Uff jeg sliter.....

[Anonym bruker]

Hvor skal jeg begynne..jeg har nå vært sammen med mannen min snart i 10år. For fire mnd siden så møtte jeg en fyr..vi kaller han mr.x og det sa bare pang....mannen min jobbet mye i den perioden og var lite hjemme og jeg trengte oppmerksomhet og kos..men det var noe annerledes med mr.x..det endte med at jeg ble utro og vi hoppet til køys..dette har gnaget sikkelig på meg så nå har jeg forteldt mannen min alt sammen, klarte ikke og holde på det mere. Men så har jeg det problemet at jeg klarer ikke og glemme mr.x, jeg er så depprimert om dagen og vondt i magen. Er vel redd for og bli alene etter så mange år kanskje??? Mannen min er værdens snilleste på alle områder..vasker hus..tar seg av regninger..er flink med meg etter denne episoden..Han er jo kjemperedd for og miste meg...og jeg er jo utrolig glad i han oxo..men jeg tenker av og til...har jeg vokst i fra han?? er han mere enn venn??

 

Og den tanken skremmer meg. Mr.x prøver jeg og glemme, men av og til så må jeg sende en sms eller msn...med dårlig samvittighet..

 

Er det noen der ute som har noen råd til meg så vil jeg gjærne høre, jeg visner jo snart bort...!!

 

 

[Anonym bruker]

Her er det faktisk bare du som kan ta et valg - å gå eller å bli.. Jeg hadde vel personlig kuttet ut tanken på mr x, og tatt for meg forholdet mellom meg og mannen min. Ville jeg bygge videre på dette eller ville jeg ikke? Og det er kanskje der du bør starte?

 

Å sitte sånn å fable uten å ta mannen din med på det er ikke så bra, da er du kanskje ferdigtenkt - og vil bryte opp, og han tror alt er bra... Det er ikke så veldig respektfullt.

 

Bruk tid sammen på dette, selv om det er vondt, så er det faktisk DU som må velge... Familievernkontoret kan kanskje hjelpe dere!

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

jeg har brukt påska på og tenkt og kommet frem til at jeg blir hos mannen min. Jeg elsker han og det jeg har gjort må vi legge bak oss..vi har snakka mye om det nå i påska...så nå går alt mye bedre...

 

Jeg tok mot til meg og fortelle at jeg har vært utro, og angrer ikke på at jeg sa det. Kunne ikke tenke meg et liv uten mannen min heller.

 

Familivernkontor trenger vi ikke fordi vi er så flinke til og snakke sammen og løse problemene selv...:-)