jeg gråter innvendig!

[Anonym bruker]

Har en datter på 2+år sammen med samboeren min (vært sammen i snart 4 år). Vi har det morsomt sammen, han er flink i huset og kjempeflink med datteren vår. Men, noe stemmer ikke. Jeg tenner ikke fysisk på han lenger, og han prøver seg (OFTE), og gjerne med den elegante måten at han sier "jeg er så kåt jeg" og legger seg oppå meg. Blir kvalm, orker ikke at han skal ta i meg, kysse meg el noe sånt. Føles ut som han er min venn. Har slitt en del siste året også, men det blir stadig verre og verre. Vi småkritiserer/krangler hele tiden.. Siste par ukene går jeg stadig vekk og tenker hvordan jeg skal klare meg alene.. Både med økonomi, hvor skal vi bo, ikke sånn kontakt med slekta hans, han kan finne seg ny dame (som plager meg KUN fordi jeg ikke vil at datteren min skal ha stemor).....osv. Dette er så slitsomt. Egentlig hadde vi planlagt et barn til snart, det blir jo ikke riktig. Så da er det en sorg i at datteren min ikke får jevngamle søsken/kanskje ikke helsøsken en gang. Det føles tungt. Veldig tungt. SYnes dette er så grusomt vanskelig. Drømmer om å være forelsket, kjenne begjær. Ønsker å gifte meg, men ikke med samboeren min slik ting er. Hvis han hadde fridd- hadde jeg sagt nei. Er det noen som har vært gjennom det samme? Er jeg bortskjemt? Noen som har råd/innvendinger?

Skulle virkelig ønske at dette kunne ordne seg, men slik det er i dag er det vanskelig, ønsker heller ikke at datteren min skal merke så alt for mye av dette..............................

[Anonym bruker]

Hei..jeg skjønner at ditt problem ligger i forhold til det seksuelle,hvorfor ikke snakke ut sammen?? Du sier at du har vært samboer i snart 4år da må dere vel kunne komunisere også. Sett deg ned og fortell hvordan du føler deg og har det i stedet for og tenk på mulighetene om og flytte i fra han. Du sier at han er snill og flink med dattera deres. Jeg er ingen psykolog men mener at man ikke kan flykte i fra problemer,de er til for og løses. Tenk over hva det gjorde at du ble forelsket i han, gå litt tilbake...

 

At du har lyst på et barn til nå er nok ikke så smart i din situasjon det kan bare forverre. Er ikke sikkert at samboeren din har det så bra heller,han merker nok at noe er galt. Så prøv og snakk ut sammen. kom dere litt bort, en liten ferie kanskje,litt miljøforandring er alltid deilig.

 

Selv så har jeg vært med mannen min i snart 10år, vi er godt gift men likevel følte jeg at det var noe som manglet. Jeg var utro,kom det noe godt ut av det??? nei absolutt ikke..da det hadde gått ca 2 mnd tok jeg mot til meg og fortellte alt sammen,og det angrer jeg ikke på den dag i dag. Det er bare 3 mnd siden dette skjedde,men jeg elsker mannen min og kan ikke leve uten han fordi han er værdensbeste. Vi jobber med saken vær dag, og det går bare bedre og bedre. Så det hjelper og snakke sammen det har jeg ærfaring i fra.

 

Du er ikke bortskjemt, det er lov og tenkte på sitt egetbeste,men vist dattera di ser at dere krangler så prøv og styr unna når hun er i nærheten. (bare et godt råd) =)

 

men jeg ønsker deg lykketil...håper du fikk noe svar på det du søkte....

[Anonym bruker]

Vi kommer ikke til å prøve på flere barn nå nei, og vi har pratet masse. Han vil ha mer sex med meg, og jeg har virkelig ikke lyst. Eller, har jo lyst, men ikke med han. Og det føles forferdelig.

Prøver å styre unna krangling foran datteren min, verre med de "kritiserende meldingene" som vi slenger på hverandre. Føler av og til at det kan bli litt vel mye. Særlig med tanke på at hun snapper opp stadig mer og mer. Men, vi snakket om det i går kveld og ble enige om å skjerpe oss. Så da får vi se.