Har vår 3 mnd sønn Downs syndrom?

[Anonym bruker]

Nei, jeg tviler på det.

Men mamma'n hans har dessverre plutselig nå blitt veldig bekymret, i mine øyne helt uten grunn.

Jeg forsøker å fortelle henne at legene hadde oppdaget (eller ihvertfall blitt mistenksomme) på tidlige ultralydundersøkelser, eller ved fødsel, eller på helsestasjonen hvor hun går jevnlig med ham.

Han ble født på dagen iht termin.

Han veide 3,8kg og var 50cm lang (noe jeg tror er nokså nøyaktig gjennomsnitt).

Han gikk ned litt i vekt de første dagene, men det gjør vel de fleste? Så har han vokst jevnt og trutt (faktisk til å begynne med mer enn normalt, til tross for at ammeproblemer gjorde at det ble morsmelkerstatning fra og med uke 3) hele veien og siste sjekk på helsestasjonen viste at han var helt på "normalen" hva gjelder lengde og vekt.

Han ligger nå og sover, men jeg ser ingenting unormalt med øynene hans (ok, kanskje de er en liten anelse skjeve dersom man stirrer lenge nok og *ser* etter skjevhet!).

Jeg har ikke sjekket etter denne tverrgående linjen i hånden hans som jeg har googlet meg fram til kan være et tegn.

Noe jeg *har* lagt merke til er at øverste del av det ene øret har en liten krøll, men denne har blitt mindre/mer normal med tiden.

Han har ikke vært syk i det hele tatt disse første 3.5 månedene.

 

Alt i alt er jeg personlig 100% sikker på at det ikke feiler ham noe, men det hjelper lite så lenge mamma akkurat nå ligger på soverommet og stirrer i taket (jeg har sagt jeg måtte på do...) og bekymrer seg for gutten vår (som på sin side altså sover lykkelig uvitende og søtt inne på sitt eget rom).

 

I morgen reiser jeg på forretningsreise og blir borte i 4 dager.

 

Vær så snill - kan noen gi meg litt backing her? Noen gode argumenter jeg kan overbringe mamma så hun ikke bekymrer seg ihjel mens jeg dessverre er bortreist?

 

Det som nok er det utslagsgivende og bakenforliggende, er at en venninnne av henne forleden fikk diagnostisert sin 3 mnd gamle sønn til nettopp Downs syndrom. Det var imidlertid en gedigen tabbe at mor og far ikke hadde fått vite dette før; sykehuset visste dette allerede ved fødselen, men kommunikasjonssvikt gjorde altså at det ikke ble bekreftet overfor foreldrene før nå (jeg har ikke selv sett barnet deres, men en felles legevenn av oss fortalte oss at hun tidlig fikk en mistanke men at hun valgte å ikke reagere høyt da de altså ikke hadde fått vite noe slikt fra sykehuset eller helsestasjonen).

 

Pappa

[Anonym bruker]

Er helt enig med deg, han har nok ikke downs - uten at jeg har særlig kunnskap om downs, da. Tenkte jeg bare skulle fortelle at jenta mi sitt øre også hadde en rar krøll, fordi hun hadde ligget i akkurat samme stilling i lang tid i livmoren. Denne krøllen tok det flere mnd før forsvant, men idag er den borte. Jeg synes at dere skal oppsøke helsestasjonen sammen, og fortelle om mammaens bekymring, slik at dere kan få avkreftet dette! Trist og skulle bekymre seg slik, sikkert unødvendig. Det slo meg også at dette muligens kunne være en variant av fødselsdepresjon??? Uansett er det nok godt for mammaen å få snakket med noen profesjonelle om dette!

[Anonym bruker]

høres ut som fødselsdepresjon.tviler sterkt på at gutten deres har downs,da hadde dere sett det,og de på sykehuset hadde garantert sett det.de blir jo undersøkt av barnelege før de blir sendt hjem og downs syndrom er jo ikke usynlig.

trist å bruke den første tida med babyen på slike deprimerende tanker.

dere bør dra til legen med den lille så kan han fortelle henne at alt er ok,kansje hun slutter å bekymre seg da.

det du fortalte som hadde skjedd med en venninne av henne høres veldig merkelig ut og det er noe jeg aldrig før har hørt om.

jeg tror nok mamman er deprimert jeg,har man fødselsdepresjon så bekymrer man seg ofte for alt-og tror alt er galt.

hvis man tror noe å ser etter symptomer og tegn,skeve øyne,skjeling ,rare ører osv osv,da ser man alt det man leter etter og tror er galt.legene og helsestasjonen hadde sett om det var noe galt!

 

[Anonym bruker]

Høres ut som en plagsom bekymring å slite med,

men helt unødvendig for det hadde blitt oppdaget på sykehuset

Fødselsdepresjon høres mer riktig ut ja,mors self!

[Anonym bruker]

Øverste del av øret har en krøll?

I alle dager,er dette seriøst?Hvis det er slike "tegn" man skal lete etter hjemme på egenhånd da er det mange som har downs syndrom uten å vite om det!

[Anonym bruker]

hvorfor tror mammaen at sønnen deres har downs syndrom?

[Gjest]

Ja det høres merkelig ut, og jeg føler jeg burde blitt sjokkert. Det blir jeg desverre ikke, det er utrolig hva et sykehus kan unnlate å informere om, både når det gjelder det ene og det andre.

[Gjest]

Er det en spesiell grunn til at mor tror han kan ha downs, bortsett fra at noen dere kjenner har fått vite først nå at deres barn har downs.

 

Utvikler han seg ikke som forventet, eller er det noe spesielt hun legger merke til?

[Toria]

Jeg har ei jente med Down syndrom. Vi så det på henne rett etter fødselen, hun hadde ikke veldig utpregede tegn. Men hun hadde firefingerfure, den stripa i hånda som går rett over inne i hånda.

 

Hun har lavtstående ører, men ingen krøll som du nevner her. hun har skjeve øyne også. men det var ikke så veldig utpreget da hun var nyfødt.

Dersom man får et barn med Downs, blir det tatt rutinemessig vltralyd av hjertet for å avdekke hjertefeil. Nesten 50% av barn som er født med Downs har hjertefeil.

 

Jenta vår var ganske lita da hun ble født, 46 cm. Men det er jo de som er større når de blir født også.

Barn med downs er også slappere i musklaturen enn "normale" barn. Har masse jeg kunne ha sagt om lille frøkna vår, vår solstråle jeg

 

Høres ikke ut som om gutten deres har Downs. Kan jo være en fødselsdeprasjon mamma'n har fått. Det er jo et sjokk å få høre at ditt eget barn har Downs (sånn som venninna hennes). folk rundt en blir nok til at de tenker masse og leter etter tegn på samme diagnose.

 

Snakk med mamma'n til barnet (din samboer/kone) om dette, og be om å få en samtale med helsesøster sånn at hun får avkreftet en gang for alle at gutten deres er frisk som en fisk. så slipper hun å gå å bekymre seg.