hva gjør man da?

[Anonym bruker]

Min mann har en stilling som gjør han til en mye omtalt person lokalt. Hans ex vil at han skal slutte i denne jobben, spes før sønnen han begynner å bli stor, siden han kan bli et mobbeoffer pga dette. Hun truer med å flytte langt avgårde for å skjerme han for folkesnakket.

Hun har en kjæreste dit hvor hun gjerne vil flytte, så det er vel litt av grunnen også... skal ikke PÅSTÅ at grunnen hun oppgir er for å rettferdiggjøre å flytte sønnen vekk fra far og all familie her. Det kan jo hende at hensiktene er bare for å skjerme gutten.

 

Far mener at det ikke går an å tenke sånn, man kan aldri beskytte et barn fra å bli ertet eller mobbet. Og hva med ungene til ordføreren? eller banksjefen? eller ungene til en kriminell? Jeg tror ikke at det å flytte gutten skaper annet enn problemer, og far sier at om hun flytter, så går han til sak for å få hovedomsorgen.

 

Dette er vanskelig, for det kommer oftere og oftere sånne trusler, og vi vet jo at OS er snart over...

 

Noen som vet hvor sterkt vi står i en sånn sak om det virkelig blir rettsak? Han er ressurssterk på alle plan, og gutten har alle nære slektninger her hvor han bor i dag.

[Gjest]

Så vidt jeg vet, så kan hun ikke ta med seg ungen uten hans "tillatelse" til å skifte adresse på ham.. Dette gjelder hvis de begge har foreldreansvaret for ham.. Da kan faren melde henne for kidnapping av sønnen. (Vi har vært borti slike trusler fordi hun mente at faren betalte for lite i bidrag.. da måtte hun nemlig flytte fordi hun ble så fattig enda hun tjener over 140 000 mer enn far.. To måneder senere dro de til syden.)

 

Det med mobbing blir jo ikke noe argument før det eventuelt har skjedd... men jeg tror ikke det skal være noe problem. Det går jo an til å være ekstra oppmerksom, da.

 

Ring ulike instanser-- barnevern, trygdekontor, kontakt advokat. Hun kan nemlig bare ikke ta med seg ungen.

[-Hengebuksvinet-]

Mange samværsfedre flytter jo på kryss og tvers i landet, mens en mor som flytter "bør" miste hovedomsorgen. Om man har en 50/50 ordning er det jo åpenbart at man vanskelig kan fortsette denne etter at moren har flyttet lengre bort. Men hvorfor rope om rettssak med en gang? Her hadde vi nok heller invitert over mor på en kaffi, om det skulle være sånn at hun ønsket å flytte til et annet sted. Så hadde begge parter fått lagt frem alle sine tanker i forhold til saken, og så kunne vi ev ha diskutert hvordan mulighetene for å opprettholde et godt samvær ville stilt seg. Jeg klarer ikke å se at vi kan tvinge biomor til å bo her alltid, om jobb eller andre ting skulle dra henne i en annen retning. Selvfølgelig hadde dette vært en grusom situasjon, men om man er løsningsorienterte kan man kanskje komme godt ut av den?

 

Jeg vet ærlig talt ikke hvor sterkt dere står i en ev rettssak, men prøv for all del å løs saken på en mer barnevennlig måte. Dere skal tross alt samarbeide resten av oppveksten til ungen.

[Anonym bruker]

Jeg kan jo ikke svare for hva andre gjør eller ikke gjør. Jeg tror ikke mor er noen dårlig mor, men her har jeg faktisk guttens beste i tankene. Hvorfor skal mor flytte kanskje flere hundre mil unna både sin og guttens familie uten at vi skal gjøre noe med det?

 

Vi har en relativt god kommunikasjon med mor, men hun har egentlig ikke noen gode løsninger på hvordan samværet skal fungere med denne avstanden.

Da blir det ferier osv, men man kan vel ikke akkkurat forlange at guttungen skal være med oss hver eneste ferie heller? Og hva med kontakten med de som tross alt er her?

 

Huff, jeg synes dette er vanskelig... rettsak er et tema som har kommet opp etter mange og endeløse diskusjoner, hvor mor påstår at far ikke unner henne å finne lykken... Han på sin side synes det er flott at hun har det, men er ikke like sikker på om dette er guttens lykke også.

 

Han vet lite om dette enda, men som barn flest ser han for seg skole osv her. Han er en gutt som er pop i barnehagen, og mobbespørsmålet er vel bare et lite argument som ikke holder mål i det hele tatt. Så klart alle parter vil være obs på dette, det bør vel alle foreldre være?

 

Jeg sier ikke at mor bør miste hovedomsorgen, men kan ikke far like godt ha den, når han velger å være her hvor gutten har alle sine besteforeldre, tanter, onkler, venner osv? Og hvorfor kan ikke mor se at dette også KAN være en løsning? For henne er det fullstendig uaktuelt.

 

[Anonym bruker]

Det hadde vært fullstendig uaktuelt for meg også, hadde aldri flyttet fra barnet mitt. Har forståelse for mødre som pga arbeidssituasjon velger å flytte, selv om det betyr mindre kontakt mellom barn og far. Det er en avveining. Det beste hadde jo vært om hun ikke flyttet så langt av gårde da. Kanskje dere kan snakke sammen om mulighetene for å finne jobb osv ikke så langt fra hjemplassen?

 

Mulig din mann vil ha gode kort i en rettssak, men en åpen konflikt mellom far og mor tror jeg vil skape dype sår hos barnet.

 

For ikke å snakke om hva det vil koste i tid, penger og ressurser.

 

[Anonym bruker]

HI her

 

Hvorfor skal det a være aktuelt for far å ha ungen sin langt unna??? Seriøst, jeg tror ikke lenger på at mor-barn forholdet nødvendigvis er sterkere far-barn... Kanskje anderledes, men ikke nødvendigvis sterkere. Jeg snakker ikke nå om alle de foreldre som ikke vil ha kontakt med sine barn, men de som er normale foreldre.

 

Her er det ikke snakk om å flytte pga jobb, men pga en mann. Og hva er barnets beste??? Er det å være sammen med mor for enhver pris??

 

Det er klart at en rettsak er siste utvei, men hva er alternativet? La mor flytte, og redusere far til en figur som er tilstede i ferier av og til? Og er det det beste for ungen?

 

For å finne løsninger er det minst to parter som må stille opp, og siden vi i tillegg driver gård, så er det ikke bare for oss å flytte etter heller...

 

Det er ingen enkel sak dette her, og det finnes sikkert ingen enkel løsning på det heller...

 

 

[Anonym bruker]

Hvor gammel er barnet da?

[Anonym bruker]

han er 6 år

[Anonym bruker]

Fortsetter livet som før, og ikke gir etter for utpressing. Ikke ta full omsotg for barnet, ettersom barn trenger sin mor, så få hun enten bli eller dra. De går nok fint med faren og barnet så uansett.

[Anonym bruker]

HI her:

Men trenger ikke barnet sin far da? Og hva med resten av nettverket hans? Fortsett livet som før sier du, men hvordan kan vi det når han bor mange timers reise unna??

 

Dette er noe som er interessant å debattere - hvorfor lever vi fortsatt i en verden der barn har det best sammen med mor?? Og hvorfor i all verden er det så naturlig at dersom mor finner det ut, så kan hun flytte langt pokker i vold med ungen, uten at faren skal kny??

[Gjest]

Velkommen til Norge anno 2006 :-)