De siste dagers debatt... (langt)

[ana baroma]

Nå er ikke jeg mor, så jeg kan ikke HELT forestille meg hvordan det føles å måtte sende barnet til en fremmed kvinne, som er sin ex nye partner... Men jeg vet mye om hva det vil si å sette seg selv i skyggen, og barn som ikke er mitt eget i sentrum.

 

Joda, jeg er generelt glad i barn - også min stesønn! Han er en fantastisk gutt, som tilfører mye, som krever mye og som er gøy å være sammen med. Jeg vet - og visste at sånn må det være. Først han, så alt det andre.

 

Men uanfaensett (unskyld det stygge ordet) - bra nok blir det aldri. Enten tar jeg for mye del i hans hverdag, eller så er det for lite. Jeg baker kake til bursdagen hans, noe mamman aldri har gjort. Hun kan ikke bake, og dermed ble det kjøpte kaker... Det er galt, for da er det fior mye. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg vel ikke gjort nok for bursdagsbarnet... Jeg tar han med på ski, og oppmuntrer han til å mestre den kunsten, både bortover og nedover. Det er også galt, for mamman tror hun kan dette MYE bedre enn meg. Hun har forsøkt, men da var det feil utstyr gutten hadde... Skjønner? Dette er ting vi har gjort i pappas helger, og på hans premisser.

 

Når vi sitter sammen med tall og bokstaver, så er det greit, når mamman forsøker, er det vanskelig. Alle har sine styrker - og sine svakheter. i tillegg er jeg pedagog, og kan så klart noen knep:-) Jeg passer meg vel for å være noen besserwisser, men kanskje ikke nok?

 

Det jeg vil fram til, er at det hadde vært mye lettere å være stemor om man ble sett på som en ressurs!!! Ikke som en inntrenger eller hår i suppa. Så klart det er pappan som har hovedansvaret hjemme, men det hadde blitt feil om jeg ikke kunne irettesette han når det er noe, noe jeg gjør. Det blir også feil om jeg ikke skal kunne lese for han på senga, eller hjelpe han i dusjen. Vi er to voksne i vårt hjem, og hans trygghet består i at vi setter tydelige grenser, og forteller han hvor glade vi er i han. For det er vi jo!!! Men viktig at pappan og han får alenetid, noe de får titt og ofte.

 

Om man skal delta på ting og tang, det kommer alltid nye ting som det skal deltas på... Jeg tror ikke jeg vil delta på første skoledag, men kanskje på en avslutning til neste sommer? Det blir litt opp til guttungen også. Men jeg håper jo at en gang så blir det naturlig at vi kan gå sammen på sånne tilstelninger.

 

Mor tror kanskje at det er hennes omsorg som er den beste? Jeg har sagt til mamman at hun ikke skal være redd for jr, bare innse at mor og far gjerne har ulike måter å vise omsorg på. Det viktige er at man har grenser - viser kjærlighet - og kanskje er enige om noen få basicting.

 

jeg er bare en stemor, men jeg forbeholder meg faktisk retten til å være glad i min stesønn, jeg vil gjerne være en aktiv person i hans liv, men jeg er ikke, og ønsker ikke å være hans mamma. Og det tror jeg faktisk gjelder for de fleste steforeldre.

[Gjest]

Så sant som det er sagt, Lallamalla.

 

Min samboer og jeg har kanskje bare vært sammen i 2 år, men minstejenta kan ikke huske at det har vært annerledes. For henne er jeg en naturlig del. Og eldstemann har også gitt uttrykk for at han vil at både pappa og jeg skal dukke opp på forskjellige ting.

 

Vi lå veldig lavt i begynnelsen (det første året), men så sier min kjære at det må være grenser for hvor lenge vi skal ta hensyn til barnas mor. Så jeg var med, jeg. Ikke på alt, men på ting der barna var med.

 

Skal man behandle en steforelder som en fremmed, så vil det aldri bli noe hjertlig forhold. Da blir man en "lekeforelder", som ikke har verken respekt eller stemmerett.

 

Vi har jobbet hardt for å få hjemmet vårt til å fungere, det er aldri sagt et eneste vondt ord om barnas mor eller hvordan hun håndterer dem, fra oss, foran ungene.

 

Det sies at de tradisjonelle familiene starter enkelt, og blir vanskeligere og vanskeligere. Og så sies det at familier som våre, som er en blanding av flere forhold begynner vanskelig og blir enkler og enklere..

 

La oss leve i håpet.. ;-)

 

 

 

 

[Hannemor]

Jeg ser på stemor som en ressurs når barna er hos far. Om hun hjelper til med lekser, baker, går turer eller gjør andre ting sammen med dem, det får være deres valg nåre barna er der.

