Er så lei meg!

[Anonym bruker]

Dette er nok ikke riktig forum for slike innlegg, men jeg er så lei meg, og har ingen å snakke med det om... Er gravid i 3. mnd. Både jeg og min mann er glade for det, etter 2 prøverørsforsøk. Da burde vel alt være bare fryd og gammen? Jo - men slik er det ikke. Jeg har vært en del plaget med negative følelser, tror det bl.a. skyldes tøffe prøverørsperioder som nå skal bearbeides. Hadde gledet meg til påsken, så for meg at skulle være sammen med venner og kose oss. Men slik ser det ikke ut til å bli. Som vanlig. Min mann foretrekker nemlig at vi er hjemme sammen, bare vi to. Vi har riktignok vært et par dager på besøk hos hans bror, noe jeg syns er litt kort tid, men min mann ville tilbake etter så kort tid. Vi er nå invitert på middag til et vennepar på påskeaften. Noe jeg syns er hyggelig, mens min samboer tydelig gir uttrykk for at han ikke har lyst. Det er ca. 2 timer å kjøre, han syns det blir for langt, selv om vi kan overnatte om vi vil. Han blir nok med hvis jeg insisterer, men jeg syns det er så trasig at han ikke viser noe glede selv over å bli invitert bort til andre. Må si at dette er typisk han når jeg spør om vi kan dra bort. Han har tydelig ikke særlig lyst, og foreslår selv aldri at vi kan dra noe sted. Syns det blir så trist at bare han og jeg skal sitte hjemme alene i påsken, spesielt når jeg vet at min fam. er samlet på en annen kant av landet og går på ski osv. Får så veldig hjemlengsel. Krever jeg for mye?

[v.n.2]

om du krever for mye??? du krever jo ikke noen ting du =) du kan jo prøve å fortelle han dette du har skrevet til oss..

jeg forstår godt den følelsen at du " vil at han skal ha lyst", slik har jeg ofte følt det også ovenfor min samboer. men det hjelper ikke å trekke seg tilbake å late som ikkenoe.... jeg tok det opp, og ting ble faktisk noe bedre.

 

ikke vær trist og lei =)

[lea80]

Vi er jo ikke alle like. Noen er mer hjemmekjære enn andre - kanskje har han stressende perioder på jobb og trenger da mer ro i hjemmet? Uansett så er det jo slik i et forhold at en må gi og ta. Sett dere ned å ta en prat så kan dere bli enige om en "fodeling" som passer dere begge? Så får dere være litt hjemme og litt i fellesskap med andre- så får dere begge det som dere vil? Ikke vær lei deg hvertfall! Det er jo påskefri! ;-)

[Anonym bruker]

Huff, så trist. Men du må huske på at det er veldig vanlig å føle seg nedrtykt og trist i svangerskapet. Faktisk er det vanligere å oppleve svangerskapsdepresjon enn fødselsdepresjon. Ikke rart at man kan ha blandede følelser, det er jo så mye kroppen skal igjennom disse månedene, mye å forberede seg på, og masse hormoner på tur. Og det er egentlig få som snakker høyt om disse tingene -- de kommer gjerne på en som et sjokk. Selv syns jeg det er rart at min egen mor aldri har fortalt meg noe om hvor slitsomt alt kan være, hvor tøft det kan være å ha barn.

 

Det høres ut som om du føler deg ensom. Prøv å snakke ordentlig ut med mannen din om dette, og få han til å forstå hvor viktig det er for deg å se litt andre mennesker. Jeg syns alltid det hjelper å involvere kjæresten min når jeg føler meg ensom, selv om det kan være vanskelig å snakke om sånt uten at det bare blir anklager osv. Alltid bedre å føle at man er to enn bare en. Mannen din burde forstå hvis du forklarer hvordan det er å være deg for tiden.

[kristinem]

Stakkars deg – det er jo ikke noe hyggelig å være lei seg. Jeg hadde en periode, kanskje tre uker, i begynnelsen av dette svangerskapet hvor jeg var skikkelig deppa (aner ikke hvorfor), klarte ikke å fungere i det hele tatt. Men det gikk over, og nå er jeg blid og fornøyd..

 

Når det gjelder samboer som ikke vil dra noe sted, vi har litt av samme problemet. Han liker å være hjemme å slappe av, men jeg syns det er hyggelig å dra bort innimellom. Vi har løst det med at jeg drar hvis jeg vil, så kan han velge om han vil bli med eller ikke. Dette fungerer veldig bra, for når han blir med er det fordi han vil, og hvis han ikke vil koser han seg hjemme mens jeg har en fin kveld uten han som furter og vil hjem.

 

[Lilje74]

Hvis dere reiser til vennene deres på påskeaften så har dere jo hele resten av påsken sammen bare dere to i ro og fred. Kanskje mannen din er litt sliten for tiden... men ikke sikkert at han vil synes det er så dumt med en tur når han først kommer seg ut... og tenk så fint at hans største ønske er å være med bare deg!

 

Vi er begge litt hjemmekjære denne påsken. Har halvveise avtaler med venner og familie... men det er så godt å være bare vi to litt også... men nå har vi ikke sett hverandre på over fire uker før påsken, så det er litt annerledes :-)

 

Håper du får overtalt ham til middag ute på påskeaften med overnatting og kos bare dere to både før og etterpå! Da får dere jo i både pose og sekk :-)