Sprø av sprø svigermor

[Anonym bruker]

Svigermoren min er psykisk syk og oppfører seg som en liten tyrann. Til nå har det ikke affektert meg i særlig grad siden vi ikke har hatt barn og jeg har holdt litt avstand, men nå merker jeg at jeg begynner å føle meg innvadert og barnet er ikke født engang. Hun gleder seg voldsomt til å bli bestemor og lenge har dette vært hovedfokus i livet hennes. Hun har hele tiden mast om at vi MÅ føde på termindatoen, eller helst før- en skrudd ide hun har fått og mast lenge om. Heldigvis har hun hatt en sperre på å ringe meg, og mest plaget samboeren min med stadige telefonoppringninger med formaninger og råd som ikke har kontakt med virkeligheten, som hold deg unna erter, spis peanøtter osv.

Nå går vi over termintiden og hun er kjempestresset, og stresser meg... Hun ringer oss flere ganger om dagen og vil at vi skal dra opp til sykehuset og få satt igang fødselen NÅ. Siste gang hun ringte sa jeg at jeg ikke ville diskutere dette med henne og at hun måtte resepektere at dette tok sin tid, da presterte hun å fortelle en tragisk historie om noen slektninger hvor babyen døde i magen 4 dager før termin. Ble rasende på henne, men selvfølgelig skremmer også historien vettet av meg. Jeg ba samboeren min gi beskjed om at jeg ikke ønsket flere slike oppringninger, og i to dager har hun nå vært likegyldig til fødselen vår før hun ringte igjen idag for å få oss opp på sykehuset igjen.

Jeg er klar over at hun er syk, men blir så rasende på henne, synes dette er så utrolig egoistisk av henne å skremme meg på denne måten! Samtidig synes jeg dette er et skremmende forvarsel om oppmerksomheten som venter oss fra hennes side nå som vi får et barn, og gruer meg til å bli nærmere knyttet til henne. Har sluttet å ta telefonen når hun ringer, men jeg kan jo ikke gjøre det i flere år fremover... Hva gjør man?

 

[Anonym bruker]

Joda, det går fint å la være å ta telefonen når svigermor ringer i flere år fremover. (Har gjort det i 6 år selv... :-) Det er ditt liv og ditt barn, og når hun ikke kan oppføre seg ordentlig fortjener hun nok å bli oversett av deg. Det kan hende samboeren din føler han må snakke med henne, og det er ikke så rart siden det er moren hans, men det er ikke riktig at hun skal få lov til å plage deg og at du skal måtte akseptere det. Dessverre kan det nok ofte være sånn at andre, som ikke vet hvordan det føles å ha en sånn svigermor, ikke forstår at man kan gå til et så drastisk skritt som å "stenge henne ute" fra livet sitt, men i min situasjon var det det eneste som nyttet, og jeg har et mye bedre liv nå.

 

Lykke til! Håper du finner en måte å løse problemet ditt på som fungerer for deg.

[Anonym bruker]

hvordan går det med dere?

[tigerpus]

Det er jo vanskelig å stenge noen ut fra livet sitt, da, men må man så må man... Men tenk også på at det er mamman til mannen din. Syns egentlig det høres ut som om hu trenger hjelp. Du sier hu er psykisk syk, har hu noen diagnose, eller er det bare noe du kaller henne når du er sint og lei? Lurer, det høres ut som om hu er redd for at det skal gå galt med dere, har fått en slags tvangstanke i forhold til det med terminen din og faren for dødfødsel. I såfall er det jo skikkelig trist for henne, i tillegg til at det er både fælt og plagsomt for dere! Får hu noe hjelp, da?

 

Lurer jo på hvordan det går med dere, har du født? Lykke til!

[Anonym bruker]

joda svigermor har en diagnose, så på den måten blir hun alltid litt "unskyldt" for de sprø ideene sine. men denne gangen både skremte og stresset hun meg noe voldsomt, for det er jo ingenting som er værre å tenke på enn at babyen skal dø i magen når man er gravid... ble veldig sint på henne denne gangen. Hun nekter selvfølgelig for at hun er syk, og familien hans lar henne herje godt uten at noen orker å sette noen grenser, så behandling er det ikke blitt noe av... Forsøker vanligvis å holde meg litt utenfor, for jeg har ikke lyst til å bli uvenner med henne heller. Men det er litt vanskelig nå som vi har fått barn som hun er veldig oppslukt av.

 

Vi fikk nå vår lille prins i midten av april, og alt gikk bra, han er en fin liten knært. Nå har hun selvfølgelig klikket pga. navnet vi har valgt, så vi må nok bare forberede oss på en del meninger fra henne fremover. Det som irriterer meg er at hun ikke respekterer hvordan vi velger å ha det for barnet vårt. Hun river sutten ut av munnen hans, når vi sier at han skal ha den osv. Jeg håper at situasjonen skal bedre seg, men tror ikke det. Begynner å grue meg til en evt. dåp, eller familiesammenkomst, for jeg må innrømme at jeg synes det både er flaut og irriterende når hun setter igang. Dette ble et lite hjertesukk, men det er godt å få det ut engang iblant...

[Anonym bruker]

bor dere langt unna hverandre da? det er jo ofte kjekt at det er litt avstand i slike situasjoner mener jeg