Hvor langt skal en presse seg før sykemelding?

[Anonym bruker]

Har hatt en tung kveld på jobb nå i dag. Sliter med halsbrann og forbigående magesmerter, kynnere og smerter i bekkenet. Når jeg er hjemme og tar det med ro, er formen helt fin. Men så fort jeg går en tur eller går på jobb, kommer plagene.

Jeg sliter litt med å vurdere hvor mye plager en bør holde ut før en gir seg - og om de kan gi større problemer hvis en ikke tar det med ro? Kan alltids holde ut plagene, men vil jo ikke gjøre alt verre ved å presse meg.

Er nok en person som er redd for å ikke være flink nok eller gjøre et dårlig inntrykk for arbeidsgiver og kolegaer. Synes det er sosialt å gå på jobb, hjemme blir jeg mye alene (mannen jobber, venninner mye opptatt).

Noen som har noen gode råd???

Jobber i helsevesenet og er i uke 31+3.

 

 

Ps. skriver under med anonym, litt pinglete spørsmål...

[marit78]

Hvis du føler det er en påkjenning å jobbe, synes jeg det er på tide med sykemelding. Det går jo an å ha gradert sm først. Det er jo de mest slitsomme ukene i svangerskapet du går i møte, så det vil sikkert ikke bli noe mindre slitsomt å jobbe!! Tenk på deg selv og lytt til kroppen din!!

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Legen tvangsykmelte meg på tirsdag. Hun mente nok var nok. Hadde sterke kynnere over 2 dager som ikke ga seg.Trodde tulla var på vei ut. Ingen andre symotomer enn stress så nå ville hun ikke la meg fortsette=0(. For meg var det ett nederlag hadde så lyst å holde på til permisjonen elsker jobben min. Men kroppen ville ikke mer så da får jeg vel respektere det. Jobber på en meget tung sykehjemspost med unge syke. Jeg får heller dra ofte på besøk. Hva sødern finner man på når man går hjemme? Blir dyrt tror det blir mye shopping=0)

 

Følg kroppen og legens anbefallinger

Riktig goood påske

Sender deg en kos=0)

[Anonym bruker]

Glømte jo å si at jeg jobber 50% nå. Gikk ned fra 100 for ca en måned siden.

Vet jo egentlig hva jeg bør gjøre, men føler press på å jobbe videre. Jeg ser jo så frisk ut...Er veldig selskapssyk, men har masse å dille med hjemme. Kommer til å mase veldig på telefonen kanskje...?

God påske.

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Om du klarer å jobbe 50prosent ville jeg fortsatt med det. Misunner det sterkt=0( Vært sykmelt 1 dag og savner jobben masse=0(

[Meg, J & L]

For det første jenta mi skal du få refs fordi du signerer med anonym pga "pinglete" spørsmål!!! Sånn får du IKKE lov å tenke!

 

*smekk på fingeren*

 

Jeg har også det sånn at så lenge jeg er hjemme, går alt bra. Men har jeg vert på jobb en dag/ kveld, så kjenner jeg det veldig godt. For å si det sånn, så klarer jeg ikke lure fyseoterapauten min med å si at jeg ikke har vert på jobb..(han liker ikke at jeg jobber de få 20% engang)

 

Men jeg gren meg til det fordi jeg har prøvd å være hjemme 100%, og det går ikke for meg, er ALTFOR selskapssyk!! Og blir kjempe deppa! Fikk lov å jobbe 20% mot visse kriterier... så nå gjør jeg "andre" ting på jobben enn det mine arbeidsoppgaver egentlig er.

 

Ja...du kan alltids holde ut plagene... det gjorde jeg!! MEN det er IKKE å anbefale! Da vil til slutt kroppen din streike.. man skal lytte til kroppen!!! (ler litt for meg selv her jeg sitter...hihi...kan ikke tro at JEG sier dette! )

Når du føler ubehag, så er det kroppen din sin måte å si ifra på. Presser man seg da..som jeg gjorde. ANGRER man i MÅNEDSVIS etterpå! Du bllliiiir SÅ dårlig! IKKE å anbefale!!!!! NEI NEI NEI...skjønner??

