Aldri vert så fortvilet.....

[strekkmerketrollet]

Kjenner jeg begynner å bli deprimert av hele greia... Går bare i mon egen lille tenke boble liksom..

 

Saken er denne; Fra første dag av så har det vert problemer med amminga. Har aldri hatt et "koselig" amme måltid... bare smerte helvete...

Det startet med store sår på bryst vortene som blødde noe sinnsykt... somme måltid tror jeg at hun fikk i seg mer blod en melk... Etter ca 3 uker med dette, satte det seg sopp i dem også.. Og nå har jeg i tillegg sånn krampe i blod årene i bryst vortene! AU!

 

Så jeg sitter med; sår, sopp, og "krampe". Jenta mi er 7 uker..

Har også altfor lite melk og må gi tillegg ca 2-4ganger for dag.

 

Legen råder meg til å slutte med amminga, MEN helsesøstera vår mener at en SKAL amme for en hver pris......

Selv er jeg MEGET i tvil... Vet ikke om jeg holder ut denne smerten lenger og kjenner jeg begynner å bli deprimert,, klarer ikke å kose meg heller.. Føler hele min energi går til å grue meg til neste måltid...

Samtidig har jo jeg kjempe lysst til å amme... Vil ikke miste den "kontakten"... (selv om jeg gråter under de fleste måltidene)

Har prøvd de fleste råd.. salver o.l, ammete og varme/kulde for "krampene".

Vet mannen min støtter meg 110% uansett hva jeg finner ut...

 

Har vert hos ammehjelpen.. hun sa at jeg egentli bare måtte bestemme selv hva jeg ville.. Men at hun godt kunne forstå viss jeg følte at jeg ikke orket mere amming...

 

JEG ER SÅNN I TVIL!! KAN NOEN HJELPE MEG?

Viss jeg gir opp nå... har jeg gitt opp for tidlig???

 

[Mamma til tre]

Så flink du er! Eg hadde aldri holdt ut så lenge med smerter.. Skjønner veldig godt om du vil gi deg med amminga.

Kva med å pumpe ut morsmelk då? Og kanskje prøve å tilby puppen seinare ein gong ?

Eg synest ikkje du kan forsette på denne måten iallfall. Ammestunda skal vere kos for mor og barn, men når det ikkje er det meiner eg at det burde gå an å gi seg på heile greia! Håper at helsesøstra respekterer di meining om du velger å gi deg, du skal jo ha det bra du òg.

 

Sjølv så ammer eg ikkje, men pumper ut mm til alle måltid sidan han har vansker for å ta tak på puppen. Eg ga meg med amminga etter ei veke pga dette (vi gråt jo begge til kvart måltid fordi han aldri fekk godt tak og gjekk berre nedover i vekt).

Sjøv om eg ikkje får den samme kontakten med han, som med dei to eldste (som eg amma)- så koser vi jo oss mykje likevel (meir enn vi gjorde med skrikete stunder der eg prøvde å amme)

Og om du velger å gi han mme, så er det mange som har gjort d et før deg.

 

[strekkmerketrollet]

Hei. Har drevet å pumpet en del når jeg har vert veldig sliten av smertene. Det hjelper litt. Får det ikke til med hånd pumpe, så jeg har leid en hos ammehjelpen.. (har hatt den i snart 6 uker... 15kr døgnet.. så dette begynner å bli dyrt.........)

men det tar ikke bort smertene av soppen og "krampene"..

 

blir litt skuffet over helsesøstera... er det bare slik de er her på sunnmøre? huff...

 

tusen takk for svaret:)

[oktopus]

Jeg synest at når ammehjelperen sier at du får velge selv hva du vil gjøre, er det som hun skulle sagt: SLUTT! Jeg tror ammehjelpere skjelden og aldri råder noen til å slutte. Kanskje det er på tide at datteren din får en mor som tenker på annet enn amming. Kanskje det er på tide at du også får en ny hverdag? Med tid til å kose deg med vesla?

 

Jeg synest at du har vært kjempeflink. Tenk på at dattera di har fått i seg mange viktige dråper allerede!

 

Nei, det er ikke bare på sunnmøre det finnes slike helsesøstre. De gjør det nok i beste mening....

[Gjest]

Gjør det du føler for selv. Har også på følelsen at helsesøstrene + de på barselavdelingene tror at barna ikke kan vokse opp på mme. det er bare tull. Kanskje du får det bedre da...også samværet med den lille.

Jeg fikk gutten min for snart 11 år siden. den gang synes jeg det var nederlag å slutte amminga da han var 8 uker. Denne gangen ( har ei jente på 4 uker) kommer jeg til å ta det som det kommer....klarer jeg det ikke så klarer jeg det ikke. Det blir mennesker av de som får mme også. Dette har jeg sagt fra dag 1 på helestasjonen for å slippe mas, og dte hjelper faktisk.

