 timer med første, og 14 med andre, til tross for setefødsel. Så når jeg våknet i 11-tida på termindag, med ”au” ca hvert 5. minutt, etter å ha sovet bare to timer, regnet jeg med å være trebarnsmor før dagen var til ende.

Siden jeg er alene, skulle jeg ha med to venninner på fødselen, og da de bor et stykke unna, ga jeg beskjed i 2-3-tida om at det nok var best de kom, i tilfelle ting plutselig skulle ta av.

Så de kom i 4-5-tida, og vi begynte ventingen, og minutt-tellingen. Med begge de to forrige, hadde riene kommet helt regelmessig med 5 minutters mellomrom fra starten. Men nå var det ikke system på noen ting. Alt fra 3 til 15 minutter. Men de ble da en anelse sterkere. Vi bestilte et par pizzaer, og tok etter hvert en spasertur med treåringen min, for å se om det kunne sette fortgang i ting. Neida, når termindagen var over, satt vi der fortsatt!

Etter en ny omgang med pizza, var riene blitt så onde at vi måtte komme oss til sykehuset, mens jeg fortsatt klarte å sitte i en bil. Har bare ti minutters kjøring, men jeg hører til de som ikke klarer å sitte i ro under riene.

Klokken var ca 02.30 når vi kom til sykehuset. Var innom føden, og ga beskjed om at vi var på vei, men ville spasere rundt på området til ting nærmet seg. Det er tross alt litt mer bevegelsesfrihet utendørs, enn på en trang fødestue.

Men det var isende kaldt! Så det endte med at venninnene mine satt i bilen og hutret og savnet termodresser, mens jeg sprang rundt bilen, og inntok de merkeligste positurer under riene. Til slutt begynte det sågar å snø! Takk og lov at det var midt på natta!

Etter hvert ble ting svært så ubehagelig, og jeg fikk et merkelig trykk i musa. Nesten som hele musa var fylt med bomull. Hadde ikke hatt denne følelsen med noen av de to andre. Fant da ut at vi burde bevege oss innendørs. Klokken var da blitt 04.00.

Og der inne ble jeg møtt av en jordmor som snakket til meg som om jeg knapt hadde fylt tre! Men hun kunne i det minste konstatere spent vannblære, 5-6 cm åpning og tøyelig.

Venninnene mine skrev meg inn, og vi ble plassert på ei fødestue. Jordmora maste om prekestoler og saccosekker. Og alt ble spurt om minst to ganger. Kom med ei lekse om at selv om det var ondt, var det et privilegium å føde barn! Jo da, men feil tidspunkt for den regla der!

Jeg satt nå på knærne i senga, og la meg forover på alle fire under riene. Plutselig måtte jeg trykke for å ta toppen av riene. Jeg sa fra til jordmor, som undersøkte meg på ny. Fortsatt bare 6 cm. Spurte jordmor om hva som foregikk. Man skal vel normalt ikke få trykketrang før ting er så godt som åpnet? Fikk ei historie om at det gikk jo ikke an å si noe om hva som foregikk der inne, og åpningen kunne jo være større under riene. Så prøvde jeg å spørre om det var greit at jeg trykte, men det kunne hun ikke gi noe fornuftig svar på! Så jeg skjønte jo at her var jeg overlatt til meg selv og kroppen min!

Så når jordmora kort tid etter spurte om det var noe jeg trengte, smilte jeg mitt mest sjarmerende smil, og sa at litt fred og ro hadde vært på sin plass! Så dermed forsvant jordmora med ei fornærma mine! (Lurer på om det er vanlig praksis å forlate fødende som alt har fått trykketrang???)

Og når riene kom nå, stilte jeg meg på alle fire, med rompa høyt i været, og trykte det jeg følte for. Venninnene mine mente at noe måtte være galt, og sa: Du trykker jo i oppoverbakke! Og det må jo bli som å tisse i motvind!

Men når stumpen gikk i været, letnet trykket litt. Var vel hodet som gled litt tilbake.

Etter en stund merket jeg at det sildret litt under riene når jeg presset. Jeg tenkte at det måtte være urin, for det skal jo ikke være nødvendig å presse for å få ut fostervann?

Jeg fikk nå skikkelige pressrier, men nektet foreløpig venninnene mine å ringe på jordmor. Orket bare ikke det kvinnemennesket, før det var høyst nødvendig! Men med et, presset jeg ut en ”enorm” ballong! Stor appelsin-størrelse! Da fikk de ringe!

