en litt guffen fødselopplevelse

[laimor]

Jeg fødte førstemann for to år siden, skal ha nr to om en måneds tid. Med nr en var jeg plaget med falske rier et døgns tid før vannet gikk. Da gikk det ennå et og et halvt døgn før ungen var ute. I mellomtiden hadde jeg rier som forsvant igjen og måtte til slutt få fødselen satt i gang med en kapsel oppi der nede. Dette var ganske travelt og slitsomt i seg selv, men kanskje ikke mer enn man må regne med (?) Det jeg derimot syntes var ille, var at da jeg akkurat hadde begynt å få rier igjen, ble jeg hentet ut av fødestuen i hyrt og styrt og trillet inn på barsel så lenge, fordi det var noen som trengte fødestuen mer enn meg. Så der lå jeg da, helt alene (kjæresten var heller ikke der) følte meg rimelig ensom, ingen jordmødre så innom heller. Riene opplevdes etterhvert veldig vonde og omtrent sammenhengende, det var omtrent ikke pauser og vanskelig å skille den ene fra den andre. Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg var der, men en tre timer var det nok før jeg fikk en ny fødestue.

Da jeg kom inn dit ble jeg tilbudt epidural med en gang, jordmoren sa at jeg så veldig redd ut. Har tenkt i ettertid et det kanskje ikke var så rart.

Epidural ble det, og kjæresten kom omtrent samtidig (Det var ingen som hadde nektet meg å ha ham der, bare så det er sagt), og etter det ble alt mye bedre.

Er det noen som har hatt lignende opplevelser? Har på en måte opplevd å bli avfeid med en "Jaja-sånn-var-det,det-kunne-ha-vært-verre-holdning. Er fullstendig klar over at det kunne det, men jeg synes likevel at jeg har rett til mine egne følelser rundt det som skjedde.

P.S. Det ble en nydelig gutt, etter to og en halv time med pressrier.

[....()....]

Hei.

Jeg hadde også en guffen opplevelse med sykehuset da jeg fødte.

Fastlegen min sa ved "6-ukers-kontrollen" at det kunne være til god nytte å snakke med dem som hadde vært til stede under fødselen på sykehuset i ettertid. Hun skrev gjerne en henvisning dit for meg, men jeg har ikke så lyst til å tilbake dit i det hele tatt.

Hvis du har spørsmål du gjerne vil ha svar på kan det jo være en ide å snakke med sykehuset om dette?

Mens det står på er det jo vanskelig for oss (hvertfall førstegangsfødende) å vite hva vi kan forvente/forlange.

Det er gjerne etter at man har kommet hjem og hører andres erfaring man forstår at det som har skjedd oss ikke er helt etter boka.

 

Lykke til