Tante-jenta mi skal døpes på søndag :(

[ano`num *17.03.10*]

Vi skal muligens være faddere. Ikke fått vite noe sikkert enda. Fikk bare høre at de "tenker på oss" i helgen.

 

Men jeg vet ikke om jeg takler å være der den dagen.

Er "mentalt inkontinent" for tiden. Gråter for det minste. Særlig når det har med baby og barn å gjøre. Ønsket er så stort.

Mamma og søstern er ikke særlig forståelsesfulle. Mener at vi bare må slappe av. Har fått høre at det er bortkastet å gjennomføre ivf nå siden vi skal til syden i juni. Da slapper vi av og klarer det selv! Hah!!

Gir ei uke i syden oss el og bedre sædkvalitet liksom? Tynnere el-slim og akkurat passe mengde hormoner til rett tid?

[Ambra, 2 IVF+2 frys+2 avbrutt]

Vil bare gi deg en stor trøsteklem! Er ikke så lett dette....

Andres uforstand er dessverre så veldig stor, dette gjelder ikke bare i denne situasjonen, men i andre situasjoner der andre mennesker ikke har mulighet til å skjønne hva som foregår i livet og tankene dine, fordi de rett og slett ikke har forutsetninger for å skjønne noe de ikke selv har gjennomlevd.

 

Håper du finner styrke til å heve deg over det, og at du får det du ønsker deg til slutt!

 

KLem

[ano`num *17.03.10*]

Det går jo ann å bruke hodet, og tenke litt over hvordan det er da. Ikke bare buse frem slik.

Noen ganger får jeg inntrykk av at de synest vi ikke bør få flere barn.

 

Har egentlig veldig lyst til å droppe hele dåpen.

Men er redd jeg ikke blir tilgitt for den!

Stor fare for at jeg kommer til å angre også, senere. Når pia vokser til. "Hvorfor var ikke du der tante?"

Hva kan en svare på slikt da?

[Gir aldri opp! :)]

Kjære Sulamitten:))

 

Veit hvordan du har det akuratt nå.... Vi har nylig vært faddere selv for mitt tantebarn.. Dette skjedde to uker etter at jeg hadde en sa... Var så spent på hvordan det ville gå.. MEN... det gikk overaskende bra, og nå ser jeg bare frem mot nytt forsøk i mai/juni:))

 

Ønsker deg lykke til:))

 

Klem

[Bia-liten]

Pass på dere selv! Og: go'jenta kommer ikke til å spørre hvorfor dere ikke var i dåpen før hun evt er så stor at hun også kan få et svar. Det høres litt kjent ut, deres situasjon (ikke det medisinske da, men resten.) Ikke prøv å tvinge dere til noe, det vil bare gjøre så uendelig vondt.

 

Vi var heldige - ble spontant gravide like før jeg skulle til lapraskopi på Riksen. Operasjonen ble avvist, og vi snudde om på ferieplanene. Svogeren på Vestlandet fylte 40 og hadde høygravid kone. Vi hadde egentlig ikke tenkt å reise, men nå skulle vi dra, bærende på vår egen lille hemlighet! Så raste alt. HCG-en var altfor lav og ultralyd dagen før avreise viste ikke noe foster. Vi dro likevel. Orket ikke fortelle folk om den følelsesmessige sentrifuga vi humpet rundt i. Det ble en lang kjøretur. I 60 mil kjentes det som om vi ble kjørt til galgen, intet mindre. Mange tårer da, gitt.

 

Så skjedde det som sjelden skjer. Det var falsk alarm. En utrolig sen eggløsning var grunnen til tom eggesekk og uka etter banket et lite hjerte i magen. Vi trengte ikke utskrapning likevel og 9 måneder etter var vi foreldre. Så kom alle formeningene om at vi endelig hadde slappet av. At det ville klaffe tilslutt. Til og med at det var et bønnesvar. Det føles fortsatt som å bli tråkket på. Ufrivillig barnløshet er ikke noe som enkelt løses, vips. Sorgen over å kanskje ikke få holde et eget barn i armene er altoppslukende. (Og hvorfor skulle VI få svar på alle menneskers gode bønner, og ikke andre?)

 

Mitt råd er: Lytt mest til deg selv. Ta vare på hverandre. Ikke gå større steg en det dere vet dere makter. Uansett hvor veien går vil det gå bra bare dere går sammen!

 

Så: angående sydenturen. Vi gjorde det samme. Bestilte tur da papirer for utredning til Riksen kom. Veldig lurt! Og i galgenhumorens tegn: Da vi bestilte var det rabatt hos Apollo: "Bestill tidlig og få et barn gratis....."

[jani]

Dette er tøft!!!! Jeg og min samboer skal også barnedåp 2 påskedag. Det kommer til å bli en tøff dag:( Vet ikke om hvor lenge jeg/vi kommer til å sitte i selskapet, men vi skal dra.De fleste vet hva vi er igjennom, så jeg bryr meg ikke døyt om hvordan jeg ser ut den dagen. Er jeg trist så er jeg trist.

Vet akkurat hvordan du har det. Sørger annen hver dag, tårene triller.

Vi har nå vært igjennom "tre mislykket forsøk", men vi gir oss ikke .Holder på å spare penger!! Når vi har spart nok drar vi til Danmark.Det er værtfall planen i dag.

Det er flere som prøver å trøste, men de skjønner ikke helt hva vi går igjennom.Prøv å slapp av!!!, den settningen har jeg også hørt mange ganger. Men er man proppet full av hormoner så er ikke det lett.Det tar tid å komme over det, enten om det er et eller fler forøk.

Gleder meg til energien sprudler igjen og pengene er på plass:)

Ingen forsøk er bortkastet, men unn dere en ferie det har dere sikkert godt av.

ØNSKER DERE LYKKE TIL!!!!

 

Påskeklem fra