Hjertesukk

[Hanne og jentungen]

Dette blir et lite hjertesukk, og er sikkert overdrevet fordi jeg er så emosjonell. Jeg fant ikke ut at jeg var gravid før lørdag morgen, men det har ant meg i en ukes tid i forkant, så fortalte jeg det til samboeren min i går ettermiddag. Vi tilbringer denne påsken hver for oss av ymse årsaker. Det er ikke ideelt å fortelle en slik nyhet på telefon, men alternativet mitt var å vente til over påske. Samboeren min tok det tilsynelatende helt fint på telefon, men så tror har han fått tenkt litt på det.

 

Mine omstendigheter er nok litt annerledes enn mange andre her inne. Dette var ikke planlagt, men et resultat av at jeg er utrolig distré. Meg og p-piller går ikke så bra sammen for jeg kan glemme å ta dem dager i strekk. Da jeg våknet i morges var det kommet en e-post fra samboeren min, en j…. e-post. Der stod det blant annet at han ikke var klar for dette og at han skulle ønsket at jeg kunne ha husket å ta p-pillene mine, pluss ett par andre ting. Nå har jeg altså grenet hele morningen på grunn av denne e-posten. Jeg vet at det bare var et hjertesukk fra hans side, men e-post, det hadde vært bedre om han hadde ringt og sagt det, om han så hadde vekket meg.

 

Beklager å lufte dette for dere, men jeg måtte bare få det ut:)

 

[mensana]

Det er det som er fint med et sted som dette; man kan lufte akkurat hva man vil...

 

Først må jeg si at jeg hadde blitt veldig skuffet hadde samboeren min skrevet en slik e-post til meg. Det hadde vært tusen ganger bedre om han hadde ringt og vekket deg, selv om han ikke akkurat hadde et veldig godt budskap. Men jeg tipper han tenkte at han ikke skulle vekke deg, og han følte sikkert for å få ut alt i full fart. - men jeg synes at det der var en skikkelig kjip ting å gjøre...

 

Jeg gruet meg fælt til å overbringe nyheten til samboeren min, for jeg har i likhet med deg, vært slapp med p-pillen. Vi var enige om at vi ville ha barn sammen, men ikke helt enda.. Heldigvis tok han det superbra - akkurat slik vi alle drømmer om at våre menn skal ta en slik nyhet, men slik hadde det altså ikke behøvd å gå..

 

Hadde samboeren din et forslag til løsning i e-posten sin...? Han sa at han ikke var klar etc..(men han klarer å bli klar på ni måneder!!).. - mener han at du ikke skal bære fram barnet?

 

Jeg tror at dere må prate sammen.. det var jo kjempedumt at dere befinner dere på hver sitt sted denne påsken, for ting som dette er så godt å få snakket ut om med en gang, ellers går man og tenker og tenker og tenker....

 

La oss få høre hvordan det går med deg.... Er litt trist på dine vegne nå.. - og husk at avgjørelsen til syvende og sist ligger hos deg - ikke hos ham (selv om han har lov til å si hva han mener), fordi det er _du_ som er gravid.

 

Lykke til, Hanne!

 

*klem*

[babylover]

så trist å høyre. Han er helt sikker bare ikke kåmt over sjokket enda. da jeg ble gravid med mitt første barn, gikk jeg og på p pillen, tok den til å med hver eneste dag!!! Kjæresten min sa da at han ikke var klar, men jeg sa bare bestemt at barnet mitt skulle få leve! Så gikk det en mnd og han var like begeistret for graviditeten som jeg var. Nå har vi en nydeli sønn på 1,5 år og venter nr 2. Han er så stolt!!! Tror du bare må gi han litt tid, så tror jeg han kommer til å stråle av stolthet!!! Lykke til!

[Tess30]

uff greit at han kanskje e litt redd og usikker, men syns ikkje det va rette måten å gjøre det på....Æ hadde blidd kjempesur....Men det kommer sæ vell etterhvert, når han har fådd tenkt sæ litt om....Når han e moden nok tell å ha sex, så må han åsså kunne ta konsekvensan... Det her går nok bra!

[Hanne og jentungen]

Takk for alle tankene, selv om dere er fremmede så varmet det skikkelig:)

 

Jeg sendte forresten en sms, da gikk det to minutter så ringte ha:) Vi har forsåvidt ordnet opp i det. Eller det vil si at vi har blitt enige om at det er lov å tenke slike tanker, men at han skal ringe meg å si det, eller holde de for seg selv:)

 

Så nå har jeg sluttet å grine:)

 

Jeg gleder meg jo over å være gravid, så da var det ekstra sårt at han har litt kvaler.

[Tess30]

korr bra da....Han fikk vell kanskje litt dårli samvittihet da??? Og det gjør jo ingenting:) Nei man e ekstra sårbar nu som man e gravid...Skal ingenting tell før man bynne å skrik....Uffda..jaja men sånn e det vell bare! *ler*

[Mooncake]

Åh, det var godt å høre at det kan ordne seg. Jeg leste ditt "Hjertesukk" i dag morges og har tenkt på deg i hele dag.

Jeg håper virkelig at dere klarer å ordne opp i det og at du kan glede deg over det lille mirakelet i magen.

 

Kelm fra meg,

[mensana]

Godt å høre at det ser ut til å ordne seg... *puh*

 

 

[Hanne og jentungen]

Jeg sitter og sipper ved pc'en fordi dere faktisk bryr dere:)

 

Samboeren min er fortsatt ikke 'klar' for baby, men han har innsett at han har litt tid på å vende seg til tanken:) I tillegg har vi blitt veldig enige om at han ikke må sende slike negative tanker på e-post...!

[Mooncake]

Gjort er gjort og spist er spist! Du er gravid. Det er ditt valg til syvende og sist. Dersom du velger å fortsette graviditeten så er det han som må ta stilling til hvor mye han vil ta del i det, for pappa blir han uansett (og det er jo ikke verdensundergang, de fleste av hannkjønn blir pappa før eller siden ;o).

 

Håper du har fortalt han hvordan du har regagert på hans utspill. Hormonene danser i kroppen, du har kanskje symptomer (det har jeg!!!) og du er selv usikker og nysgjerring på hva som skjer med kroppen din? Og i tillegg får du en email som får din verden til å rase - det må være hardt. Selv om han ikke er klar for å bli pappa så kan han ta litt hensyn til din situasjon.

 

Føler med deg, og håper dere finner en løsning,