Dette er et lite rop om hjelp...

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 5 år nå,og jeg er gravid i 28 uke med vår første.Jeg har ikke hatt sexlyst i det hele tatt i svangerskapet.Det har kun skjedd noe 2 ganger på disse 28 ukene,og det er ikke mye å skryte av akkurat.I begynnelsen var det mest fordi vi var redd for å gjøre noe "galt" fordi vi har mistet en gang før, ganske sent i svangerskapet.Men nå har det blitt sånn at det har blitt vanskelig å klare det/vanskelig å vise at jeg har lyst.Han prøver seg ikke mye,men litt nesten hver kveld.Jeg må få si at jeg har verdens snilleste samboer og han er enormt forståelsesfull.Jeg har forklart at lysten er borte pga graviditeten,så han vet hvorfor.Det er ikke noe i veien med den når jeg ikke er gravid.Er det noen som har noen tips/råd til hvordan vi kan finne tilbake til hverandre på litt andre måter enn den vanlige i senga liksom?Eller ble dette litt rotete?Håper noen skjønner hva jeg mener..På forhånd tusen takk:)

[Anonym bruker]

Dytter litt jeg..

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener.

Det er mye fokus på det å ha sex for enhver pris. Årsaken til at alle rådgivere innen helse og psykologi tenker i de baner er nok at det kan skape problemer i parforholdet om en ikke har sex. Med en mann som er utslitt, ingen ungdom lenger, og dessuten ikke synes det er så erotisk med mage i snart uke 30, er jeg ofte lei meg, fordi jeg har hatt en del lyst. Men i det siste har jeg vært uvel, kvalm, føler meg rimelig sprekkferdig og tung, og har masse kynnere. Så det er greit akkurat nå.

 

Jeg tror ikke det er enklere for oss kvinner å ha sex når vi ikke føler for det, rent følelsesmessig tror jeg det kan bli helt feil. For menn blir det jo fysisk umulig så klart. Så jeg er egentlig litt sint og irritert over dette maset med å snakke om det og snakke om det, og så liksom løse det, og så har en sex slik at begge blir glade og fornøyde. Så lenge din samboer ike går fra forstanden, og dere kan være åpne om dette, da skulle det jo være mulig å komme gjennom denne perioden uten for at noe kan bli galt sent i svangerskapet. Hadde selv en liten blødning etter sex (etter flere uker siden forrige gang), og ble veldig redd og endte opp på fødeavdelingen. Det gikk bra.

 

Jeg større behov for sex en mannen, og da har det vært veldig vondt å lese slike innlegg som "Hva er galt, vi pleide å ha sex 15 ganger i uken, nå har vi det bare 5 ganger". Men når jeg ser meg omkring i virkeligheten og på de jeg kjenner, så er ikke slikt noe på noen måte realistisk.-- Ikke den virkelighet de virkelige mennesker som er omkring meg gir uttrykk for.

Har også lurt på hvordan en kan oppleve samme nærhet som den en erfarer i senga, men har liksom ikke kommet til noe lur løsning. Er i tillegg redd for at vårt sexliv bare skal dabbe av etter fødselen, for har opplevd det tidligere. Men en kan jo bare ta en dag av gangen egentlig.

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener.

Det er mye fokus på det å ha sex for enhver pris. Årsaken til at alle rådgivere innen helse og psykologi tenker i de baner er nok at det kan skape problemer i parforholdet om en ikke har sex. Med en mann som er utslitt, ingen ungdom lenger, og dessuten ikke synes det er så erotisk med mage i snart uke 30, er jeg ofte lei meg, fordi jeg har hatt en del lyst. Men i det siste har jeg vært uvel, kvalm, føler meg rimelig sprekkferdig og tung, og har masse kynnere. Så det er greit akkurat nå.

 

Jeg tror ikke det er enklere for oss kvinner å ha sex når vi ikke føler for det, rent følelsesmessig tror jeg det kan bli helt feil. For menn blir det jo fysisk umulig så klart. Så jeg er egentlig litt sint og irritert over dette maset med å snakke om det og snakke om det, og så liksom løse det, og så har en sex slik at begge blir glade og fornøyde. Så lenge din samboer ike går fra forstanden, og dere kan være åpne om dette, da skulle det jo være mulig å komme gjennom denne perioden uten for mye konflikt. Skjønner også din engstelse for at noe kan bli galt sent i svangerskapet. Hadde selv en liten blødning etter sex (etter flere uker siden forrige gang), og ble veldig redd og endte opp på fødeavdelingen. Det gikk bra.

 

Jeg større behov for sex en mannen, og da har det vært veldig vondt å lese slike innlegg som "Hva er galt, vi pleide å ha sex 15 ganger i uken, nå har vi det bare 5 ganger". Men når jeg ser meg omkring i virkeligheten og på de jeg kjenner, så er ikke slikt noe på noen måte realistisk.-- Ikke den virkelighet de virkelige mennesker som er omkring meg gir uttrykk for.

Har også lurt på hvordan en kan oppleve samme nærhet som den en erfarer i senga, men har liksom ikke kommet til noe lur løsning. Er i tillegg redd for at vårt sexliv bare skal dabbe av etter fødselen, for har opplevd det tidligere. Men en kan jo bare ta en dag av gangen egentlig.

Anonym

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for et veldig godt svar.Jeg fikk samboer til å lese dette,og det gjorde ting litt bedre.Ikke det at vi er på vei til senga akkurat,men han forsto om mulig enda mer nå.Du skriver veldig bra,og jeg er helt enig med deg.Virkeligheten er ikke sånn at man har sex så ofte som noen skal ha det til.Det har jeg verken overskudd eller lyst til for min del,men å finne den gyldne middelveien,hadde jo vært fint..Som du sier,vi får ta en dag av gangen,men det er godt å se at noen er på bølgelengde med meg og ser virkeligheten for det den er.Jeg vil at forholdet skal vare livet ut,og da må man ha en viss balanse på det meste,også når det gjelder sex.Takk nok en gang.Dette var en stor hjelp for meg:)