 

Vet akkuratt hva du tenker ang. arb.kollegaer...Jeg føler at de himler med øynene bak min rygg....men vet du hva?? Jeg tenker bare; GUD så pinlig det blir for dem den dagen de er i mine sko!! Andre som har vert gravide, skjønner deg derimot veldig godt!

 

Så, min venn: Snakk med legen. Si akkuratt det som du skrev her på innlegget ditt..."Hvor langt skal jeg presse meg?" Hør hva han/hun svarer...ok? - Skal love deg det blir andre boller!!!

 

Lykke til frøken!!! Og LOV meg: IKKE press deg selv. Det er FY-FY!!

klem

[lilleputt]

hadde det som deg.

jobber i helsevesenet i 100% stilling helt fram til perm.. jeg SLET meg fram dit.. og føler bare restene av meg krøp over målstreken... jeg sov ikke om nettene, hadde kvalme, bekkenløsning, hodepine, humørsyk... ALT var galt.. og utrolig utrolig sliten. da jeg kom hjem var det mye tårer og ingen overskudd til det sosiale.. mannen min har vært helt fantastisk og støttet meg hele tiden.

jeg følte jeg ikke kunne ta sykemelding pga samv for jobb etc.. vanskelig å vurdere selv hvor langt man skal strekke seeg. i dag skulle jeg øndke legen hadde tatt avgjørelsen for meg...

 

kommer aldri til å presse meg like mye i senere svangerskap...

samtidig er jeg litt stolt over å ha greid det!! for jeg har virkelig fortjent denne permisjonstiden her!!

jeg vil legge til at jeg fryktet jeg ville føde før tiden pga at jeg presset meg sånn, og hvis jeg hadde født når permen begynte eller noe, tror jeg at jeg hadde vært altfor sliten til å ta meg av barnet...

 

lykke til vil jeg si, og tenk på deg selv.. var jeg deg, ville jeg kanskje bedt om å redusere litt i allefall... hva med å komme til lunch to dager i uken eller noe? det er jo bare 20% reduksjon samtidig som du får det sosiale. tiden går jo mye fortere når en har noe å holde på med...

 

lykke til!!!

[Malita]

Jeg og er sånn at jeg ikke føler jeg bare kan sykemelde meg Da må jeg virkelig være syk! Samtidig kan jeg gå rundt til andre på jobb å anbefale de sykemelding viss de tvinger seg på jobb når de ikke er gode. Rister på hodet av meg selv. Men jeg har trosset meg selv denne gangen og vært 20% sykemeldt siden uke 23 faktisk. Legen sa til meg at selv om jeg føler jeg kan klare å presse meg selv har jeg en til å ta hensyn til og bare det at en var sliten ol. kunne gå ut over den lille i magen. Da var det vel kanskje morsfølelsen som tok over. Selv om jeg syntes det kanskje var litt dumt med sykemelding ville jeg jo ikke det skulle skje noe med den lille. Et annet alternativ er at du er aktivt sykemeldt. De setter noen inn for deg men du kan være på jobb forde. Da kan du sette deg ned å ta det med ro når du føler for det med god samvittighet og være hjemme når du heller kjenner på det. Sykemeldinga har ivertfall hjelpt for meg og jeg synes absolutt det høres ut som du og trenger det. Lykke til og god påske.

[Mammaen til Kevin]

Vi er tydeligvis flere som lider av flink pike syndromet... Etter en lang samtale med jordmor her for et par uker siden mente hun at jeg skulle ringe legen min og sykemelde meg. Pratet med sjefen min og hun var veldig positiv til at jeg skulle sykemelde meg litt istedenfor å presse meg og dermed bli 100% sykemeldt. De ville heller ha meg der noen %. Jeg ba om 20% sykemelding og det har hjulpet veldig!! Det er det smarteste jeg kunne gjort. Er kjedelig å føle seg helt utbrent allerede før du står opp på mandag morgen...

 

Husk at man har ikke bare seg selv og ta vare på og det er viktig at vi ikke blir helt utbrent =) Lykke til!