Gå til innhold

Min fødselshistorie: Arielra


Chruo

Anbefalte innlegg

Min fødselshistorie.

 

Jeg hadde alltid håpet på at det var mensterminen min som skulle være riktig (30 mars), og ikke UL-termin 9 april. For på slutten var jeg ganske lei. Gleden var derfor stor da jeg på ettermiddagen den 31 mars, på en indisk restaurant – begynte smått å kjenne rier!!

De kom som regelmessige tak – mensensmerter. Samboeren min satt og telte riene mens vi spiste –hehe. Sprø opplevelse. Så reiste vi hjem, og utover kvelden økte de i intensitet og kom hyppigere. Rundt midnatt var det så vondt at vi gikk og la oss, og når jeg la meg i senga – så gikk vannet!

Jeg ble helt paff, og skvatt skikkelig – hoppet ned på golvet, på et håndkle som lå liggende der, og skrek etter flere håndklær som samboeren hentet med engang. Nå var jeg spent, nå skulle det virkelig skje!

Jeg som hadde vært så ”klar” i lang tid, begynte smått å bli litt engstelig. Plutselig var det ikke så fristende å skulle føde lengre. Det gjorde så vondt! Etter at vannet hadde gått, ble riene mye verre!!

 

Naboen vår kjørte oss ned til sykehuset. Der gikk vannet på nytt! Jeg trodde det aldri skulle stoppe og renne. Vi var fremme 1 på natta. Der møtte vi på ei kjempekoselig jordmor. NÅ begynte jeg å bli mer og mer borte. Jeg hadde ikke helt styr på meg selv, hehe. ER nok ganske smertepingle – men en fødsel er vond! Ikke for å skremme, jeg hadde en helt grei fødsel (jeg bare hater rier…). Rier er det mest umenneskelige jeg har vært borte i. AUAUAU.

 

PÅ forhånd hadde jeg søkt om akupunktur, aromamassasje og badekar.

Dette fikk jeg. Men i fortvilelse og oppgitthet, og aner ikke hvorfor. Så rev jeg ut akupunktur nålene! Haha. Og badekaret klarte jeg aldri å komme meg opp i. Jeg lå lenket til senga, uten ønske eller intensjon om å flytte meg. Riene kom så hyppig, og jeg klarte ikke å puste meg igjennom dem – eller å hente meg inn mellom dem. Jeg lå og kavet som et skutt dyr, og nærmest brølte: EPIDURAL!!!

Og jeg som hadde tenkt å føde naturlig… Men jeg tenkte at hvis jeg kan få hjelp, og er i et kronisk smertehelvete (som jeg ikke orket tanken på å holde ut i flere timer til), så hvorfor ikke ta imot den hjelpen?

 

1 time senere kom anestilegen. Han bommet ganger før han traff riktig. Men det gjorde ikke noe. For han prøvde å stikke meg mens jeg hadde rier, og da var det ikke så vondt i forhold. Etter at jeg fikk epiduralen, tok det ca et kvarter før det begynte å gi effekt.

Smerten var fremdeles der, men ikke på langt nær så vondt! Epiduralen tok vekk toppen av smertene på riene, slik at jeg kunne puste gjennom dem, og slappe helt av mellom dem. Det var herlig, Himmelsk! Endelig klarte jeg å hvile litt. Klarte tilog med og snakke litt med samboeren min :D Ba han om å ikke ta så mange bilder av meg i den tilstanden jeg var i,. Hehe, forfengelig på fødestua!

 

SÅ etter ca 2-3 timer. Jeg husker ikke helt tidsperspektivet, så kjente jeg at jeg måtte skikkelig på do og gjøre nr to. Jeg hadde ikke fått klyster, og ville ikke drite på meg foran jordmora mens jeg trykket ut ungen. Og jeg hadde spist MASSE på den indiske restauranten tidligere på dagen..

Jeg fortalte jordmora at jeg måtte på do(kunne gå med epiduralen). Hun sa at det var pressrier – og det var det. Og at jeg derfor ikke burde gå på do, og at det var helt vanlig å gjøre litt nr.2 under utdrivningsfasen. Jeg stivnet helt, klarte ikke å presse skikkelig. Fikk helt angst for å trykke ut bæsj, så i 5 min, trykket jeg helt feil. Jeg klarte ikke å trykke ”akkurat som om jeg skulle på do” fikk jeg beskjed om. Da skjønte hun at for å bli kvitt den sperra, og for at jeg kunne få trykket skikkelig – uten at det skulle ta for lang tid, måtte jeg nesten få gå en tur på do. Og det gjorde jeg. Og jeg hadde skikkelig løs mage!!

SÅ jeg er kjempeglad for at jeg fikk gått på do.. Men når jeg satt på do, kjente jeg noe som presset nedover. Jeg kjente på innsiden, og kjente hodet til babyen like innefor!

Da fikk jeg opp farten! Ville ikke føde i do!

Jeg kom meg tilbake raskere enn lynet, og fikk fødekrakk, syntes det ikke var noe behagelig å føde i senga. Med fødekrakken fikk jeg bruke tyngdekraften.

Etter ca 40 min med trykking når pressriene kom, kom endelig Aurora ut!

 

Hun var nydelig. 48 cm lang, og 3330 gr.

Jordmora bærte henne bort til senga mens jeg gikk dit, slik at jeg fikk lagt meg ned, og hun ble lagt oppå meg.

Jeg ble ikke klipt, og revnet ikke noe særlig. Det hadde vært min store angst i forkant, og det fortalte jeg jordmora om. Hun brukte varme omslag på mellomkjøttet i utdrivningsfasen, og lang tid på å få ut hodet, slik at jeg ikke sprakk.

Sydde kun noen få sting (revnet litt i indre kjønnslepper).

 

I ettertid synes jeg at jeg hadde en veldig fin fødselsopplevelse, dette var min første gang.

Jeg følte meg veldig godt ivaretatt på Drammen Sentralsykehus. Kjempeflott jordmor.

Alt i alt brukte jeg 7 timer fra jeg ankom på sykehuset.

Nå er jeg hjemme og koser meg :D:D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...