 

Men det som blir et problem er at hun prate rundt om kring om hvor dårlig mor jeg er, hvor vanskelig jeg er, hvor mye bedre barna hadde hatt av og bo hos far, osv....

Dette utfra info hun har fra far, og ikke utfra kjennskap til meg og hvordan barna har det her.

 

Så om dere stemødre syntes mor og hennes samboer/mann gjør mye rart, så ikke tro at vi syntes far og dere gjør mindre rare ting!

At vi som biomødre av og til velger å si i fra om saker og ting som går helt stikk i strid med hva som barna har av regler, skal dere ikke alltid se på som kritikk, men kanskje at mannen deres også fulgte regler før dere kom inn i bilde, som nå plutselig er snudd helt på hode!

Jeg vet at når jeg ble sammen med min mann, fikk hans barn mange regler snudd opp ned, og ditto for mine barn. Fordi vi måtte gi og ta litt begge to.

 

Jeg ba faktisk barnas stemor på en høsttilstelning på skolen, fordi sønnen min ville ha henne der. Og det før hun og faren hadde vært sammen i et halvt år. Jeg ville vise stemor at jeg syntes det var ok at hun deltok, for jeg ser ikke slik deltagelse som en trussel.

Men når stemor begynner å planlegge aktiviteter sammen med barna i mine dager, uten å spørre meg først, ellet på annen måte er med å bidrar til at barna blir forvirret, ja da ligger hun ikke veldig høyt på skalaen hos meg.

Jeg tror mange stemødre er forvirret over hva deres rolle er i forhold til barna, ofte er de nyforelsket i tillegg, og vil gjerne tilfredstille både barna og faren. Gi dere selv litt tid, så vil barna komme til dere. Gjennom det å bli kjent og skape tillit vinner dere mye. Og ved å gi støtte til barnas foreldre. For barna vil teste dere der, og hvor deres lojalitet ligger.

[ana baroma]

Nei, det er ikke enkelt å være stemor, eller stefar for den sakens skyld... Men er det noe bedre når mor planlegger aktiviteter når far har samvær? Som type bursdager osv, det er jo 2 bursdager pr uke her!!! Må vel ikke gå i alle sammen?

 

Det jeg mener er at uansett så er det altid noe som er feil:-( Og det er vondt, når det eneste jeg vil er å gjøre mitt beste for DITT barn!!!

 

Om mødre ser på stemor som en trussel, så kan de ikke ha mye selvtillit i forhold til morsrollen!! Jeg er IKKE ute etter å bli hans mamma, men jeg forbeholder meg faktisk retten til å bestemme reglene, i samarbeid med min mann, i vårt hus!! Så lenge vi ikke driver direkte omsorgssvikt, så er ikke det noe mor har noe med!! Hun har ikke noe med om far bruker barnevakt av og til (f.eks besteforeldre)... Hun har faktisk ikke noe me dom vi ser tore på sporet sammen. Hun har ingen ting med hva vi gjør her - så hvorfor komme med kommentarer og "velmenende råd" da? Det er en av de tingene som er vanskelig i disse nyfamiliene.

 

Jeg har sagt til en venninne som er alenemor, at hun må godta at faren har en annen måte å gjøre ting på enn henne - og at denne måten ikke nødvendigvis er noe dårligere enn hennes måte...

 

Å baksnakke mor eler far eller steforeldre er dumt, det gjør vi aldri. Det vi snakker om mor, det gjøres oss imellom. Men jeg vet at min mann er behørig omtalt over hele fjøla:-)

 

Joda, det er mange problemstillinger å ta tak i, men vær klar over at DIN kritikk kan gjøre at exen din blir alene igjen... og det går også ut over ungene....

 

 

[Hannemor]

Her er det også mye bursdager, for begge barna. Men de tar med kortet til far når de er der, og avgjør sammen med ham om de skal gå eller ikke. Nå er de over barnebursdag-alder begge to, så når de er bedt i en bursdag, så er det mer viktig for barna å gå. For dem selv!

 

Helt enig i at mor ikke har noe med om barnet er hos barnevakt når det er deres samvær, og ikke om hva dere gjør sammen med barnet. Det eneste som kan påvirke det, er om dere og mor får anbefalinger fra skole eller helsestasjon, eller andre instanser. Der anbefalinger blir gitt likt, og at dere løser det på deres måte hos dere, og hun hos seg.

Vi ble anbefalt fra skolen at vårt barn ikke fikk se hotel cesær, både far og jeg i sammen, og vi valgie da å ikke la henne se det. Hos meg fikk hun se det fra 5 klasse, og hos han når ho fikk tv på rommet for 1 år siden, da gikk ho i 6 klasse.

