Dette med samhørighet

[Anonym bruker]

Sambo har 3 barn fra før. Vi har en baby sammen.

Eldstemann har han babybilde av fra fotograf, mellomste fotografbilde fra rundt halvannet år, og sin yngste, ingenting. Det er visst sånt som ofte skjer med yngstemann, antall bilder avtar. Har vært gjennom mange små bilder og der er ingenting vi kan bruke som portrett.

Jeg kunne selvsagt tenke meg å henge opp babybilder av vår, som er min første baby, og hadde planlagt å få de andre sine bilder gjort i samme størrelse og matchende rammer. Men det går jo ikke når vi ikke har av yngstemann. Eller vi har babybilder av alle andre, og skole bilde av en.

Det ironiske er jo ar det er lite omtenksom av meg å henge opp bilder kun av min, men barnet har levd lykkelig i 9 år, med babybilde av sine andre søsken, og ikke av seg.

Jeg har slått meg til ro med å gå til annskaffelse av et lite bilde på nattbordet med tid og stunder.

Vet ikke hvor jeg vil med dette, men kanskje det er noe til ettertanke. Enklte småting som bilder og dørskilt og postkasser er ikke avgjørende for om noen føler seg hjemme i famlien eller ikke, det er helheten det kommer an på. Og hvor trygge de er på seg selv.

Vi fikk kort med overskriften "GRATULERER DERE SKAL BLI FORELDRE!" fra samboers søster når hun fikk vite vi skulle ha barn sammen. Eldstemann som er i tenårene kommenterte på at det ikke sto "....bli foreldre igjen" for faren var jo allerede forelder. Jeg sa så forsiktig jeg kunne at de som lager ort ikke an ha 1000 overskrifter, og at kortet passet jo til oss for det var adressert til oss begge, jeg hadde jo ingen fra før, og det var jo første gang vi ble foreldre sammen.

Når et så gammelt barn er så opphengt i sånt på den måten, føler jeg ikke at vi har fått il en trygg ramme rundt den nye familien. Vi har et godt forhold, og trives sammen, men der er nok mye utrygghet i forhld til den ye familie situsonen, og de forskjelliges posisjoner.

Kanskje vi aldri vil lykkes.