Han skal ha barn med en annen...

[kvinne 32 år]

For to dager siden fortalte kjæresten min meg at han skal ha barn med en annen...

 

Vi var sammen for flere år tilbake, og hadde nå nettopp funnet tilbake til hverandre. Vi har snakket ekteskap, hus og barn, så plutselig smeller bomben...en jente han hadde sex med før vi ble sammen igjen ringte og sa hun er gravid. de hadde aldri noe forhold og det var tilfeldig sex.

 

Hun sier hun er ganske sikke på at han er faren, og mye tyder på at hun har gjort dette med vilje. Min første tanke da han fortalte det var at dette klarer vi å takle..sammen...han og jeg...jeg elsker ham jo...

 

Han har imidlertid valgt å stenge meg fullstendig ute, og sier at hans førsteprioritet nå er barnet som skal komme. Han orker ikke å forholde seg til meg, og ser bare problemene.

 

Jeg har svært vanskelig for å forstå hvordan han kan si at hans prioritet nå er et ufødt barn som ligger i magen på en kvinne han har hatt sex med to ganger, som han vet knapt hvem er, og som han ikke vet om snakker sant. Det hører med til historien at mye tyder på at hun løy om prevensjon, og at hun visste han er rimelig velstående og fullt i stand til å forsørge henne som alenemor med barn resten av livet.

 

Men nok om det, barnet ligger i magen hennes, og ingen vet noe sikkert før barnet er født og det er foretatt en farskapstest.

Jeg forstår og respekterer at han tar ansvar, men må det bety at han gir avkall på vår fremtid sammen?

 

Og ja, jeg har prøvd å snakke med han, men når ikke inn. Jeg har sagt at jeg elsker han og at sammen kan vi dele på alt som kommer av både gleder og sorger i forbindelse med dette barnet. Han sier at han elsker meg også, og jeg tror ham, men han vil ikke dra meg inn i alt dette og ødelegge mitt liv...hva skal jeg gjøre? Han vurderer til og med å prøve på et forhold sammen med barnets mor, for barnets skyld...

 

Mitt spørsmål er om det finnes andre der ute som har opplevd det same. Er det noen menn som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre for å nå inn til ham? Hva tenker en mann når han får en sånn beskjed og samtidig er i et forhold? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Anonym bruker]

Kjæresten din virker som en bra mann, ettersom han er så oppsatt på at det ventede barnet skal få det bra. Likevel forstår jeg ikke hvorfor han vil gi avkall på en han elsker for å prøve et forhold med en dame han ikke kjenner!

 

Det er mye bedre for et barn å vokse opp med foreldre som ikke bor sammen, men som kommer overens - enn med foreldre som bor sammen, men ikke elsker hverandre. Barn merker mer enn man tror!

 

Hvis kjæresten din klarer å holde forholdet til moren på et vennskapelig nivå, vil han ende opp med bare gode ting:

 

* Noen å elske - DEG

* Noen som elsker og støtter HAM

* Uansett får han et barn å elske

* Sannsynligvis et lykkelig barn, ettersom foreldrene hver for seg er lykkelige og ikke i et anstrengt, fremmed forhold

 

Lykke til med fremtiden!!!

[Anonym bruker]

si dette til kjæresten din:

 

Som skilsmissebarn synes jeg det er helt naturlig at foreldrene mine ikke lever sammen. De er for forskjellige, de har det mye bedre slik de har det nå. Og jeg og søsknene mine også, for vi slipper å leve med foreldre som ikke er glade i hverandre.

 

Nevøen min på 6 år har også foreldre som ikke bor sammen. De flyttet fra hverandre da han var ganske liten, så han merket ikke mye til det. For ham er det også helt naturlig at foreldrene ikke bor sammen, og mye mye bedre! For jeg vet at han hadde fått opplevd mye krangling dersom de hadde prøvd å holde sammen bare for hans skyld.

 

Familieterapeuter har lenge sagt at skilsmisse/samlivsbrudd (eller i deres tilfelle, at foreldrene rett og slett lar være å prøve et forhold!) )ofte kan være det aller beste for barna, nettopp pga de grunnene jeg har oppgitt ovenfor. La barna slippe å oppleve vonde stunder pga foreldre som ikke kan/bør leve sammen!!!

[Anonym bruker]

Hei:-) Fikk lyst til å svare på innlegget ditt, da jeg har opplevd nesten det samme som du. Min samboer fortalte meg at han skulle bli pappa når vi hadde vært sammen et par mnd.og det var også en one-night stands resultat. Til forskjell fra din situasjon var det aldri noe alternativ for min samboer å prøve på et forhold til denne jenta da han i bunn å grunn ikke likte henne noe særlig. Men han var sitt ansvar bevisst, å har et godt forhold til sin datter som i dag er to år.

 

Det er ikke noe lett situasjon for noen av dere, og spesielt ikke for deg. Du må være oppmerksom på at det å fortsette forholdet kan la seg gjøre, men mange følelser kommer til å tre inn i bildet etterhvert som tiden for fødsel nærmer seg, og etter at barnet er født. Jeg synes det er rart at kjæresten din vil dumpe deg til fordel for denne kvinnen. Det kan kanskje tyde på at han har følelser for henne? Hadde jeg vært i dine sko i dag, så hadde jeg stille og rolig trekt meg ut av forholdet for en periode for å se hvordan det hele utviklet seg. Håper alt ordner seg til det beste for deg! Tenker på, og føler med deg. Klem fra en som har vært i samme situasjon.

