Jesper Juul - kjøper ikke premissene hans...

[Magda73]

Har lenge tenkt jeg skal sette meg ned og lese litt om barneoppdragelse og omland. Har hørt så mye bra om Jesper Juul, så jeg gledet meg til å sette meg ned med "Ditt kompetente barn".

 

Det er mange nyttige tips og spennende betraktninger, men jeg kjøper ikke grunnpremissene hans: at barn er som voksne, bare mindre og at barn har en medfødt kompetanse til å være menneske, ansvarsfølelse og evne til å samarbeide.

 

For meg synes det som en teori uten rot i empiri og en teori som kan gi barna et farlig stort ansvar. Nå har jeg ikke lest boka ferdig - kjenner jeg blir litt irritert over noen passasjer - men jeg får en følelse av at barna tillegges en overmenneskelig dimensjon som sender kodede meldinger til sine foreldre om hvordan dette livet skal takles!

 

Noen andre som har lest Jesper Juul og som vil diskutere??

[Anonym bruker]

Jeg har lest/sett på et par bøker av Jesper Juul i kraft av min jobb, utdanner førskolelærere. Juul er dessuten spaltisk i bladet Mamma som jeg abonnerer på.

Jeg er ingen ivrig Jesper Juul-fan. Men jeg ser at han nå er veldig stor i banrehager og da er det viktig å ha innsikt i hva han står for.

Hans bøker er litt "light" i forhold til en vitenskapelig målestokk ja. Han oppgir svært lite referanser til andre.

Jeg er enig i dine betraktninger.

Men jeg tror dog at han bidrar med noe, og det er at foreldre blir mer bevisste på oppdragelse. De må reflektere mer ol.

Men dessverre er mange mennesker slik at de sluker "alt rått" og higer for mye etter "oppskrifter" på et felt der det finnes få.

[Anonym bruker]

Jeg har stor sans for mye av det Jesper Juul skriver. Jeg har jobber mange år i barnehage selv, og lest utallige bøker om barn/barneoppdragelse. Mange av dem var av typen "pekefingerbøker" som var mer opptatt av alt du må/ikke må gjøre som foreldre. Eller den andre varianten som satte barna inn i maler: delte alt inn i aldersgrupper, med ferdige oppsett for hva et barn skal kunne i en bestemt alder. Det ble alt for mye oppskriftsbøker for meg.

 

Når Jesper Juul kom på markedet i Norge, var han ikke av de mest populære blandt mange førskolelærere. Mye fordi han på en del områder kritiserer måten pedagogiske institusjoner tidligere ble drevet.

 

Jeg tror absolutt at et barn er et kompetent menneske. Forskning viser at små babyer kan og forstår utrolig mye mer enn vi tidligere trodde. Jeg tror ikke Jesper Juul mener at barn er ferdige, kompetente mennesker, men at de så absolutt trenger veiledning i livet. De kan og forstår mye, men har ikke erfaringen som skal til for å takle ulike situasjoner.

 

Mitt råd til deg når du leser denne type bøker er: les den, fordøy den og ta med deg det du tror på, la resten ligge. Du må lage din egen sannhet, ikke gjøre andres sannhet til din. Ingen bøker kan gi oss en oppskrift på oppdragelse, men kan gi nyttige innspill.

[kvinne66]

Har lest mye av JJ og kan sies å være fan, ja! Det betyr ikke at jeg er enig i alt han sier. Men noe av det jeg har veldig sansen for, er hans alternative måter å tenke om barn på. Jeg syns han har enorm innsikt i hvordan barn tenker/føler - han tar virkelig barn på alvor og har enorm respekt for barn. Det syns jeg er flott! Mange voksne mener jo det er helt greit å krenke barn på ulike måter for å få dem til å bli lydige og veloppdragne (ja, det er fortsatt mange tilhengere av 50-tallets barneoppdragelse, det tar bare litt andre former i 2006 med andre slags belønnings- og straffesystemer). Mange voksne lytter ikke til barn, de lytter bare til seg selv og mener at det bør ungene også gjøre.

 

JJ viser på en god måte hvor viktig det er hva man GJØR overfor barna og hvordan man ER som foreldre (og som partnere!) - at vi er deres læremestre og rollemodeller og det spiller faktisk ganske liten rolle hva vi forteller ungene og hvilke regler vi lager og hvilke grenser vi setter. De vil gjøre som oss uansett. (Et godt og ganske morsomt eks er kapitlet om bordskikk for voksne i boka "Smil, vi skal spise"!). Og at dersom man viser respekt for barnas integritet så viser også de respekt tilbake.

 

Videre syns jeg JJ alltid legger opp til selvrefleksjon og gir oss foreldre mulighet til å stille spørsmål ved måten vi er foreldre på og hvordan denne måten virker på barna. det syns jeg er utviklende og utfordrende, det er vanskelig, men jeg føler virkelig at jeg har fått masse inspirasjon fra JJs litteratur til å bli en mye bedre mamma enn jeg var før! Har 3 barn og syns virkelig han forstår veldig mye av samspillet barn-foreldre.

 

Så syns jeg også det er flott at han konsekvent gir de voksne ansvaret for konfliktene i familien. Det er kanskje her jeg syns JJ er på sitt beste - når det gjelder å forstå konfliktenes dynamikk og foreslå hvordan man kan lære av dem.

 

Heia JJ!!

[sirkusdirektøren]

Jeg har bare lest artiklene hans i A-magasinet, og der virker han opptatt av å ta ansvar fra barna. Man skal ikke gå inn på diskusjoner med barna, men bare si at dette bestemmer mamma.

 

I en artikkel skrev han at han ikke ville forklare grunnen til at barnet ikke skulle få godteri i butikken. Det er vel det eneste jeg har vært uenig i så langt. Datteren min hadde fått raserianfall hvis jeg hadde taklet henne slik han rådet å takle den ungen.

 

Men jeg har ikke lest "Ditt kompetente barn", og kommer heller ikke til å gjøre det. Selv følger jeg magefølelsen. Den har ikke sviktet meg så langt. :-)