Men jeg diskuterte med far om han syntes ho var klar for å se dette nå, tok ikke den avgjørelsen uten å ha spurt han. Vi ble enige om å prøve fordi de andre i klasse fikk lov.

 

Jeg er livredd for at xen skal bli alene igjen, for uansett hva som er årsaken kommer han til å legge også denne biten over på meg. Og ikke på min innblanding av noen art, men bare det at jeg reiste fra ham. Skal jeg rette noe som helts kritikk mot stemor så får jeg si det rett til henne, og også være åpen for å høre hennes versjon. Blir feil å kalle det kritikk, men ville nok hørt med henne om det stemte det barna fortalte. Slik at hun fikk forklart hvordan hun som VOKSEN opplevde samme situasjon. Har ikke hatt behov for å gjøre det enda, for det har ikke vært noe situasjon å ta opp. Og hun er ei flott jente som jeg liker veldig godt. Vi var faktisk bestevenninner frem til vi var 17-18 år. Eneste som jeg ikke liker er baksnakk, og det kan jeg faktisk ta der det hører hjemme. Men ser også det som en del av usikkerheten rundt hennes forhold til min x og det at vi jobber sammen.

 

Jeg er selv stemor, og har følt kritikken fra biomor der. Jeg har også vært innkalt sammen med min mann til barnevernet, fordi mor og skolen var bekymret for samværet og endel rundt dette. Noe som faktisk ikke var mye moro, men som skyldes lite åpenhet og samarbeidsvilje hos biomor og FAR. For min mann er ikke bedre der enn barnas mor. Barna her kan fortelle skrøner i begge retninger, og mor og far tror alt som blir fortalt. Og barna vet at det ikke kommer til å bli sjekket. Det var noe av det som kom frem av utredning av begge familier og samtaler med barna. Samt endel anna, som ikke hadde med samvær å gjøre, men mangel på sosiallæring og grenser.

 

Hvorfor jeg har blitt opp i alt dette har med at barna våre er flotte mennesker alle sammen, og deres problemer blir en mestringsak. Kritikken fra biomor har jeg tatt til meg, og om det har vært reelt så har jeg gjort noe med det har det vært i forhold til en barnehistorie har vi tatt det opp med barnet når barnet har kommet hit igjen.

 

Men min mann og jeg er også hvernadres kritikere i forhold til våre xer. Om jeg føler jeg har blandet meg for mye i forhold til barna og faren, så spør jeg min mann. Og om han gjør noe i forhold til sin x og sine barn, så spør han meg. Og vi er ikke nådige mot hverandre. Biomor har nemlig min støtte her, og min x har min manns støtte. For jeg kan ikke tenke som en samværsfar med ny samboer, og ikke min mann som en biomor med samboer. Blir ikke alltid riktig, men hender at vi må tåle ganske krasse tilbakemeldinger.

[Gjest]

Jeg tror det bare er å innse at sånn som du beskriver det her, vil det antagligvis alltid være. Mødre har et ambivalent forhold til oss. De vil at vi skal være glad i barna dems, og at dem skal være glad i oss.

 

Men de vil ikke at barna skal være mer glad i oss, eller at vi skal være "bedre" enn dem.

 

Jeg har funnet ut at det beste er å bare være meg. Har hørt flere voksne fortelle nå. om sin situasjon med skilte fedre og mødre. Og mange av dem har "gjennomskuet" moren for lenge siden. At hun sliter med stemor.

 

I voksen alder er det stemoren som har "vokst" på det i stebarnas øyne. Har ei bekjent nå som ikke har kontakt med mora, fordi hun ville be "DE" (faren sin og stemoren) i konfirmasjonen. Mora ba henne velge, og da var det gjort........

 

Tror de (barna) skjønner tegninga tidlig :-)

 

Det jeg strever med å takle er i tilfelle barna også blir sjuke. Da er det ikke sikkert de skjønner "den virkelige" verden. For mor gjør ikke det. Hunhar ofte sin egen hun tror på.

[Anonym bruker]

Det er faktisk mye lettere å være stefar. (Eller kall det "steforelder i det hjemmet hvor barnet bor fast").

 

For gitt at ungen er mest hos mor. Da er det ingen som maser om at mor-og-barn trenger "alenetid". ALT stefar gjør med barnet er kjærkommen avlastning for mor. Og det er IKKE vanlig at bio-besøks-far legger seg så mye opp i hvordan barnet har det HJEMME.

 

Barnet godtar også mye lettere at begge voksne HJEMME bestemmer. Men når h*n "er hos far", da er h*n liksom bare hos den ene av de to voksne der, og stemor får ingen skikkelig rolle om ikke far er bevisst på å gi henne det uansett hva biomor mener.