Gå til innhold

Vitanova/Stork


❤lille stjerne❤

Anbefalte innlegg

Hei! Vi er i planleggingsfasen med tanke på en baby ved hjelp av inseminering. Har lest mye om klinikkene, donorer, identity release etc. Det er mye å ta stilling til og tenke igjennom...

Vi kjenner og har hørt om flere andre par som har fått barn ved hjelp av Stork-klinikken. Alle disse har fått guttebaby, og de sier at det er mest vanlig å få guttebaby. Er det noen som vet om dette er tilfelle og i såfall hvorfor det er slik at det oftest blir gutt?

Lurer på om det er noen som har erfaringer eller om det er gjort noen forskning på det å vokse opp med to mammaer for en jente i forhold til for en gutt. Vi har tenkt litt på om det er lettere for en jente å bo med to mammaer enn for en gutt? Og om det er lettere for oss å oppdra en jente? Det blir jo lite mannlig i hjemmet vårt liksom, og vi er litt bekymret for at en gutt vil savne samvær med en mann mer enn en jente vil gjøre? Føler oss litt usikre på dette med hvilke konsekvenser det får for barnet hvis vi velger å sette til verden et barn som ikke får muligheten til å ha en far...Vil gjerne høre fra andre som har partnerbarn og deres erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei

 

Jeg vil anbefale dere å gå inn på hjemmesiden til foreningen for partnerskapsbarna (http://www.partnerbarn.no/) På denne siden vil dere finne en del linker til forskning, andre "regnbue familie sider" som igjen viser til mye forskning!

 

Jeg har ikke hørt eller lest at det skal være sånn at det er mest "vanlig" å få guttebaby! Forskning tyder derimot på at sannsynligheten for gutt/ jente er 50-50 mot 52-48 til vanlig. Har visst noe å gjøre med at "jente sædcellene" overlever bedre under ugunsitge forhold og dermed "tar igjen" gutte-sædcellene på statistikken ved inseminasjon!

 

Jeg ville ikke bekymret meg for at det skal være vanskeligere å oppdra gutt kontra jente i et samkjønnet forhold. Både jenter og gutter vil ha behov for et mannlig forbilde (og menn i livet sitt). Det er jo vår utfordring som mødre å gjøre dette mulig, selv om det ikke finnes en person kalt "pappa".

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bekjente utgjør sjelden representative utvalg... Vi ble faktisk overrasket over å se en utovertiss på UL. Kjenner nemlig til mange Stork-jenter, men bare etpar gutter.

Forresten er vi lite bekymret når det gjelder utfordringen å "oppdra en mann". Det er massevis av potensielle rollemodeller i familiene våre, i nabolaget, barnehager, skoler og i ulike media.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Det er jammen mye å tenke igjennom og sette seg inn i... Er det noen som har synspunkter på eller erfaringer med identity release? Noen som selv har bestilt donorsæd fra USA? Virker som det er mye jobb, papirarbeid og tar lang tid? Har lest og tenkt en del på dette. På en måte tenker vi at det kan være greit å ha den muligheten i tilfelle man får et barn som senere i livet synes det er veldig viktig, men samtidig tenker vi på om det er like sikkert? Samme krav til helse og testing? Også tenker vi på at det blir jo uansett ikke en far, det er en donor. At barnet kan føle seg skuffet fordi det har innbilt seg at det er en far de skal møte når det i virkeligheten er et fremmed menneske med noen felles gener...? Har det noen hensikt liksom?

Lykke til deg som er i gang med barn i magen forresten, så spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...