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert han dumper deg fordi han ikke elsker deg, men heller tvert i mot, kanskje han føler han ikke vil sette deg i denne situasjonen?

 

Dersom du virkelig vil være sammen med han selv om han venter barn med en annen og går inn for å behandle barnet med den største respekt synes jeg du skal forsøke enda en gang med ord og handlinger. Gjør det klart for mannen at du elsker han og gjerne vil dele gledene med barnet sammen med han. Gi han oppmerksomhet, selv om han stenger deg ute merker han sikkert at du bryr deg. Jeg vet ikke om dette er hans første barn, men det er mulig det er veldig nytt og skremmende for han. La han få litt tid til å tenke, men vær i bakgrunnen og vær tydelig på at du vil gjøre dette sammen med han.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

"Jeg har svært vanskelig for å forstå hvordan han kan si at hans prioritet nå er et ufødt barn som ligger i magen på en kvinne han har hatt sex med to ganger, som han vet knapt hvem er, og som han ikke vet om snakker sant. Det hører med til historien at mye tyder på at hun løy om prevensjon, og at hun visste han er rimelig velstående og fullt i stand til å forsørge henne som alenemor med barn resten av livet."

 

Veldig surt om hun har lurt ham, selvfølgelig. Såvidt jeg har skjønt er det mindre attraktivt å lure menn nå, fordi bidraget ikke lenger er en gitt prosent av inntekten til far, men tar mer utgangspunkt i hva barnet koster.

 

Men hans barn er hans barn, selv om han ikke har så mye til felles med moren. Akkurat som noen kvinner velger å føde et barn som ble til ved et uhell med en mann de ikke vil ha, så kan han føle mye i forhold til barnet sitt, eller prioritere det ut fra at han mener at barnet har krav på det. Ungen er jo uskyldig i det hele.

 

Jeg vet om en som opplevde noe lignende, han var etablert med ny kjæreste i nyinnkjøpt, felles hus (stor kjærlighet, gikk fort i svingene), da en han hadde hatt et kortvarig forhold til litt tidligere tok kontakt fordi hun var gravid. Etter en tenkepause valgte han å satse på kvinnen som ble mor til barnet hans fremfor kvinnen han elsket da. Det gikk bra for dem, og de er flerbarnsfamilie nå.

 

Jeg hadde blitt sprø i din situasjon, og føler veldig med deg. Nå har han vel visst om det i relativt kort tid, så utfallet er neppe sikkert enda. Håper det ordner seg for dere.

[kvinne 32 år]

Takk til alle som har svart! Det hjelper å se at også andre har vært i samme situasjon.

 

Sjansene for at dette skal gå bra ser imidlertid ikke særlig lyse ut...

 

Han vil ikke snakke med meg, og svarer ikke på hverken meldinger eller mail. Jeg besøkte ham en gang...etter at han hadde sagt han elsker meg, men at dette ikke gikk...ba han meg om å gå...

 

Utad prøver jeg å fungere som vanlig, men det er mange tanker som svirrer i hodet når jeg sitter alene...

 

Jeg ser ingen annen utvei enn å bare prøve å legge ham bak meg. Det gjør for vondt å prøve og prøve, og hele tiden få negativ respons...

 

[Gjest]

Beklager at jeg vrir dette litt, men må få spørre; Hvorfor anklages alltid damer som blir gravide utenom forhold å ha "gjort det med vilje"?? Tror du det er noen fantastisk situasjon for henne å være singel og gravid? Antageligvis var det grusomt for henne å finne ut av og å si fra til fyren. Dette trenger ikke å være noen stopper for deres planer, selv om det naturligvis kompliserer ting litt..Men tør påstå at mannen også har en helvdel av "skylda" for at hun ble gravid!

 

Renate

[Anonym bruker]

Kjenner jo ikke din mann og hans måte å takle vanskelige ting på, men kjenner han igjen i min samboer. Han har en egen evne til å stenge meg ute uten forvarsel med jevne mellomrom og det har vist seg at dette skjer når han er stresset og har mye å tenke på. Da trenger han tid, og absolutt ikke mas fra min side. Har faktisk blitt slutt en gang, og nesten slutt et par andre ganger fordi jeg har presset og presset og truet med å gå fra han hvis han ikke åpner seg og forteller meg hva som foregår. Har nå lært meg å leve med at han er sånn og maser ikke på han, men tar det helt med ro og bruker mer tid på meg selv enn ellers for å få tiden til å gå..;-) Dette har faktisk gjort at han har begynt å åpne seg mer og vi har nesten ikke slike perioder lenger! Samtidig må han jo få vite at du er der for han. Håper det ordner seg, han høres ut som en bra mann!

[Hufffsa]

menn som venter barn blir også gravide og irrasjonelle i hodene sine. De vil jo gjøre det beste for bara sine og der er ikke alltid gode samtalepartnere i vennegjengen. Han trenger noen til å hjelpe med alle tankene og følesene som oppstår, og som gravide flest faller ikke dette på plass før ungen er kommet til verden. Vi bevarte vårt forhold fordi jeg fortsto dette. Jeg var gravid da han gjorde sin hemmelige elserinne gravid. Det ble slutt mellom oss, men han valgte meg - og vi har jobba oss gjennom det. lykke til - det er tøft for alle 3 parter.

[Anonym bruker]

eh det her innlegge er jo skrevet den 14.04.2006

litt lenge siden