jeg trenger litt trøst

[Vårstjerna. Jente 3 år ,30 pp]

Jeg er litt deppa i dag. Føler meg som om jeg svikter datteren min, nå som jeg ikke ammer. Det begynte når hun var 2-3 uker med at brysvortene var så såre at jeg ikke klarte å amme. Jeg grein mens jeg ammet og gruet meg til hvert måltid. Etter et par timer amming hver gang var jenta like sur og grinete og jeg hadde da mistanke om at hun ikke ble mett av melka mi. Etter å ha pratet med flere familie medlemmer ble jeg rådet til å beggynne med MME. Vi fikk et nytt liv begge to. Jeg hadde ikke vondt og datteren min ble blid og fornøyd. Jeg begynte med brystskold og etterhvert klarte ikke snuppa å spise uten dem. Men jeg synes ikke de fungerte heller. Likte ikke å bruke dem. Nå har melke produksjonen stoppet helt opp og jeg sitter her å angrer på at jeg ikke prøvde mer. Jeg kunne jo ha pumpet meg, men det ble liksom glemt. Det var så mye ekstra jobb. Føler meg som en dårlig mor. Nå er hun åtte uker og jeg føler at det er bare jeg som ikke ammer ei så lita jente.

 

Måtte bare få det ut. Det var litt godt.

[Anonym bruker]

Vet akkurat hvordan du har det!!! har grått mine modeige tårer jeg også! Men heldigvis så begynner det å gå bedre nå. Gutten min er bare 5 uker. Sleit som en gal de første 3 ukene. Jeg var sår, brystene tette, jeg grein, han grein og sånn var det hele veien. Han lå til brystet nærmere 2 timer av gangen. Fikk masse gode og mindre gode råd... nå har det iallefall endt opp med at han får flaske og er fornøyd med det.

Jeg syns det er utrolig trist at jeg ikke kan amme han. Føler at jeg mister litt av kontakten med han. Han er fornøyd mens jeg er litt lei meg ennå.... Amming skal jo være så naturlig og "lett". Litt av problemene våre er at han ikke får til å suge skikkelig. Han får ikke nok i munnen. På føden sa de at jeg kanskje kunne får det til hvis jeg jobbet hardt. Omtrent ligge i sengen de neste 14 dagene og bare la han suge hele tiden og prøve å få mer i munnen hans. Jeg hadde veldig lyst til å prøve, men etter flere runder med meg selv og mannen min, så bestemte vi oss for at det ikke var verdt det. Jeg hadde det ikke bra og han hadde det ikke bra.

Det har vært et tøft valg. Men så langt angrer jeg ikke. Jeg vet at jeg ikke hadde klart å gjennomføre det. Jeg gråter litt ennå. Spesielt tøft var det da vi var på helsestasjonen på barselgruppe og det første de spør om er "ammer alle?". jeg var den eneste som ikke amma. Det var tøft.

 

Men som sagt så går det bedre dag for dag! Det blir flotte unger av de som får flaske også! Både jeg og mannen min vokste opp på flaske og ingen av oss har vært spesielt syke eller fått allergi av noe slag! He he he!

 

Ønsker deg lykke til videre.. husk at det viktigste er at du og barnet ditt har det bra!

[synne-73]

vet hvordan du har det, vesla mi blei født for tidlig og altfor sugesvak til og opprettholde melkeproduksjonen, så måtte begynne med flaske etter 4 strevsome uker.. skulle så gjerne ha ammet masse men ammer litt først og gir flaske etterpå.. så det er en liten "dert" i puppen enda.. Du er overhode ingen dårlig mor forde!!!!!!!!

[Blind Gudinne]

Uff, dette er ingen god følelse! Her ammes det heller ikke, vi holdt på sånn som deg. Han ble aldri mett virket det som! Følte det som et nederlag og måtte begynne med MME. Enda jeg ALDRI har sett ned på de som ikke ammer! Etter litt dyptgående tanker kom dette; DET VIKTIGSTE ER AT BARNET BLIR METT! Om det er pupp eller flaske er revnende likegyldig....

 

Savner det å amme, men som sagt det viktigste er at barnet blir mett. Og det er jo så mange fordeler for oss mødre som ikke ammer! Hvem som helst kan gi barnet mat, så mor kan gjøre noe helt annet. Ta seg en bytur og drikke f.eks! Og vi slipper brystspreng og våte lekker på klærne =D