Lykke til.... håper brystene dine snart bli bra. Får vondt av deg når jeg lesre innlegget ditt.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Å, jeg kjenner meg igjen! Helsesøstre har en tendens til å si dette, men du skal kjenne selv hva som er riktig for deg å gjøre! Når legen råder deg til å slutte og ammehjelp sier du får bestemme selv, ville iallefall jeg sterkt vurdert å slutte..

 

Jeg amma selv med sår og sopp i 3 mnd, og vet hvor jævlig det er.. Jeg ga meg til slutt, etter å ha prøvd alt!

 

Lykke til uansett hva du velger!

[Mamma til tre]

Får du ikkje låne pumpe på helsestasjonen? Eg har fått låne ei handpumpe og ei elektrisk der, betalte berre for eit sett med flaske og pumpedelen (150 kr) som høyrte til den elektriske.

Men no har eg tenk å kjøpe mi eiga elektriske pumpe.. ei som er lettare å ta med seg rundt omkring og kanskje meir stillegåande..

[r r r]

At du har holdt ut så lenge er helt utrolig! Du kan klappe deg selv på skulderen og si at du har gjort det du kunne. Og så slappe av og kose deg med babyen i armkroken mens hun koser seg med flaska! Dette at bare ammingen er det som gir kos og kontakt stemmer jo ikke!!

 

Jeg forstår at du har lyst å amme og at du kanskje tenker at du ikke har gjort nok. Men, tro meg, den følelsen har du nesten uansett når og av hvilken grunn du slutter og amme. Jeg har akkurat sluttet nå etter 9 mnd (med sopp frem og tilbake i 5 av dem) og jeg sliter med akkurat de samme tankene om ammingen. Jeg blir sint på meg selv jeg da. For jeg vet jo at det beste for oss var å begynne med flasken!

 

Og sett pris på at mannen din støtter deg! Tenk på hvordan han kommer til å kose seg når han får lov til å slippe til med matingen!

 

Lykke til med tiden fremover!

[r r r]

Forresten - hvis du vil forsøke med ammingen en stund til så må du få hjelp for soppen! Søk i forumet her på "trøske" så finner du mange tips og råd til hva du må gjøre - og for all del: gå til legen med det - kjærringrådene tar det ikke alene men kan være fine å bruke i tillegg!

 

Det står også om de krampene du har - heter "vasospasmer".

 

Og igjen: lykke til!

[strekkmerketrollet]

lånte på helsestasjonen først, der måtte jeg bet 5kr døgnet pluss de 150kr for den delen. Men så virka den ikke sjikkelig....

Har du peiling på en internett side som selger el.pumper?

[strekkmerketrollet]

Tusen takk for svar!! Godt å få forståelse!! Vi går på kur for sopp, men det har ikke hjulpet enda.. Vet at det kan ta en stund..

 

Var faktisk ikke forberedt på så mye "tull" med denne ammingen!

 

Tusen takk for oppmuntrendes ord, jenter;D

[mar77]

Skulle tro det var jeg som skrev dette innlegget. Er i ganske samme situasjon som deg. Har sopp + 2 brysbetennelser bak meg.

Men hvilken kur har du prøvd?

Her prøvde jeg mycostatin både til meg selv og lillemann (han har ikke tegn til sopp) først i 10 dager, men gikk deretter over på behandling med fluconazol tabletter (samme som diflucan). Har nå stått på disse (100 mg) i 4 uker. Er fortsatt ikke helt bra, så nå skal jeg prøve 2 uker med en dose på 200 mg.

Jeg har henvendt meg til norsk kompetansesenter for amming når jeg har behøvd råd. Her inne fant jeg også link til følgende nettsted: http://www.arnett.no/relisweb/Disclaimer.ASP

 

Søk på flucanazol/diflucan og velg av for "Amming", så får du masse informasjon du kan gi legen din om han er i tvil om riktig behandling.

Håper det løser seg for deg. Virkelig!

[strekkmerketrollet]

TUSEN TAKK! Skal sjekke ut siden.

 

Har bare fått DAKTACORT enda.. har brukt den i snart 3 uker. Jenta mi har ingen tegn til sopp..

 

Har du vert på tanken å slutte? Hvor gammel er barnet ditt?