Det hadde i mellomtiden skjedd et under! Hekse-jordmora hadde kun vært tilkalt fra barsel på grunn av stor pågang, men var nå sendt tilbake, så det dukket opp en litt mer human type av jordmor-sorten! Hun konstaterte straks at det var ei vannblære. Så jeg tok tak i appelsina, og kjente hvordan fosterhinna gled ned fra langt oppe et sted. Så antakelig hadde fosterhinna revnet så langt oppe at jeg ikke fikk noen normal vannavgang, men at litt fostervann ble skviset ut under riene. (Må si jeg aldri har hørt noe liknende!) En av venninnenen mine så for seg ei presenning som gradvis ble fylt med vann, for så å gi etter!

Nå ble det plutselig full fart med alt mulig. Jordmora klippet av meg trusa, og ville undersøke meg og barnepleieren ville sjekke fosterlyder. Jeg hylte, og prøvde å be dem vente til det ble en pause mellom riene, men det ble liksom aldri noen skikkelig pause etter det. Var nærmest som ei lang sammenhengende ri, med en del topper. Men jeg skjønner ikke hvorfor de på død og liv ville sjekke fosterlyden, for ungen var på vei ut, og det er ikke en ting jordmor kunne gjort for å presse han inn igjen til et eventuelt KS!

Jeg ble stående på alle fire under fødselen. Hodet kom på et par press. Jeg la merke til at jordmor presset hånda si mot endetarmen, og det første jeg tenkte var at hun prøvde å hindre at jeg bæsjet! Men kom jo frem til at hun nok bare støttet mellomkjøttet. Når hodet var ute, snudde jordmor han. Venninnenen mine rakk å ta et morsomt bilde: et lite ansikt som kikker ut av en gigantisk bakende! Han hadde da øynene vidt åpne!

Resten av baby kom på neste trykk, og jeg kunne se han når jeg kikket ned. På et eller annet vis fikk jeg snudd meg og fikk prinsen på magen. En deilig blanding av begge storebrødrene. Og han ga høylydt beskjed om at han var ankommet verden!

Morkaken kom etter noen minutter. Den hadde et infarkt, men så ellers bra ut. Og så fikk jeg klippe navlestrengen.

Småtten ble født 06.27 den 4. april. Han veide 3710 gram og var 52 cm. Og var dermed større enn begge storebrødrene(3540 og 3560)

Jordmora måtte sy litt innvendig og 4 sting utvendig, men det verste med den biten var at etter å ha svettet meg gjennom fødselen, fikk jeg nå et vanvittig frostanfall. Hele kroppen ristet, så jeg er imponert over at jordmor var i stand til å snurpe meg sammen under slike forhold.

Etter en drøy time, fikk jeg rotet meg i dusjen. Deilig! Så fikk jeg frokost, og baby fikk sin første flaske. Deretter måtte vi vente en stund på legevisitten. Alt var som det skulle med Småtten, så klokken 10.30, ca 4 timer etter at han var født, drog vi fra sykehuset. Stoppet på veien og kjøpte med oss et lass med kinamat!

Det var utrolig deilig å komme hjem så raskt. Ei av venninnene mine ble her de tre første dagene og var med på sykehuset til føllingsprøven.

Jeg har hatt noen vanvittige etterrier, men heldigvis var legen min spandabel med å skrive ut smertestillende på forhånd.

Nå har vi vært hjemme noen dager, og ting har falt litt til ro. Småtten spiser bra, sover godt om dagen, men ”knirker” mye på natta. Han har to stolte storebrødre som hjelper til. Heldigvis er tiåringen stor nok til å kunne underholde treåringen en del, så jeg får dra meg litt på sofaen med Småtten. Så det går seg nok til etter hvert.

Tiden min på BIM er jo nå offisielt over, men jeg stikker nok innom fra tid til annen for å se hvordan det går med dere som fortsatt venter.

Lykke til alle sammen!

Hilsen fra

[Lille Ollebolle]

gratulerer så mye Fint med gode veninner som støtte!

[Malita]

Skal si du høres tøff ut. Gratulerer så mye med den vesle gutten.

[lilleputt]

du skriver så livaktig og morsomt!!

gratulerer så mye!!

[Tigergutt]

Gratulerer så masse med babyen