Skål........

[aroma]

Hehe...ble vel nyskjerrig nå når dere såg overskriften:) Tuller, dette er litt alvorlig likevel.

 

Er det ikke merkelig? Det går ofte igjen på forskjellige forum, og erfaringsmessig også, at fellesbarn ikke alltid styrker forholdet mellom kvinne og mann. Det blir tvert imot værre etter man får barn. Ikke i alle tilfeller selvfølgelig.Jeg f.eks, misunner kjernefamilien. Savner det veldig. Har egne barn, den biologiske faren er død. var sammen i 13 år. Har funnet meg en ny mann. Han hadde 2 fra før. Gjett om det har vært tøft til tider. Til og med Magne Raundalen har vært involvert. 3 psykologer har faktisk vært involvert siden vi traff hverandre, for både barna og oss.

luft...

Sjalusi, sorg, økonomi, urettferdighet, ekskludering, løgner..osv..osv. Ja dere skjønner sikkert hva jeg mener, bare med disse stikkordene.

Søren og... hvorfor forelsket jeg meg i en mann med barn fra før?

Det spør jeg meg ofte. Lurer på om forelskelse går foran alt? Tror at driftene våre er så sterke at man tenker ikke på annet. Når jeg forelsket meg i min mann, var jeg helt i en annen verden. Har aldri vært så forelsket før. Enda vi har hatt så mange problemer, følelser som vi har, har det likevel holdt. Jeg er fremdeles forelsket i min mann etter 3 år. Jeg er gift, og etter mitt syn betyr det at vi skal holde sammen hele livet.Jeg kan med tro og ære nærmest garantere at det vil holde til en av oss er borte.Mange som steiler nå sikkert:) Vel...slik er det for oss. jeg kommer ikke til å forlate min mann selv om han er 13 år eldre enn meg. (unntak hvis han mishandler meg).

 

Jeg har alltid vært konservativ. Har faktisk sett ned på skilte mennesker. sukk....Ja, her er det bare å komme med sannheter. Elsker folk som sier hva de mener, og hva de føler...rett ut...uansett hvor gale det er.

Har tatt meg noen pils nå, derfor lettere å komme med ting man har på hjertet. ler....

En ting er ivertfall sikkert, det er deilig å bare synge ut et eller annet man gnager på.

Dette ble kanskje litt rotete, men det driter jeg i:) hehe

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er alltid noen som insisterer på at de er 100% trygg i forholdet sitt. Derfor er de aldri sjalu. Derfor kan de gå på med krum nakke når problemene tårner seg opp, istedet for å flykte hals over hode og inn i en ny favn.

 

Hva er egentlig oppskriften?

HVordan blir man 100% trygg?

Hvordan kan man være sikker på at man ikke plutselig en dag forelsker seg i en annen?

 

[Anonym bruker]

det er et valg man tar

[aroma]

Hei! Trodde ikke noen ville kommentere innlegget mitt:) Ja, hvordan blir man 100% trygg. Det vil man jo kanskje aldri bli. Jeg har jo ingen garantier for at mannen min ikke forlater meg en vakker dag. Alt kan jo skje. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg tillater meg ikke å forelske meg i andre. Jeg tenker ikke over det engang.

Kanskje det har med at jeg ikke forelsker meg så lett.

 

Det er litt rart, for jeg har visst hvem min mann var i flere år før vi kom sammen fordi vi har sønner som gikk i samme klasse. Har alltid syns han er pen og sjarmerende, men har ikke vært forelsket i han før. Men etter jeg ble alene, bare falt jeg som en flue for han.

Og, ja jeg måtte kjempe litt for å få han.

 

Man kan igrunnen ikke være helt sikker på at man aldri forelsker seg i en annen. I løpet av de 13 årene jeg var sammen med min tidligere avdøde mann, må jeg innrømme at jeg forelsket meg EN gang. Det plaget meg en stund, men gikk over etter en tid.

Rett etter jeg kom sammen med min nåværende mann, traff vi på han jeg engang var forelsket i på en festival. Jeg kjente at der var noen følelser der, men jeg tillot meg ikke å forelske meg igjen. Vi satt å pratet etter min mann var lagt også sammen med en annen. (vi låg på hotell) Han jeg var forelsket i, gjorde tydelige bemerkninger på at han var interressert i meg. Det værste av alt er at han døde av kreft et halvt år etter dette, så nå er han borte.

 

Du sier at de som er 100% trygg i forholdet aldri er sjalu. Jeg er ivertfall sjalu, men er usikker på hvor mye. Men jeg er ikke sjalu direkte på andre damer, men heller situasjonsbetinget som f. eks at han har barn med en annen, det gjør noe vondt. Når han går sammen med eksen på noe med ungene, da stikker det også litt. Når ungene hans gir utrykk for at de ønsker foreldrene på noe, og jeg føler meg tilsidesatt, ja da gjør det vondt. Men det er jo naturlig for dem selvfølgelig, og helt normalt, men vondt gjør det lell.

Men jeg vet selv at jeg ikke kan tillate meg det, og at det er mange som blir utskjellt når de nevner slikt.

Jeg går hverken med krum nakke eller flykter inn i en annens favn når problemene tårner seg opp. Her krangler vi, diskuterer, prater osv. Noen ganger er vi enig, andre ganger ikke.

En ting er ivertfall sikkert. Man må være flink til å prate om vanskelige ting, bare komme med det uansett.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei, ingen ville kommentere innlegget ditt, derfor gjorde du det selv!

