November: Alenemødre....

[Meg&Lilleskatten]

Føler det bare er meg som er i en slik situasjon her.. Har lovet barnefaren å prøve å få det til å fungere...Var sammen i to dager..og da var det nok for min del...Orker ikke tankn på å leve resten av livet sammen med ham...UFF... Samtidig føler han seg fullstendig glemt og tilsidesatt oppi dette.."Det er tross alt hans barn også".... HAn sier han legger seg helt flat for meg..og gjør det som må gjøres....Føler meg grusom...og ser mer for meg en tilværelse som alenemor..til jeg finne han jeg VIRKELIG vil få det bra sammen med..OM det skjer...*SUKK*

[baby_på_vei:-)]

det der er noe du selv må finne ut av.. du kam ikke holde sammen me han bare fordi han e far til barnet ditt.. de kan bli ganske slitsomt i lengden.. har selv prøvd,men funka ikke.. vist han elsker dej og vil ha barnet støtter han dej og følger opp babyn.. dere kan jo vere venner fordi om.. men som sagt de er noe du må finne ut av.. men lykke til videre:-)

[Meg&Lilleskatten]

Er du alenemor..? Tusen takk for støtten iallefall! Det betyr MYE! =)

Ingen er tjent med å gjøre noe en selv ikke ønser..men hjelpemeg så mye lettere ting hadde blitt hadde det funka...=/

[baby_på_vei:-)]

nei er ikke alenemor i den forstand,har funnet en ny som ej e forlova med.. men faren til dattra min har igrunn aldri brydd seg så da blir igrunn de noe helt anna,men prøvde å holde ilag da ej fikk vite ej va gravid,helt til ej fikk vite at han skulle gifte seg da.. ehhh kjempe kjekt.. så han har bare sett dattra si 2 ganger.. men føler de blir noe ann enn i din situasjon.. men skjønner på en måte hvordan du har det.. e bare å enten plinge mej på msn eller sende en mail om du vil snakke.. er her ej.. klem