antidepressiva i svangerskapet?

[Anonym bruker]

hei

jeg har lenge hatt problemer med depresjon. gått på medisiner mot det (cipramil) to ganger, men slutta et 3-4 mndr. før jeg ble gravid.

er nå i uke 22+0 og sliter veldig. klarer ikke å utbrodere det noe særlig nå, men vil stille et spørsmål til dere som har erfaring/opplevd lignende.

jeg tenker mer og mer på om jeg burde starte på medisiner igjen, slik at jeg kan komme meg gjennom hverdagen uten å bli helt ødelagt. tenker MASSE på hvordan den lille i magen har det når jeg er så trist og sint hele tiden, dette blir det jo ikke bedre av.

etter siste samtale med jordmor (som også er psykiatrisk sykepl.), mente hun jeg burde begynne på med. igjen. har ikke snakket med legen min enda, men skal det etter påske.

 

er det noen av dere som har gått på antidepressiva mens dere er/var gravide? jeg er jo redd for at det vil skade barnet, men tenker samtidig at nå er alle organer dannet og på UL da se at alt var fint.

hva har deres lege sagt om dette? min sa tidligere at jeg ikke skulle gå på dette nå, mens jeg har hørt andre i samme situasjon som har fått beskjed av legen om å starte på det- da har legen sjekket med eksperter om ev. bivirkninger/fosterskader.

vil bare høre erfaringer dere har og ting legene har sagt til dere-klarer ikke at noen "leker doktor med meg" nå, hvis dere skjønner? (er meget mottakelig for negative kommentarer etc.). ikke ta de ille opp, noen som helst!

dette ble langt og sikkert dumt, men håper noen kan ta seg tid til å dele erfaringer med meg.

en varm hilsen til dere alle som sliter litt.vet hvordan dette kan være.

 

 

[vombat]

heisann

da jeg ble gravid fikk jeg beskjed om at det beste er a trappe ned pa antidepressiver, jeg har gatt pa det i flere ar.Jeg gjorde det, gikk igjennom en kip periode med elektriske stot i hodet og sinnsykt ustabilt humor. En dag gikk det helt rundt for meg og jeg fikk det sammenbruddet, utrolig nedtur. Fikk beskjed om a trappe opp igjen etter at psykiateren min og meg i fellesskap snakket med produktsjef pa Lundbeck (de som selger cipralex), og han sier i en lang og hyggelig samtale at det selvfoelgelig er a anbefale a ikke ta det, men at man ma veie fordeler opp mot bakdeler, i mitt tilfelle var det helt klart lurest a fortsette a ta dem mente jeg, ellers vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Men na, jeg er 25 uker pa vei,fikk jeg nettopp beskjed av psykiateren min at det er best a slutte fordi det har kommet noe ny forskning fra usa som sier at barn av modre som tar antidepressiver, dvs cipralex iallefall, kan fa barn som er fodt med hypertension ett eller annet, det betyr aillefall at de har hoyere blodtrykk og det er noe storre sjangse for a spedbarnsdodlighet...Men fordelene boer igjen bli veid mot ulempene.Jeg er nedtrappet igjen na, men vet ikke hvor lenge jeg klarer det, foler meg ok na, men det kan plutselig snu om..Og da kommer jeg til a begynne igjen. For jeg tror at det er enda verre a vaere foster i en mage hvor mor gaer rundt og hyler og skriker og er helt fra seg av alt mulig. Sa kan du la vaere, la vaere, hvis du foler at det ikke gar, de fleste far friske barn ogsa pa antidepressiver. Sjangesen for at noe galt skal skje er promille.Legen min, hun sa at hun kjenner flere som har gatt pa antidepressiver i svangerskapet, og alle barna er helt friske. Sa det blir til syvende og sist din vurdering.Lykke til!!!!

[61-modell]

Ser det er en stund siden du skrev dette.

Mine bekymringer er for iden eter fødselen, for jeg ser ut til å ha klart meg uten å få angst frem til nå, og det er kun få uker til termin. Med depresjon er det en annen sak, jeg har nok mange tunge tanker og mye av trettheten skyldes nok det emosjonelle/psykoogiske.

 

Det beste i en situasjon som den du beskriver er oppplevelsen av sttte og aksept for at en har nettopp disse plagene. Og hjelp av enhver art er heller ikke av veien. Hr du en terapeut å snakke med jevnlig? Finnes ikke noe slikt i nærheten, forsøk å finne ut av det. Vet hvordan depresjon arter seg, det re ofte en ond sirkel. En kommer lett dithen at en ikke orker å ta kontakt med gode samtalepartnere eller rett og slett oppsøke folk. Har det ofte slik selv, og vet at dette kan være start på en fase hvor jeg er deprimert. Samfunnet er jo også ofte nokså lukket om ting ikke akkurat går på skinner for tiden.

 

Håper du har det bedre nå når våren forsøker å komme her til lands.

[spireliten]

Har selv gått på cipramil før jeg ble gravid. Å det i mange år. Sluttet ca 3 uker før jeg ble gravid. Fikk beskjed av lege og jordmor om at jeg måtte si fra med en gang dersom det begynte å bli vanskelig igjen, så fikk vi vurdere om jeg skulle begynne på cipramil igjen. Må man så må man. Man skal leve oppi dette også.

Håper det ordner seg for deg:)