Gikk det et lys opp for far?!?!

[Hannemor]

Vi var i møte hos familievernkontoret forrige uke.

Jeg fikk min kritikk, i forhold til lange setninger. Han som satt og skulle mekle mente han datt av. Jeg har en tendens til å bli veldig snakksalig når jeg er nervøs, eller veldig sint.

Men jeg sa i fra at jeg trodde møtet var for å bedre kommunikasjon mellom far og meg, ikke at vi skulle prate via ham. Og at eneste grunn til at kommunikasjon hadde sviktet var at alle krav som far hadde hatt til meg, ikke gjaldt ham. Blandt anna når det gjaldt info om viktige saker rundt barna.

Etter det så har far kommet med all slags info, både viktig og uviktig. Og spurt om når barnas leggetid er.

Og vært enig i at vår sønns raseri er en sak for voksne, og ikke for et barn på 16 og søster på 13. Fordi barnet vil da bare føle seg enda mer frustrert. Og at barnet selv faktisk hadde klare regler i forhold til disse situasjonene som skolen, far og jeg hadde satt sammen. Nå måtte han og hans samboer finne gode løsninger hos seg. Hvilke hadde jeg ikke noe med, sa jeg klart i fra.

Men nå får vi se hvor lenge det varer. Har ingen tro på at det varer så lenge, for har liten tro på at samboeren hans vil sette pris på at jeg vet for mye om hva som skjer hos dem.

Men får også vite en del fra hennes tidligere mann, så hun og xen har dessverre få hamligheter. Men passer meg vel for å si det til dem da. Eller til andre rundt oss, for jeg bryr meg ikke om situasjonen hos dem, når bare barna har det bra.

[Anonym bruker]

Hehe, falskeheten din lyser igjennom... Du bryr deg ikke om situasjonen rundt din eksmann og nye kone... Hvorfor prater du da om henne med hennes eks? Det lyyyser sjalusi av det du skriver "Har ingen tro på at det varer så lenge"??? Pga henne liksom... Jaja, du er nok den som er lett å samarbeide med , du...

[-Hengebuksvinet-]

Men kanskje du burde ta til deg at du bruker lange og usammenhengende setninger, og ikke avfeie det? Dette kan jo gjøre kommunikasjonen mellom deg og far også vanskeligere, om han føler at du tar for mye kontroll over samtalene. Dette er ikke ment som kritikk, men vet at kvinner lett kan ha en tendens til å ta styringene i samtaler, mens menn lettere stikker hodet i sanden. Spesielt med tanke på ekser.

 

Og hvorfor spør pappaen når tid barnas leggetid er? Er det du som har fastsatt den? Sikkert lurt å bli enige om enkelte ting, men tror far blir mer interessert i å følge disse reglene om han får være med på å lage dem.

 

Så lenge pappaen og samboeren er tilregnelige mennesker og ikke skader barna synes jeg ikke det er riktig å blande seg for mye i hvordan de organiserer hverdagen sin, barn og ungdom klarer fint å forholde seg til litt forskjellige regler hos mor og far. Eksen til mannen min prøvde også å blande seg i litt bagateller her hos oss en periode, kanskje siden mannen min lot henne styre litt mye før jeg kom inn i bildet. Men heldigvis hadde hun selvinnsikt nok til å forstå at det beste for barnet er at vi har fellesregler for alle barna her, og at disse ikke nødvendigvis vil være de samme som hos henne.

[Hannemor]

Jeg prater ikke med xen hennes, han jobber sammen med min mann. Og forteller åpent på jobb og blandt felles venner.

Jeg har ingen tro på at fars infovilje vil bestå. Grunnen til det er fordi jeg ikke ville likt at noen viste for mye om min hjemmesituasjon, og jeg antar at ikke stemor ønsker det heller.

Jeg er ikke enkel å samarbeide med overhode! Jeg blir rasende når noe plager/går utover/hender barna mine, og er ikke rasjonell i tankegangen da! Har faktisk mått be faren om unnskyldning mange ganger! Og det før han fikk samboer. Og mått gå tilbake både på det ene og det andre!

Jeg bryr meg faktisk mest om barna, så om situasjon rundt far og samboer.

[Hannemor]

De var ikke usammenhengende, men for lange og for forklarende. Men tok det veldig til meg. Og har ikke en x som stikker hode i sanden, for han er bedre til å prate enn meg.

 

Han var med å satt opp regler for sengetid i ukedagene, og han har ringt for å få disse oppdatert med jevne mellomrom. Han legger barna samtidig, og tidligere enn meg. Så det har ikke vært et fastspikret klokkeslett som vi begge måtte følge, men en retningslinje. Grunn til at han spurte var fordi barna nå er 11 og 13, og ho på 13 syntes ho kunne få være lenger opp enn broren. Hva far velger å gjøre er opp til han, og samboer selvsagt. Og når de legger barna i helgene er opp til dem.

Men vi får snart en som begynner i ungdomskolen, og da er det greit med noen nesten samme grunnregler for innetider både i forhold til hverdag og fest. Ikke mine klokkeslett, men våre klokkeslett, Med slingringsmon.

 

Vi har også endel saker som vi har fått noen føringer for i forhold til sengetider pga epilepsi(som jo blir verre ved for lite søvn) og raserianfall hos minsten. Slik at vi kan hjelpe til på hver vår kant. Hvordan far løser det er opp til ham. Men at søsteren på 60 kg setter seg på broren på 25 kg blir litt i overkant for broren. Han blir frustrert og bare enda mer sint og såret. For han sliter med det at de fleste som har terget han sint har vært mye større eller vært fler. Far vet om det, for det er en sak som vi har fått påpekt flere ganger, at vi ikke skal gjøre gutten underleggen. Men er ikke min sak hvordan de løser det, eller hvilke regler de har rundt dette. For det som virker hos meg, er det ikke sikkert virker hos far. For alle vi 4 voksne er forskjellige personer, og begge hjem er forskjellige, så jeg vet ikke hva som gjør gutten rasende hos dem.

 

Jeg ble egentlig bare glad for at han spurte, jeg forlangte ikke at han skulle det. Han oppsøkte meg for å spørre, jeg tvang det ikke på ham. Og jeg kommer ikke til å spørre ham om det har løst seg heller. Det har ikke jeg noe med rett og slett.