Historien om min fantastiske fødselsopplevelse :-) (laaangt...)

[? ? M@mmamia]

Da lille Aurora ble født…

 

For de av dere som kjenner historien min, så skulle jeg settes igang torsdag 06.04.06 pga fødselsangst. Jeg valgte å legge meg inn på sykehuset kvelden før, for å prøve å finne roen og forhåpentligvis få en god natts søvn. Og det gjorde jeg :-)

 

Kl 0930 torsdag morgen sjekket de meg for første gang. Jeg hadde da myk livmormunn, men kunne ikke regnes som moden. Deretter fikk jeg på meg CTG-apparatet hvor de målte babyens aktivitet og hjertefrekvens ca 30 min.

 

Kl 1015 fikk jeg første modningspille og måtte ligge flatt i ca èn time for at pillen skulle få virke skikkelig. De regnet med at jeg måtte ha minst èn pille til, og vi avtalte at jeg skulle få denne kl 1615. Inntil da hadde jeg ”fri” og kunne gjøre som jeg ville. Mannen min og jeg valgte å slappe av så mye som mulig på sykehuset for vi regnet med dette ville komme til å ta tid.

 

Litt før kl 12 merket jeg de første takene. Det kjentes mest ut som vonde kynnere og kom helt uregelmessig. Fra omtrent kl 14 begynte kynnerne mine derimot å komme regelmessig. De ble også vondere og jeg begynte etterhvert å få mistanke om at det kanskje var noe på gang her. Husker mannen min på ett tidspunkt sa ”Det ansiktet der kjenner jeg igjen fra forrige gang…”

 

Kl 1530 kom legen innom igjen og jeg fortalte da at jeg hadde hatt regelmessige tak i snart to timer, og at de var gått fra 11 til ca 8 min imellom. Hun sjekket meg og mente at det var skjedd mye på den siste pillen. Hadde ca 3 cm åpning, men mormunnen var fortsatt lang og modningen hadde et stykke igjen å gå. Vi avtalte at jeg skulle sjekkes igjen en time seinere, og hvis takene fortsatt var der skulle vi droppe den neste pillen. Og slik ble det!

 

Kl 17 flyttet de meg over på fødestue, og det var ikke lenger tvil om at fødselen var igang. Jeg var blitt betrygget med at epiduralen skulle settes tidlig fordi forrige fødsel gikk veldig raskt når det først ”tok av”.

 

Kl 1730 mente jm det var på tide å bestille epiduralen, og bestilte anestesilegen. Han kom og gjorde jobben sin, og ca 20 min seinere var jeg så godt som smertefri. Det var litt ubehagelig å sette bedøvelsen og epiduralen, men det gikk raskt over. Brukte lystgassen på dette tidspunktet, og den tok nok også litt av ubehaget. Samtidig tok de vannet mitt og satte ristimulerende for å få litt fart i sakene.

 

Kvelden forløp seg rolig. Jeg satt/lå i fødesenga mens vi hørte på musikk (hadde med egen radio og i-pod med fm-sender…) og leste i blader. De sjekket meg èn gang til i 20-tiden, og jeg hadde fortsatt 3-4 cm åpning, men modningsprosessen var godt igang. Gjennom alle disse timene kjente jeg riene kun som smertefrie kynnere. Jeg merket altså at magen strammet seg, men merket ingen smerte. Fantastisk!

 

Ca kl 21 tok de vannet mitt igjen, samt at de etterhvert også skrudde opp dryppet litt for det kunne virke som om riene avtok litt. Jeg merket ikke noe smerte eller ubehag i denne forbindelsen heller.

 

Kl 2230 sa jeg til mannen min at jeg kunne merke at det var noe på gang. Det var noe som presset seg nedover.

 

Kl 2245 kom ny jm som skulle overta fødselen min etter vaktskiftet. Ei svensk, koselig og morsom jm ;-) De sjekket meg igjen, og da hadde jeg 4 cm og var moden og klar. Heretter gikk det i ekspressfart…

 

De neste 50 min klarte ikke lenger epiduralen å ta smertene mine. Pressriene begynte å melde seg litt over kl 23 og jeg hadde da 8-9 cm åpning. Måtte holde igjen på en del rier for at mormunningen skulle åpne seg helt og komme langt nok ned. Nå hadde jeg vondt! Utrolig vondt! Epiduralen tok sikkert noe, og i tillegg hadde jeg lystgass. Jm skjønte etterhvert at dette kom til å skje raskt, og de begynte så smått å stresse rundt meg for å få alt på plass. Måtte bl.a. over i fødeseng. ”Stanna! Jag er inte klar än… ” Husker jeg hun sa til meg ;-) Spilte ingen rolle, for babyen ville ut den. NÅ! De satte lokalbedøvelse for at jeg skulle skånes idet hodet skulle ut…

