samvær og voldelig eks

[Anonym bruker]

Er det noen flere som har erfaring fra et voldelig (psykisk men også fysisk) forhold og hvordan man gjør med samvær o.l. nå i ettertid?

 

Jeg ønsker jo det beste for barnet men må jo også holde meg til regler og lover.

 

Det gikk greit en stund, for vi bor så langt unna at samvær ikke blir så ofte, men i perioder finner plutselig far på at han skal ha mere samvær....det pleier gå fort over når andre ting er viktigere.

 

Saken er at sist han hadde han litt mere enn nå, så begynte småen å si at pappa var skummel og verre ting, derfor ble jeg veldig redd for å sende han fra meg. Jeg kjenner jo faren godt og jeg vet også om to andre som har vært samboere med han (en til har barn med han, men når den gutten var liten så bodde faren hos foreldrene sine, så da var det jo et visst tilsyn) så dette er ikke noe sak der det er ord mot ord, det er flere vitner.

 

Han lot også ting gå utover den lille når vi var sammen, vekket han på natten om han var sint på meg, fordi han visste det gjorde meg vondt, kastet oss ut i kulden også om jeg hadde sykt barn på armen. Dyttet til gutten når han gråta(dette kommer han til å benekte på det sterkeste, han var enormt flink å ta fra meg all selvtillit og prøve å innbilde meg at jeg ikke såg noe galt, tok han med seg i båt og lot han ligge utenfor en pub å sove, en kveld jeg var i en 30 års dag...o.l. hendelser, så jeg ble ganske fort klar over at guttungen ikke hadde godt av å vokse opp under så ustabile forhold.

 

Har til nå prøvd å gjøre ting best mulig for gutten, men hva visst faren går til rettsak?? faren har også flyttet fra hjemstedt, så vi bor langt fra hverandre, men å sende guttungen dit jeg ikke kjenner noen og der faren ikke har noe familie, ser jeg som et mareritt og blir livredd bare ved tanken

Jeg vil heller bli spurt om hvorfor det var begrenset samvær, enn å få spm om hvorfor jeg ikke beskyttet han, når jeg visste hvordan faren er.

 

Jeg vil poengtere at jeg virkelig ønsker en far som stiller opp og at jeg absolutt mener at barn trenger begge foreldre, men at det må være til det beste for barnet, skulle jeg bare gå ut fra hva faren gjorde mot meg, skulle han aldri sett noen av oss igjen, men pga guttungen har jeg prøvd å få til noe, der de sees under trygge og rolige omgivelser, med hans familie rundt seg (som jeg stoler på og som er bevisst på problemt)

 

Er det noen andre som er oppe i dette ???

[Anonym bruker]

har ikke vært oppi dette, og det var leit å lese.

men mitt beste råd er IKKE send gutten din til den pappan der, han virker absolutt ikke god og jeg hadde ikke latt mitt barn være alene m han. Nekt han samvær - det er IKKE til det beste for barnet.

[Anonym bruker]

ikke send gutten din din pappen din . Han høres ikke snill og god ut. Han høres ut som en tuling spør du meg. Og snnen din fortjener å ha det godt:) defor bør han være hos deg.

[Anonym bruker]

Hei du

Din situasjon høres veldig lik min. Hvis du vil kan du sende meg en mail så vi kan prate litt? Min email er ihvertfall [email protected]

[espi]

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/politikk/article606212.ece

 

Så dette innlegget i nettavisen i går. Satser på bedre tider for barn av skilte foreldre!!

 

Har ingen personlig erfaring med dette men vil ønske deg lykke til anonym. Håper det ordner seg til det beste for dere!

[MyLittlePrincess]

Tusen tusen hjertlig takk for infoen!!!!!

Årets største gledelige nyhet, så langt!

Så er det kanskje håp, likevel....?