[Blomsterbarn]

Daktakort hjelper ikke mot harde soppangrep(snakker av erfaring). Få Mykostatin-kur til deg og barnet av legen så fort som mulig (nå i påskeuka). Det er veldig viktig at barnet blir behandlet selv om det ikkehar tegn til sopp i munnen. Synes det er leit at ammehjelp og andre råder deg til å slutte å amme uten at du har fått tilbud om effektiv behandling mot sopp i forkant. Det kan hende du vil oppleve at ammingen går litt greiere dersom du får kontroll over soppen.Dersom Mykostatin heller ikke hjelper, så kan du gå videre med tablett-kur. (du finner en del info om dette her på forumet dersom du søker på sopp/trøske). Jeg vet hva du går gjennom og forstår godt at du ikke orker å fortsette med ammingen. Du har gjort en kjempejobb som har holdt ut så lenge. Sender deg en liten trøsteklem

[lukastar]

Hei du, som jeg kjenner meg igjen! Jeg har to barn, og begge gangene har ammingen vært et mareritt. Jeg startet med blødende sår og infeksjon (har du forresten tatt en melkeprøve/bakterieprøve så du vet du ikke har noe slikt? - Da må du på en antibiotikakur), fikk sopp og så vasospasmer (selv om disse ikke var vonde for meg i forhold til det jeg hadde vært igjennom). Begge gangene løsnet det da barna var litt over 3 måneder.. Jeg var deprimert, sliten, lei og det gikk utover forholdet spesielt til eldstemann, da jeg var totalt uforberedt på at noe slikt kunne skje.. Jeg trodde amming var mat, og that's it. Så feil kan man ta.

 

Det er bare du som skal bestemme hva du vil gjøre. Amming er i første rekke mating av barnet ditt, og det finnes utmerkede alternativer. Jeg holdt ut først og fremst fordi det er så praktisk og greit når det først fungerer, og fordi det selvfølgelig er sunt for barnet. Men tro meg, det er det siste barnet jeg har ammet! Får jeg et til orker jeg ikke noe slikt igjen. Det vil nok løse seg for deg før eller siden, spørsmålet er om du orker å holde ut. Husk også på at om du gir deg, er de første ukene de viktigste, og jenta har fått mm i hele 7 uker.

 

Du har fått så mange gode råd allerede, så ville bare støtte deg litt mentalt. Her inne er det MANGE som har slitt, og for mange har det også ordnet seg til slutt, men det har kostet. Skriv et lite innlegg på "flaskemelk" da vel, og hør hva slags erfaringer disse jentene har gjort seg, det er mange av dem, og de opplever at barna deres er både friske og herlige, tror jeg.

 

Lykke til!

[Halloween-mamma]

Hei,

 

jeg også hadde det fryktelig vondt i en periode, med sopp og sår og infeksjon!! Fikk soppkur, antibiotika (for infeksjon) og det gikk bra til slutt!

 

Vil bare si at du absolutt ikke skal bekymre deg for melkemengde nå mens du strever for å bli smertefri, for du kan alltid øke melken igjen når du er klar for det!

 

Og ellers vil jeg også gjerne gi deg mental støtte, og uansett hvordan det ender så har du allerede gjort en kjempejobb!!

 

Lykke til!

 

[ForumMamma]

Hei!

Vil bare si at jeg føler med deg. Du er kjempetøff! Har selv slitt med amminga. Har gått opp og ned (mye ned føler jeg) i snart 6 mnd, men holder fortsatt på.. Jeg tenker litt det samme som deg. Er det verdt det? Likevel fortsetter jeg nok en stund til.. Men har lovd meg selv at dersom det går ut over babyen så må jeg slutte. Dette må du også tenke på. Er ikke bra for babyen å ha ei mor uten krefter til noe annet enn amming. Prøv de gode rådene du har fått over her (soppkur og bakterieprøve mm) og se hvordan det går før du bestemmer deg. Jeg ønsker deg kjempe lykke til og håper det går bra (uansett hva du finner ut du vil gjøre).

[Anonym bruker]

Dette kunne vært om meg. Jeg slet slik selv. 3 ganger brystbetennelse, feber, frysninger, blødende brystvorter, sår som ikke grodde. En baby som vred seg bort fra de ekle brystvortene, melken var rosa, ikke gulig/hvit. Jeg holdt ut i 12 uker, etter det ble det kun

mme. Med andremann var det akkurat likt, men da sluttet jeg etter 16 dager. Dette kunne ikke fortsette. Jeg grudde meg til hver amming, bannet og grein mens han spiste. Jeg var aldri i form, følte meg alltid syk. Bestemte av meg selv at jeg ville slutte med amming pga helsa.

Jeg ble raskt bedre og kunne endelig kose meg som nybakt mamma.

Var jeg deg ville jeg sluttet. Du har vært kjempeflink. Klem

[Anonym bruker]

Dytter denne...