hjelp de første dagene etter fødsel?

[Anonym bruker]

noen av dere som har en mor som har tilbudt seg å være hjemme hos oss og hjelpe med klær,vask og mat. dette er vår første,og på en måte føler jeg at jeg og mannen vil bli kjent med babyen først,men at det hadde vrt god hjelp. hva mener dere?

[s-m&a-s mamma]

jeg skal være hos mine froeldre de første ukene etter fødselen.

men dette er fordi jeg er alene mamma til en jente på 3 år fra før av og trenger all den hjelpen jeg kan få i begynnelsen...

babyen krever alt og vil ikke at datteren min min skal føle seg til side satt.

[ma♥med 2 små jenter♥]

Har ikke fått tilbud om det, nei. Men vet at hun stiller opp om jeg spør. Hun jobber, så hun kan nok ikke hjelpe til når som helst, men.

 

Er vår første her også. Litt vanskelig å forutse hvordan ting vil bli, men det hjelper sikkert etter noen dager, når man har blitt kjent md den lille ;o)

[Gjest]

Hvis hun bor relativt nær dere, vil jeg anbefale på det sterkeste å forklare henne at dere må se an situasjonen litt. Hvis babyen deres sover og spiser hele tiden så vil det gå greit å være alene og bli kjent med den. Hvis dere får en baby med kolikk, som vi fikk, så vil dere være fra dere av takknemlighet hvis hun kan komme (tror jeg). Vi hadde ikke noe tilbud om hjelp, og jeg trodde jeg seriøst skulle bli fullstendig gal. Så mitt råd er: Si takk for tilbudet, og at dere kan bli enige om dette etter å ha vært alene med babyen et par dager.

 

Jeg er gravid igjen med nr. to, og denne gangen har vi fått tilbud om hjelp. Vi har sagt ja på forhånd siden sønnen vår da vil være 16 mnd. ved fødsel, og vi har allerede hendene fulle med bare ham.

[Maihøna06]

Min mor kom til oss dagen etter at jeg kom fra sykehuset. Gubben var litt skeptisk men sa det var ok. Hun var hos oss i 4 dager og det var toppers for oss. Mor laget mat og så etter den lille når vi ville sove. Gubben husket ikke engang at hun hadde vært der, snakk om ammetåke!! Mor var stille i bakgrunnen og jeg var evig takknemlig for at hun var der de dagene. 4 uker etterpå kom min svigerinne på besøk og var en uke. Det gikk ikke så bra. Hun respekterte ikke mine grenser og var svært nærgående, hun var over meg HELE tiden.....det var vanskelig å si fra uten å såre henne og det hele ble et ork.

Mitt råd er at du må tørre å si fra hvordan du vil ha det eller ikke vil ha det. Det er du som er i barsel og din tilstand, både fysisk og psykisk påvirker barnets trivsel, det kan jeg si av erfaring....

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min vil også bli kjent med barnet, og få litt grep på ting og tang osv, FØR vi får besøk som ikke går igjen etter en kaffekopp eller to. Har faktisk sagt i fra til begges familie om dette, og har ikke fått sure miner så langt.

[Anonym bruker]

Hei! Vi har en gutt på fire og venter nr. to. Har mine foreldre som nærmeste naboer og det var veldig deilig å få hjelp den første tiden. Men det var også godt at vi fikk litt tid for oss selv når mamma gikk igjen. Denne gang har svigermor tilbudt seg hele første uka som hjelp. Hun mener det bare godt, men vi kan ikke ha en person gående oppå oss hele dagen. Da blir vi nok bare mer sliten. Hun sier at hun skal ta seg av gutten, men det trengs jo ikke når vi er til stede begge to. Vi har hintet at vi kanskje kan få hjelp et par dager de to første ukene, og ikke hele første uka. Hun virka litt snurt, men man må jo si i fra! Hun er litt flink til å ta styringa også, og da blir det bare mas. Synes at dette med hjelp er topp, men på våre premisser! Alt er jo nytt selv med nr.to i huset. Mødre er uansett topp i denne hæææærlige tiden!

 

[Anonym bruker]

Min mor har også tilbudt seg å være til hjelp etter fødselen, ved at hun kan ta ut ferie for å avlaste oss hjemme. Vi er også usikre på hva vi trenger i begynnelsen, men har kommet til at vi vil forsøke å være alene de første ukene etter fødselen, da min mann også er hjemme. Gleder oss til å bli kjent med den nye mennesket, bare oss to! (om det går)Har sagt tusen takk til min mor, og at vi sikkert vil trenge litt hjelp, men usikre på når, og sannsynligvis ikke før etter at min mann er begynt i jobb igjen, da jeg er alene.

Vil at barnet skal være vårt eget i begynnelsen, uten innblanding utenfra, og at min mann så fort som mulig får anledning til å ta fullt ansvar og del i stell, bleieskift, pass, mv mv... uten innblanding fra svigermor.. ;-) Dette er vårt første barn.

[Anonym bruker]

Vil i utgangspunktet klare oss selv, mannen har sannsynligvis ferie når lilleknerten kommer til verden, ønsker sånn jeg ser det nå heller ikke noe særlig besøk til å begynne med, synes det blir for mye. Vil være hjemme og få rutiner først. Er ikke så veldig glad i mye besøk ellers heller jeg da.... Og er redd for at familien (hans familie) plutselig skal bli så sosial da vi har fått baby i hus, har ikke sett så mye til de frem til nå liksom. Noen år siden sist det var baby i den familien, og alle er "babysyke". Vil ikke bli invadert, hverken av svigermor eller svigerinner. Bare ei, for hun har jeg kontakt med nå også, og hun er enestående til å stille opp og hjelpe, samme hva det er.

 

Høres litt rart ut dette innlegget, men gidder ikke å brodere ut alt som har vært.

[Birna og Thorny Sara]

Desverre så må vi nok klare oss sjølv.... mora mi bor på Island, ho hadde tenkt å komme med både pga sykdom og pengemangel så kunne ho ikke komme. Så det blir nok noen slitsomme dager med hele gjengen hjemme, heldigvis så blir eg igangsatt den 20.april og kjem da hjem sikkert på en lørdag eller søndag og så er det skule og barnehage hos gjengen min så da får eg kose meg litt med babyen...