Patetisk...

[aroma]

eh..hadde ikke skrevet noe mer jeg hadde det ikke vært for hun som lurte på et par ting. Trodde du det var meg selv som anonym eller?

Og det er frivillig å lese. Dumt å komme med slike "aggete" slengbemerkninger, ikke pent.

[aroma]

Jeg ser jo det at jeg forteller kanskje litt for mye om meg selv og min egen situasjon, men det er det mange andre som også gjør. Synest det er greit nok, og det er alltid greit å få noen kommentarer eller andre ting hvis noen gidder, men det er ikke nødvendig. Og det er frivillig å lese:) Og samtidig er det kanskje andre som kjenner seg igjen eller har opplevd lignende ting.

[Anonym bruker]

jeg kommenterte, men akter meg ikke ut fra anonym skjulestedet mitt av den grunn.

[Anonym bruker]

Det var jeg som kommenterte innlegget til aroma.

 

Kjenner meg igjen i det aroma skriver om å kjenne seg tilsidesatt, om situasjonsbetinget sjalusi.

 

Jeg prøver å finne teknikker for å komme over dette, leser bøker og artikler om temaet, leser sidene her inne...

 

Så gjør jeg jo mine egne erfaringer også. Bl.a. synes jeg det er lettere når jeg er involvert så mye som mulig i stebarna. Men det har en bismak. Vil jo ikke være klengete/påtrengende.

 

Jeg synes også det er lettere når mannen min viser sin kjærlighet til meg åpenlyst - for hele verden - Da føler jeg meg grenseløst elsket og det er liksom ikke noe problem med sjalusi lengre...

 

Og -selv om det kanskje ikke bør nevnes - men etter god og deilig sex tåler jeg alt, he he:)

[Pippi36]

Hei Aroma

Selv om man er aldrig så mye glad i en partner kan det vel skje at man "sklir ut litt" dersom man er i den rette (eller feile situasjonen).

Litt flørting og kanskje noe tafsing skjer vel av og til uten de helt store konsekvenser. Og det er vel ikke alt ektefellen trenger å få vite så lenge man har noenlunde god samvittighet. Dessuten er det deilig å få litt oppmerksomhet fra menn noen ganger. Har vært farlig nær noen ganger og kansje gått litt over streken også men pytt...man lever kun en gang.

 

Det høres ut som du er litt "skinnhellig".. Har du aldrig gått litt lenger enn bare litt prating?....Jeg mener at slik som du forteller det at endel følelser var tilstede (på den festivalen etc) så kan man vel tillate seg litt

"utenom kos" *S*. Uten at det trenger å ødelegge forholdet. Du sier du kun har vært forelelsket på si bare en gang og da bare "små forelsket". Det syns jeg er utrolig etter det jeg tolker som så mange år. Har du aldrig gått litt lenger enn bare prating? De fleste går vel litt lenger og "koser seg" men du har vel kontroll på alt høres det ut som*S*

 

 

 

 

 

[aroma]

Hei Pippi. Jeg måtte le litt når du du nevnte ordet skinnhellig. Og jeg forstår godt at du nevner det. Kanskje jeg er det av og til, vet ikke. Tror faktisk det er mange av dem rundt omkring. Jo, jeg har kanskje sklidd ut litt, men ikke vært direkte forelsket, det har bare vært "flørting", men det kan jo være så mangt. Har ikke vært utro da.

Når man er forelsket, skjer jo noe helt spesielt med oss. Man får det jo ikke ut av hodet sant?

HVa mener du med at du har vært farlig nær noen ganger? Litt spent på hva du ser på som farlig nær. Vill klining, eller berøring på forbudte steder eller? Er det følelser med her, eller rett og slett bare for spenning og moro?

Visst er det gøy å få oppmerksomhet fra andre menn. Men det kan bli ubehagelig hvis det blir litt for mye av det gode.

Det var en gang jeg og en venninne chattet med en fyr. Vi satt der med hver sin pils og moret oss. Og da mener jeg at jeg gikk over streken. Det endte med at fyren viste oss både det ene og andre, vil ikke gå i detaljer, men du kan jo bare tenke deg det selv. Etter at vi selvfølgelig lokket han til å gjøre det. Eg hadde så dårlig samvittighet etterpå både for den stakkars fyren som jeg føler ble lurt av oss, og min mann selvfølgelig. Jeg gikk hen å sa det til min mann, og han nevner den episoden innimellom hvis vi krangler. Sukk...kanskje jeg ikke skulle sagt noe. Det var jo ingen følelser involvert her. Vi hadde det bare gøy.Vi lo og dummet oss.

Syns så forbasket synd i han fyren siden han ønsket jo selvfølgelig at vi skulle vise han litt av hverdt, som vi ikke gjorde. Vel, jo han fikk et glimt av puppene mine, men det var bare for min egen samvittighets skyld. Ønsket det jo ikke. Tror ikke jeg nevnte akkurat det for min mann, han hadde sikkert blitt kjempesur. Og sjansen for at han leser dette er ganske stor fordi jeg tror han vet nicket mitt her inne. Gjett om jeg angrer, men det for så være, det var jo bare et glimt av noe man ser overalt likevel. Og hvis min mann leser dette (i smug) Vil jeg bare si til han at jeg elsker deg, og bare deg, og at jeg aldri mer skal gjøre noe sånt tull.