 

Og litt før 2330 kunne jeg ikke holde igjen lenger, kroppen overtok og jeg kunne få starte å presse. ”På neste press kommer bebbisen” sa jm, etter EI pressrie med pressing!?!!!! Kunne det være mulig da??? Jeg lå litt over èn time i press forrige fødsel! Midt i neste pressrie fikk jeg beskjed om å stoppe, det gikk for raskt! Nå satt hodet fast i åpningen, og det var ikke akkurat godt nei… AU!!! Men ett press til, og vips - der lå ei lita jente og skrek :-D

 

Jeg fikk en enorm lykkerus umiddelbart, og både mannen min og jeg begynte å gråte. Herregud så godt det var! Og følelsen når jeg fikk henne på magen var bare helt fantastisk…

 

Jeg blødde ganske mye denne fødselen også. Forrige fødsel mistet jeg 2,2 l blod og måtte ha 2 l overføring etterpå. Denne gang mistet jeg ca 1 liter, men trengte ikke overføring. Blodtapet og spenningene i kroppen gjorde imidlertid sitt, og noen minutter etter fødselen begynte jeg å skjelve. Jeg skalv så jeg ristet i over en time, og det var skikkelig ubehagelig… Spøy gjorde jeg også L Vi var nå trillet inn på et annet rom hvor vi fikk være sammen om natta, mannen min, Aurora og jeg. Til slutt sovnet jeg og sov ca èn time før jeg våknet og var full av naturlig adrenalin, hi, hi…!

 

For meg var dette praktisk talt en perfekt fødselsopplevelse! Min forrige fødsel var lang og hard, og jeg var veldig svak etterpå. Og alt det jeg ikke fikk med meg sist, det fikk jeg oppleve nå. Gleden ved at hun ble lagt på magen, den fantastiske følelsen når hun prøvde å åpne øynene for første gang… Alt sammen! Og jeg var så lykkelig nåa, så utrolig lykkelig!!!!!!!

 

Nå er vi hjemme, og Aurora ligger i vogga si og sover. Jeg kjenner meg fortsatt litt mørbanka og er svak pga lav blodprosent etter blodtapet. Innimellom verker det i ryggen etter epdiuralen og åreknuta ved kneet kjennes ut som et gedigent, vondt blåmerke… Men hva gjør vel det? Jeg er ferdig med fødselen, har hatt en fantastisk opplevelse og et helt vidunderlig resultat!!!!!!!!!

 

Og jeg er så glad og takknemlig for at Førde SSH tok angsten min på alvor. De var helt utrolige til å gjøre meg trygg og ta vare på meg gjennom hele prosessen. Det var rett og slett fantastisk… :-)

 

Lykke til jenter!! :-)

 

[Potemor]

Takk for en flott fødselshistorie. Jeg sliter også endel med angst for fødselen denne gangen, det var svært lite morro sist. Nå fikk jeg tro på at det går andeledes denne gangen. Har vært til samtaler på sykehuset og håper de vil ta like godt hensyn til meg som de gjorde med deg.

Det ga håp å lese dette.

Gratulerer med overstått fødsel og veslejenta!

[Anonym bruker]

hei,hvor langt var du på vei?

[Maika&Laika]

Gratulerer!!!

 

Kommer sikkert også til å føde i Førde, det lover godt..

[luna75]

Gråt meg gjennom historien din, fantastisk å lese at du følte alt var så positivt selv om du ble satt igang. Skal selv settes igang på mandag og er litt på tuppa her nå.

Gratulererer så mye til deg og familien, og så herlig at du føler deg så bra tross fysiske vondter.

 

Alt godt ønskes videre

 

klem

[Meg, J & L]

Gratulerer

Lykek til videre med lille prinsessa!

[Mizzi & Prinsessa]

Gratulerer så mye med jenta di! )

[Maiprinsessa06♀&Maiprins09♂]

gratulerer så mye med jenta di:o)

[Anonym bruker]

Hei ★ ☆ M@mmamia.

 

GRATULERER SÅ MYE!!!

Er du fra Førde?

 

[? ? M@mmamia]

Nei, er fra Sogndal. Fødte i Førde...